Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m (→De første årene: nå skal navnet være rett skrivi. Vanskelig det her :P) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J») |
||
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 4: | Linje 4: | ||
==Situasjonen før grunnleggelsen== | ==Situasjonen før grunnleggelsen== | ||
I [[ | I [[1891]] bodde det ifølge [[Folketellingen 1891|folketellinga]] 136 jøder i [[Oslo|Christiania]]. Jøder hadde lenge vært utestengt fra Norge, og først i [[1851]] ble den såkalte [[jødeparagrafen]] i [[Grunnloven]] oppheva. De fikk allikevel ikke lov til å organisere seg, bare kristne trossamfunn var omfattet av [[dissenterloven]]. Jødene i Norge samlet seg derfor i private hjem, og gjorde sitt beste for å overholde sine religiøse plikter. Gudstjenester klarte man bare en sjelden gang å holde, og [[kosher]]kjøtt ble besørget privat når det var mulighet for det. Man arrangerte så langt det var mulig undervisning i religion og hebraisk for barna, men det fantes ingen fast lærer. En del sendte barna til utlandet for å forberede dem til [[bar mitzva]]. | ||
En ting jødene i Oslo tidlig hadde sørget for var en gravlund. 670 m² på [[Sofienberg gravlund]] hadde blitt kjøpt inn «til evig eie for israelittiske trosbekjendere» i [[1869]]. Først i [[1885]] ble den tatt i bruk. | En ting jødene i Oslo tidlig hadde sørget for var en gravlund. 670 m² på [[Sofienberg gravlund]] hadde blitt kjøpt inn «til evig eie for israelittiske trosbekjendere» i [[1869]]. Først i [[1885]] ble den tatt i bruk. | ||
==Grunnleggelsen== | ==Grunnleggelsen== | ||
Linje 14: | Linje 14: | ||
==De første årene== | ==De første årene== | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
I de første årene ble gudstjenester holdt i forskjellige lokaler som var egnet. Det første stedet var [[Mariboes gate]] 10, i området hvor de fleste av jødene bodde. Veksten i antall førte til at man måtte finne andre lokaler. I [[1897]] fikk menigheten inventaret fra en nedlagt [[synagoge]] i Horsens, og dette ble installert i en bygning i [[ | I de første årene ble gudstjenester holdt i forskjellige lokaler som var egnet. Det første stedet var [[Mariboes gate]] 10, i området hvor de fleste av jødene bodde. Veksten i antall førte til at man måtte finne andre lokaler. I [[1897]] fikk menigheten inventaret fra en nedlagt [[synagoge]] i Horsens, og dette ble installert i en bygning i [[Osterhaus’ gate]]. Året etter ble dr. [[Mayer Aschkanaze]] fra Elsass-Lothringen ansatt som rabbiner. Han virket i DMT til [[1901]], og grunnla så sin egen menighet, [[Adath Jeschurun]], i Kristiania. I løpet av årene fra 1900 til 1910 var det fire jødiske menigheter i Oslo, men DMT var den eneste som overlevde.</onlyinclude> | ||
Fra 1903 til 1917 var det også en [[synagogen i Østre Elvebakke|synagoge i Østre Elvebakke]]. | |||
==Jødisk innvandring== | ==Jødisk innvandring== | ||
Linje 20: | Linje 22: | ||
I perioden 1900–1920 ble antall jøder i Kristiania nesten tredoblet, fra 343 til 852 personer. Hovedårsaken til dette var jødeforfølgelser andre steder i Europa. Dermed var det behov for en større gravlund, og for å opprette en hjelpeorganisasjon som kunne bistå fattige flyktninger som kom til landet. | I perioden 1900–1920 ble antall jøder i Kristiania nesten tredoblet, fra 343 til 852 personer. Hovedårsaken til dette var jødeforfølgelser andre steder i Europa. Dermed var det behov for en større gravlund, og for å opprette en hjelpeorganisasjon som kunne bistå fattige flyktninger som kom til landet. | ||
En konsekvens av innflyttingen var at [[Den israelittiske menighet]] (DIM) ble grunnlagt i [[1917]]. Dermed var det igjen flere jødiske menigheter i Oslo. DIM bygde en synagoge i [[Calmeyergata]] i [[1921]], og eksisterte som egen menighet fram til [[1939]] da den ble slått sammen med DMT. DIM var preget av østeuropeiske tradisjoner som flyktningene hadde tatt med seg til Norge. Synagogen i Calmeyersgate ble skjendet av den tyske okkupasjonsmakten, og ble ikke tatt i bruk som synagoge igjen etter krigen. | En konsekvens av innflyttingen var at [[Den israelittiske menighet]] (DIM) ble grunnlagt i [[1917]]. Dermed var det igjen flere jødiske menigheter i Oslo. DIM bygde en synagoge i [[Calmeyers gate|Calmeyergata]] i [[1921]], og eksisterte som egen menighet fram til [[1939]] da den ble slått sammen med DMT. DIM var preget av østeuropeiske tradisjoner som flyktningene hadde tatt med seg til Norge. Synagogen i Calmeyersgate ble skjendet av den tyske okkupasjonsmakten, og ble ikke tatt i bruk som synagoge igjen etter krigen. | ||
Samtidig som DIM ble grunnlagt hadde behovet for en skikkelig synagoge blitt helt akutt for DMT. De hadde lokaler i [[Østre Elvebakke]] 4, men der skulle kommunen bygge om, så menigheten måtte ut. De fleste av jødene var handelsmenn eller flyktninger, som ikke hadde store summer til rådighet. De mer velstående i menigheten tok på seg ansvaret og ga store beløp, ofte i form av legater til minne av avdøde slektninger. I 1917 ga I.H. Feinsilber en tomt i [[Bergstien]] (i 1917 med adresse [[Geitmyrstien]]), og i [[1918]] ble grunnsteinen til | Samtidig som DIM ble grunnlagt hadde behovet for en skikkelig synagoge blitt helt akutt for DMT. De hadde lokaler i [[Østre Elvebakke]] 4, men der skulle kommunen bygge om, så menigheten måtte ut. De fleste av jødene var handelsmenn eller flyktninger, som ikke hadde store summer til rådighet. De mer velstående i menigheten tok på seg ansvaret og ga store beløp, ofte i form av legater til minne av avdøde slektninger. I 1917 ga I.H. Feinsilber en tomt i [[Bergstien]] (i 1917 med adresse [[Geitmyrstien]]), og i [[1918]] ble grunnsteinen til [[Synagogen i Bergstien|en ny synagoge]] lagt ned. Den sto klar til feiringen av [[chanukka]] i desember [[1919]], og ble formelt innvia [[21. mai]] [[1920]] av rabbiner [[Marcus Melchior]]. | ||
==Mellomkrigstida== | ==Mellomkrigstida== | ||
Linje 48: | Linje 50: | ||
For midler som ble utbetalt som erstatning for beslaglagte jødiske eiendommer og for innsamlede gaver fra norske jøder kunne man bygge [[Bergstien Samfunnshus]] ved siden av synagogen. DMT holder til der, og det drives en rekke aktiviteter for menigheten i bygningen. | For midler som ble utbetalt som erstatning for beslaglagte jødiske eiendommer og for innsamlede gaver fra norske jøder kunne man bygge [[Bergstien Samfunnshus]] ved siden av synagogen. DMT holder til der, og det drives en rekke aktiviteter for menigheten i bygningen. | ||
== | ==Kilder== | ||
* [http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/ Jøder i Norge] på DMT Oslos hjemmeside | * [http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/ Jøder i Norge] på DMT Oslos hjemmeside | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Linje 58: | Linje 61: | ||
{{DEFAULTSORT:Mosaiske trossamfund, Oslo}} | {{DEFAULTSORT:Mosaiske trossamfund, Oslo}} | ||
[[Kategori:Det mosaiske trossamfunn| Oslo]] | [[Kategori:Det mosaiske trossamfunn| Oslo]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Jødisk religion]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1892]] | [[Kategori:Etableringer i 1892]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |