Det mosaiske trossamfund i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

I [[1890]] bodde det ifølge [[Folketellingen 1890|folketellinga]] 136 jøder i [[Oslo|Christiania]]. Jøder hadde lenge vært utestengt fra Norge, og først i [[1851]] ble den såkalte [[jødeparagrafen]] i [[Grunnloven]] oppheva. De fikk allikevel ikke lov til å organisere seg, bare kristne trossamfunn var omfattet av [[dissenterloven]]. Jødene i Norge samlet seg derfor i private hjem, og gjorde sitt beste for å overholde sine religiøse plikter. Gudstjenester klarte man bare en sjelden gang å holde, og [[kosher]]kjøtt ble besørget privat når det var mulighet for det. Man arrangerte så langt det var mulig undervisning i religion og hebraisk for barna, men det fantes ingen fast lærer. En del sendte barna til utlandet for å forberede dem til [[bar mitzva]].  

En ting jødene i Oslo tidlig hadde sørget for var en gravlund. 670 m² på [[Sofienberg gravlund]] hadde blitt kjøpt inn «til evig eie for israelittiske trosbekjendere» i [[1869]]. Først i [[1885]] ble den tatt i bruk.