lokalhistoriewiki.no

Det musicalske Lyceum: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Det musicalske Lyceum (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:43

6 481 byte lagt til ,  8. mai 2023
ingen redigeringsforklaring
m (lenke)
Ingen redigeringsforklaring
 
(53 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Det musicalske Lyceum]]''' var en musikkforening som ble opprettet i [[Christiania]] i 1810 og varte frem til rundt 1838.
'''[[Det musicalske Lyceum]]''' var en musikkforening som ble opprettet i [[Christiania]] i 1810 og eksisterte frem til rundt 1838. Det regnes som Christianias første faste musikkselskap.


Lyceet bygget på ideen om at det skulle være ''"et Selskab oprettet til Musikens Fremme, og til at soutinere uformuende og overhodet duelige Artister."''
Lyceet bygget på ideen om at det skulle være "et Selskab oprettet til Musikens Fremme, og til at soutinere uformuende og overhodet duelige Artister."


Noen av initiativtagerne til Lyceet var embetsmannen [[Hans Hagerup Falbe]], kjøpmannen og komponisten [[Lars Møller Ibsen (1786-1846)|Lars Møller Ibsen]] og forretningsmannen [[Paul Thrane (1751–1830)|Paul Thrane]].
Noen av initiativtagerne til Lyceet var embetsmannen [[Hans Hagerup Falbe]], kjøpmannen og komponisten [[Lars Møller Ibsen (1786-1846)|Lars Møller Ibsen]] og forretningsmannen [[Paul Thrane (1751–1830)|Paul Thrane]]. Stadsmusikant [[Fredrik Christian Groth]] ble Lyceets første leder. Senere tok [[Waldemar Thrane (1790–1828)|Waldemar Thrane]] over som "orchester-anfører", etter et studieopphold i København.


[[Fil:Grændsehaven før 1890.pg.jpg|miniatyr|Grændsehaven, som lå i Akersgata 38.]]
Thrane-familien hadde over en periode før Lyceets oppstart arrangert huskonserter hver lørdag i hjemmet sitt i Storgata. Paul Thranes barn kunne spille forskjellige instrumenter, og de dannet sitt eget lille orkester, som skal ha inspirert til dannelsen av Lyceet.<ref>Boye, Else: {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Paul_Thrane|Paul Thrane}}. Hentet 6. april 2021.</ref>


Navnet ''Det musikalske Lyceum'' dukker for første gang opp i en annonse i avisen [[Christiania Intelligentssedler]] den 2. oktober 1810:
{{thumb|Grændsehaven før 1890.pg.jpg|Grændsehaven, som lå i Akersgata 38.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
 
Navnet "Det musikalske Lyceum" dukker for første gang opp i en annonse i avisen [[Christiania Intelligentssedler]] den 2. oktober 1810:


{{Sitat|''Til bedste for det nyopprettetde musikalske Lyceum opfører Samme en Instrumental- og Vokal-Concert (hvis Indhold nærmere skal blive bekjendtgjort) paa Theatret i Grændsehaven, næstkommende Søndag den 7de October Klokken 6 Slet Eftermiddag. Billette à 1 Rdler Stykket kan erholdes Dagen forud, hos Selskabets Casserer Herr Sorenskriver Bryn, boende lige overfor Stadsmusicant Groth, fra 10-1, den følgende Dag paa samme Tid, samt ved Indgangen, som aabnes Klokken 5.''}}
{{Sitat|''Til bedste for det nyopprettetde musikalske Lyceum opfører Samme en Instrumental- og Vokal-Concert (hvis Indhold nærmere skal blive bekjendtgjort) paa Theatret i Grændsehaven, næstkommende Søndag den 7de October Klokken 6 Slet Eftermiddag. Billette à 1 Rdler Stykket kan erholdes Dagen forud, hos Selskabets Casserer Herr Sorenskriver Bryn, boende lige overfor Stadsmusicant Groth, fra 10-1, den følgende Dag paa samme Tid, samt ved Indgangen, som aabnes Klokken 5.''}}
Repertoaret bestod av mye samtidsmusikk, blant annet komposisjoner skrevet av Lyceets egne Hans Hagerup Falbe, som ustanselig komponerte kantater til alle slags formål, som fødselsdager, begravelser og innvielser av nye bygg. Lyceet fikk også partitur og noter tilsendt fra utlandet, blant annet samtidsverker av Dussek, Rossetti og Kreutzer. Spesielt populært var utdragene fra operaer og klaverkonserter skrevet av Mozart, samt operautdrag av Cherubini, Dupuy, Claus Schall og Paisello. Lyceet var også en aktiv arena for utveksling av utenlandske musikere, som ofte kom på turne til Norge og holdt konserter. Flere musikere kom tilbake igjen og igjen.  
Repertoaret bestod av mye samtidsmusikk, blant annet komposisjoner skrevet av Lyceets egen huskomponist [[Hans Hagerup Falbe]], som ustanselig komponerte kantater til alle slags formål, som fødselsdager, begravelser og innvielser av nye bygg.
 
Lyceet fikk også partitur og noter tilsendt fra utlandet, blant annet samtidsverker av Dussek, Rossetti og Kreutzer. Spesielt populære var utdragene fra operaer og klaverkonserter skrevet av Mozart, samt operautdrag av Cherubini, Dupuy, Claus Schall og Paisello. Lyceet var også en aktiv arena for utveksling av utenlandske musikere, som ofte kom på turne til Norge og holdt konserter. Flere musikere kom tilbake igjen og igjen.  
 
En stor del av konsertene som ble gitt var benefice-konserter. Dette var konserter som skulle samle inn penger til støtte for en musiker eller komponist som hadde gjort ekstra bemerkelsesverdig tjeneste for selskapet. Medlemmer kunne i tillegg leie Lyceet og organisere konserter som ble holdt i deres navn. Dette var en god måte å vise familiens makt på gjennom velvillighet og deres bidrag til kulturlivet.
 
Høsten 1828 ble det på Lyceet forelest i musikkteori med fokus på harmonilære og generalbass, og blant elevene var den unge [[Ole Bull (1810–1880)|Ole Bull]].
 
== Orkesterets sammensetning ==
Ifølge oppgaven fra 1820-årene hadde orkesteret:<ref>Qvamme, Børre: ''Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838.'' Solum Forlag, 2002 , s. 51-52</ref>
 
* 12 fioliner (sannsynligvis 6 første- og 6 annenfioliner)
* 4 bratsjer
* 6 celli
* basser
* 4 fløyter (hvorav 1 alternerende)
* Piccolo-fløyte
* 3 obo (hvorav 1 alternerende)
* 4 klarinetter (hvorav 1 alternerende)
* 2 fagotter
* 3 valdhorn
* 1 trompet
* Bassetthorn
* 1 harpe til disposisjon


== Lyceets medlemmer ==
== Lyceets medlemmer ==
Flere av de musiserende medlemmene fra amatørteater-troppen [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)|Det Dramatiske Selskab]] (stiftet 1780) gikk over til det nystiftede musicalske Lyceum da dette ble opprettet. Lyceet fikk derfor en dobbelt funksjon - de opptrådte dels som et rent konsert-orkester, dels kunne medlemmer bli leid inn som støtte når Det dramatiske Selskab fremførte større syngespill og operaer eller hadde behov for et større orkester. Derfor samarbeidet og krysset de to organisasjonene og medlemmene hverandre en del.
Lyceet hadde fem direktører som ble valgt på generalforsamlingen. Stillingene var blant annet økonomidirektør (kasserer) og arkivdirektør (sekretær og arkivar). Generalforsamlingen ble holdt to ganger i året, en gang på våren og en gang på høsten.
Styret i 1813 bestod av: Paul Thrane (formann), [[Peter Vogt Nielsen (1761-1837)|Peter Vogt Nielsen]], Hans Hagerup Falbe og [[Johannes Thrane (1780–1841)|Johannes Thrane]].
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|+Tabell over Lyceets medlemmer 1810-1838:
|+Tabell over Lyceets medlemmer:
!Navn (alfabetisk - etternavn):
!Navn (alfabetisk - etternavn):
!Medlem i år:
!Profesjon/ yrke:
!År:
!Instrument:
!Instrument:
!Profesjon/ yrke:
!Rolle i Lyceet:
!Kommentar:
!Kommentar:
|-
|-
|Carl F. Balle
|L. F. Balle
|Gartner
|
|
|
|
|
|Gartner
|
|
|-
|-
|H. R. Bruun
|H. R. Bruun
|
|
|
|
|
|-
|C. Busch
|
|
|Fiolin
|
|
|-
|Carl Dahl
|
|
|
|
|
Linje 34: Linje 81:
|-
|-
|[[Christian Eger (1788–1827)|Christian Eger]]
|[[Christian Eger (1788–1827)|Christian Eger]]
|Kjøpmann, stortingsrepresentant
|
|
|
|
|
|Kjøpmann, stortingsrepresentant
|
|
|-
|-
|[[Hans Hagerup Falbe]]
|[[Hans Hagerup Falbe]]
|Embetsmann, statsråd, komponist
|1810-1830
|Klaver
|
|Falbe stod for flertallet komposisjoner fremført på Lyceet
|-
|[[Louis Fehr (1774-1833)|Louis (Ludvig) Fehr]]
|Litograf, handelsmann
|1822-1828
|
|
|
|-
|[[Isaac Andreas Flintenberg (1735-1813)|Isaac Andreas Flintenberg]]
|Kantor, komponist
|
|
|
|
|
|Embetsmann, statsråd
|
|
|-
|-
|Garmann
|Garmann
|
|
|
|
|
Linje 52: Linje 116:
|-
|-
|Gotschalk
|Gotschalk
|
|
|
|
|
Linje 58: Linje 123:
|-
|-
|[[Fredrik Christian Groth]]
|[[Fredrik Christian Groth]]
|
|
|Stadsmusikant
|Stadsmusikant
|
|
|Fiolin, orgel
|1. orkesterleder
|Far til Florentz og Christian Groth
|-
|-
|Florentz Groth
|Florentz Groth
Linje 68: Linje 134:
|
|
|
|
|Sønn av Fredrik Christian Groth
|-
|-
|Christian Groth
|Christian Groth (junior)
|
|
|
|
|
|
|
|
|Sønn av Fredrik Christian Groth
|-
|-
|Grimseth
|Grimseth
|
|
|
|
|
Linje 81: Linje 150:
|
|
|-
|-
|C. Hammer
|[[Christen Hammer (1765-1843)|Christen Hammer]]
|
|
|Fløyte
|1810-1838
|Fiolin, bratsj, fløyte, fagott
|
|
|
|
|-
|-
|Lars Møller Ibsen
|Peter Hammer
|
|
|
|
|
|
|Kjøpmann, komponist
|
|
|-
|-
|[[Peder Carl Lasson (1798–1873)|Peder Carl Lasson]]
|v. Hoel
|Løytnant
|
|
|
|
|
|Høyesterettsjustitiarius, redaktør
|
|
|-
|-
|Morgenstierne
|[[Lars Møller Ibsen (1786-1846)|Lars Møller Ibsen]]
|Kjøpmann, komponist
|1810-1830
|Slagverk (pauker), sanger
|
|
|Bodde en stund hos og underviste Thrane-familiens barn<ref> Michelsen, Kari: ''[https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/KariM_hele.pdf Musikkhandel i Norge fra begynnelsen til 1909]''. Norsk musikkhistorisk arkiv, UiO, 2010.</ref>
|-
|[[Nils Qvist Lasson (1762–1853)|Niels Qvist Lasson]]
|Direktør, kasserer
|1810-
|
|
|
|
|
|
|-
|-
|E. Munch
|[[Peder Carl Lasson (1798–1873)|Peder Carl Lasson]]
|Høyesterettsjustitiarius, redaktør
|
|
|Fiolin
|Medlem av styret
|
|
|-
|[[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1774–1835)|Bredo von Munthe af Morgenstierne]]
|Jurist, politiker
|
|
|Orkesteranfører, fiolin
|
|
|Var anfører ett år
|-
|-
|Nilson
|E. Munck/Munch
|
|
|
|
|
Linje 117: Linje 206:
|
|
|-
|-
|[[Lars Roverud]]
|[[Frederik Christian Nielsen]]
|Kunstdreier
|
|
|Fløyte
|
|
|Musikkpedagog, musikkhandler
|
|
|-
|-
|[[Jens Sang (1764-)|Jens Sang]]
|[[Peter Vogt Nielsen (1761-1837)|Peter Vogt Nielsen]]
|Kavallerigeneral, rittmester
|
|
|Orgel, fiolin
|Musikkpedagog, organist
|
|
|-
|Conrad Nicolai Schwach
|
|
|
|
|-
|[[Lars Roverud]]
|Musikkpedagog, musikkhandler
|tom. 1830
|Fiolin, sang
|
|
|
|
|-
|-
|[[Johannes Thrane (1780–1841)|Johannes Thrane]]
|Riis
|Urmaker
|
|
|
|
|
|Handelsmann, stortingsrepresentant
|
|
|-
|-
|[[David Thrane (1780–1832)|David Thrane]]
|[[Jens Sang (1764-)|Jens Sang]]
|Musikkpedagog, organist, kantor
|
|
|Orgel, fiolin
|
|
|Riksbankdirektør
|
|
|-
|-
|[[Waldemar Thrane (1790–1828)|Waldemar Thrane]]
|[[Aage Claudius Schult (1790-1868)|Aage Claudius Schult]]
|
|Administrator, arkivar
|tom. 1830
|Fiolin
|Fiolin
|Komponist, orkesterleder
|
|
|Flyttet til Trondheim og startet et lignende musikkselskap der
|-
|-
|[[Paul Thrane (1751–1830)|Paul Thrane]]
|[[Conrad Nicolai Schwach (1793-1860)|Conrad Nicolai Schwach]]
|Forfatter, jurist
|
|
|Fiolin
|
|
|Forretningsmann
|
|
|-
|-
|Thulstrup
|Gustav Thrane
|
|
|
|
|
Linje 165: Linje 262:
|
|
|-
|-
|Lorentz Wittrup
|[[Johannes Thrane (1780–1841)|Johannes Thrane]]
|Handelsmann, stortingsrepresentant
|
|
|Fiolin
|
|
|
|
|-
|[[David Thrane (1780–1832)|David Thrane]]
|Riksbankdirektør
|
|Fløyte
|Kasserer
|
|
|-
|-
|[[Waldemar Thrane (1790–1828)|Waldemar Thrane]]
|Komponist, orkesterleder
|
|
|Fiolin
|2. orkesterleder
|
|
|-
|[[Paul Thrane (1751–1830)|Paul Thrane]]
|Kjøpmann, trelasthandler
|
|
|
|
|
|
|Far til Waldemar Thrane, David Thrane og Johannes Thrane
|-
|-
|
|[[Magnus Andreas Thulstrup]]
|Regimentskirurg, embetsmann
|
|
|
|
Linje 183: Linje 297:
|
|
|-
|-
|Lorentz Wittrup
|Lærer på Katedralskolen
|
|
|
|Fiolin, sanger
|
|
|
|
|
|}
|}
== Kvinnene i Det musicalske Lyceum ==
I følge §9 av Lyceets eget lovskrift, ''Love for det musikalske Lyceum i Christiania'' trykt i 1813, kunne kvinner spille på øvelser og konserter, men det var med forbehold om at hun fikk følge av ektemannen, forloveden eller foreldrene sine. "Når et fruentimmer udförer, efter anmodning, et obligat Partie, er hun berettiget at enten medbringe sin Mand, Forlovede, eller Forældre, saavel ved de private som de offentlige Concerter." Ofte var kvinnene som opptrådte på konserter gift med en av deltagerne, og de spilte som regel klaver eller sang.
Noen av disse kvinnene var:
* [[Fredrikke Egeberg|Frederikke Egeberg]], klaver
* [[Louise Clausen (1788–1878)|Louise Clausen]] (født Thrane), klaver


== Konsertlivet på Lyceet 1810-1815 ==
== Konsertlivet på Lyceet 1810-1815 ==
Linje 259: Linje 381:
|
|
|''Les visitandines,'' "Nonnerne", musikk av Devienne
|''Les visitandines,'' "Nonnerne", musikk av Devienne
|Tekst oversatt av [[Envold de Falsen]].
|Tekst oversatt av [[Envold de Falsen]]
|-
|-
|1813
|1813
Linje 328: Linje 450:
|
|
|}
|}
== Foreningens oppløsning ==
Waldemar Thranes død i 1828 hadde store ringvirkninger for Lyceet, da ingen andre hadde hans erfaring og autoritet til å drive Lyceet videre. Dessuten hadde midlene fra det gamle handelspatrisiatet, med de rike mesenene fra Collett, Anker og Thrane-familiene, også brått tatt slutt, da flere firmaer var ruinert. Samfunnet utviklet seg slik at embetsmenn etter hvert fikk lederrollen i sosietet og kulturliv, men uten den økonomien som de rike trelasthandlerne hadde hatt, og dette fikk følger for driften av Lyceet.
De siste ti årene før organisasjonens oppløsning fungerte Lyceet mer som en privat klubb, og konserter ble organisert i hjemmene til medlemmene. Dessuten ble det mot slutten organisert flere ball og dansearrangement, noe som tyder på at dette etter hvert ble mer populært enn konsertene.


== Bygningen ==
== Bygningen ==
Det musikalske Lyceum arrangerte konserter på [[Grændsehaven]], som var eid av [[James Collett (1655–1727)|James Collett]], og var der [[Det Dramatiske Selskab]] holdt til. Adressen var Akersgata 38, der [[Oslo Nye Teater]] ligger i dag.
Det musikalske Lyceum arrangerte konserter på [[Grændsehaven]], som var eid av [[James Collett (1655–1727)|James Collett]], og var der [[Det Dramatiske Selskab]] holdt til. Adressen var Akersgata 38, der [[Oslo Nye Teater]] ligger i dag.
== Referanser ==
<references />


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*Qvamme, Børre: ''Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838.'' Solum Forlag, 2002
*Qvamme, Børre: ''Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838.'' Solum Forlag, 2002
*Qvamme, Børre: Musikkliv i Christiania. Fra Arilds tid til Arild Sandvold. Solum Forlag, 2000, s. 25-29
*Qvamme, Børre: Musikkliv i Christiania. Fra Arilds tid til [[Arild Sandvold]]. Solum Forlag, 2000, s. 25-29
*Anker, Øyvind: ''dramatiske selskab i Christiania''. Utg. Ø. Anker. 1959. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102726001}}.
*Anker, Øyvind: ''dramatiske selskab i Christiania''. Utg. Ø. Anker. 1959. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102726001}}.
*Boye, Else: {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Paul_Thrane|Paul Thrane}}. Hentet 6. april 2021.
*Benestad, Finn: ''Waldemar Thrane''. Utg. Universitetsforlaget. 1961. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061206100}}.
{{DEFAULTSORT:Musicalske Lyceum, Det}}


[[Kategori:Musikkforeninger]]
[[Kategori:Musikkforeninger]]
Linje 342: Linje 476:
[[Kategori:Etableringer i 1810]]
[[Kategori:Etableringer i 1810]]
{{bm}}
{{bm}}
<references />
Trond Nygård (Kallrustad)
Veiledere, Administratorer
173 691

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1614726...1874431»