Det musicalske Lyceum

Det musicalske Lyceum var en musikkforening som ble opprettet i Christiania i 1810 og eksisterte frem til rundt 1838. Det regnes som Christianias første faste musikkselskap.

Lyceet bygget på ideen om at det skulle være "et Selskab oprettet til Musikens Fremme, og til at soutinere uformuende og overhodet duelige Artister."

Noen av initiativtagerne til Lyceet var embetsmannen Hans Hagerup Falbe, kjøpmannen og komponisten Lars Møller Ibsen og forretningsmannen Paul Thrane. Stadsmusikant Fredrik Christian Groth ble Lyceets første leder. Senere tok Waldemar Thrane over som "orchester-anfører", etter et studieopphold i København.

Thrane-familien hadde over en periode før Lyceets oppstart arrangert huskonserter hver lørdag i hjemmet sitt i Storgata. Paul Thranes barn kunne spille forskjellige instrumenter, og de dannet sitt eget lille orkester, som skal ha inspirert til dannelsen av Lyceet.

Grændsehaven, som lå i Akersgata 38.

Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket

Navnet "Det musikalske Lyceum" dukker for første gang opp i en annonse i avisen Christiania Intelligentssedler den 2. oktober 1810:

Til bedste for det nyopprettetde musikalske Lyceum opfører Samme en Instrumental- og Vokal-Concert (hvis Indhold nærmere skal blive bekjendtgjort) paa Theatret i Grændsehaven, næstkommende Søndag den 7de October Klokken 6 Slet Eftermiddag. Billette à 1 Rdler Stykket kan erholdes Dagen forud, hos Selskabets Casserer Herr Sorenskriver Bryn, boende lige overfor Stadsmusicant Groth, fra 10-1, den følgende Dag paa samme Tid, samt ved Indgangen, som aabnes Klokken 5.

Repertoaret bestod av mye samtidsmusikk, blant annet komposisjoner skrevet av Lyceets egen huskomponist Hans Hagerup Falbe, som ustanselig komponerte kantater til alle slags formål, som fødselsdager, begravelser og innvielser av nye bygg.

Lyceet fikk også partitur og noter tilsendt fra utlandet, blant annet samtidsverker av Dussek, Rossetti og Kreutzer. Spesielt populære var utdragene fra operaer og klaverkonserter skrevet av Mozart, samt operautdrag av Cherubini, Dupuy, Claus Schall og Paisello. Lyceet var også en aktiv arena for utveksling av utenlandske musikere, som ofte kom på turne til Norge og holdt konserter. Flere musikere kom tilbake igjen og igjen.

En stor del av konsertene som ble gitt var benefice-konserter. Dette var konserter som skulle samle inn penger til støtte for en musiker eller komponist som hadde gjort ekstra bemerkelsesverdig tjeneste for selskapet. Medlemmer kunne i tillegg leie Lyceet og organisere konserter som ble holdt i deres navn. Dette var en god måte å vise familiens makt på gjennom velvillighet og deres bidrag til kulturlivet.

Høsten 1828 ble det på Lyceet forelest i musikkteori med fokus på harmonilære og generalbass, og blant elevene var den unge Ole Bull.

Orkesterets sammensetning

Ifølge oppgaven fra 1820-årene hadde orkesteret:

• 12 fioliner (sannsynligvis 6 første- og 6 annenfioliner)
• 4 bratsjer
• 6 celli
• basser
• 4 fløyter (hvorav 1 alternerende)
• Piccolo-fløyte
• 3 obo (hvorav 1 alternerende)
• 4 klarinetter (hvorav 1 alternerende)
• 2 fagotter
• 3 valdhorn
• 1 trompet
• Bassetthorn
• 1 harpe til disposisjon

Lyceets medlemmer

Flere av de musiserende medlemmene fra amatørteater-troppen Det Dramatiske Selskab (stiftet 1780) gikk over til det nystiftede musicalske Lyceum da dette ble opprettet. Lyceet fikk derfor en dobbelt funksjon - de opptrådte dels som et rent konsert-orkester, dels kunne medlemmer bli leid inn som støtte når Det dramatiske Selskab fremførte større syngespill og operaer eller hadde behov for et større orkester. Derfor samarbeidet og krysset de to organisasjonene og medlemmene hverandre en del.

Lyceet hadde fem direktører som ble valgt på generalforsamlingen. Stillingene var blant annet økonomidirektør (kasserer) og arkivdirektør (sekretær og arkivar). Generalforsamlingen ble holdt to ganger i året, en gang på våren og en gang på høsten.

Styret i 1813 bestod av: Paul Thrane (formann), Peter Vogt Nielsen, Hans Hagerup Falbe og Johannes Thrane.

Tabell over Lyceets medlemmer:

Navn (alfabetisk - etternavn):	Profesjon/ yrke:	År:	Instrument:	Rolle i Lyceet:	Kommentar:
L. F. Balle	Gartner
H. R. Bruun
C. Busch			Fiolin
Carl Dahl
Christian Eger	Kjøpmann, stortingsrepresentant
Hans Hagerup Falbe	Embetsmann, statsråd, komponist	1810-1830	Klaver		Falbe stod for flertallet komposisjoner fremført på Lyceet
Louis (Ludvig) Fehr	Litograf, handelsmann	1822-1828
Isaac Andreas Flintenberg	Kantor, komponist
Garmann
Gotschalk
Fredrik Christian Groth	Stadsmusikant		Fiolin, orgel	1. orkesterleder	Far til Florentz og Christian Groth
Florentz Groth					Sønn av Fredrik Christian Groth
Christian Groth (junior)					Sønn av Fredrik Christian Groth
Grimseth
Christen Hammer		1810-1838	Fiolin, bratsj, fløyte, fagott
Peter Hammer
v. Hoel	Løytnant
Lars Møller Ibsen	Kjøpmann, komponist	1810-1830	Slagverk (pauker), sanger		Bodde en stund hos og underviste Thrane-familiens barn
Niels Qvist Lasson	Direktør, kasserer	1810-
Peder Carl Lasson	Høyesterettsjustitiarius, redaktør		Fiolin	Medlem av styret
Bredo von Munthe af Morgenstierne	Jurist, politiker		Orkesteranfører, fiolin		Var anfører ett år
E. Munck/Munch
Frederik Christian Nielsen	Kunstdreier		Fløyte
Peter Vogt Nielsen	Kavallerigeneral, rittmester
Lars Roverud	Musikkpedagog, musikkhandler	tom. 1830	Fiolin, sang
Riis	Urmaker
Jens Sang	Musikkpedagog, organist, kantor		Orgel, fiolin
Aage Claudius Schult	Administrator, arkivar	tom. 1830	Fiolin		Flyttet til Trondheim og startet et lignende musikkselskap der
Conrad Nicolai Schwach	Forfatter, jurist		Fiolin
Gustav Thrane
Johannes Thrane	Handelsmann, stortingsrepresentant		Fiolin
David Thrane	Riksbankdirektør		Fløyte	Kasserer
Waldemar Thrane	Komponist, orkesterleder		Fiolin	2. orkesterleder
Paul Thrane	Kjøpmann, trelasthandler				Far til Waldemar Thrane, David Thrane og Johannes Thrane
Magnus Andreas Thulstrup	Regimentskirurg, embetsmann
Lorentz Wittrup	Lærer på Katedralskolen		Fiolin, sanger

Kvinnene i Det musicalske Lyceum

I følge §9 av Lyceets eget lovskrift, Love for det musikalske Lyceum i Christiania trykt i 1813, kunne kvinner spille på øvelser og konserter, men det var med forbehold om at hun fikk følge av ektemannen, forloveden eller foreldrene sine. "Når et fruentimmer udförer, efter anmodning, et obligat Partie, er hun berettiget at enten medbringe sin Mand, Forlovede, eller Forældre, saavel ved de private som de offentlige Concerter." Ofte var kvinnene som opptrådte på konserter gift med en av deltagerne, og de spilte som regel klaver eller sang.

Noen av disse kvinnene var:

• Frederikke Egeberg, klaver
• Louise Clausen (født Thrane), klaver

Konsertlivet på Lyceet 1810-1815

Avisutdrag og annonser som er bevart, viser at konsertlivet på Det musikalske Lyceum kan ha sett omtrent slik ut i den første perioden fra 1810-1815:

Repertoar mellom årene 1810 - 1815:

År	Dato	Dirigent	Program	Kommentarer
1810	7. oktober		Første del: Ouverture af Winter Fleute-concert af Berbiguier Terzet af Syngestykket: Ungdom og galskab, med Obligat-Harpe Violin-Concert af Kreutzer Andre del: Sørge-Cantate, forhen given i Anledning af Hans Kongelige Høihed Prins Christian Augusts Død
1811	7. februar		En times Ægteskab, musikk av N. D. Alayrac
	22. september 29. september		Arrestanten, musikk av D. Della Maria
1812	2. februar		En times Ægteskap
	23. februar		Huuskjøbet, musikk av N. D. Alayrac
	18. mai		Barnlig Kierlighed
	1.november 8. november		Lønkammeret, musikk av Solié
	13. desember		Les visitandines, "Nonnerne", musikk av Devienne	Tekst oversatt av Envold de Falsen
1813	24. jauar		Arrestanten
	7. mars, 14. mars 7. november		Skatten, musikk av E. H. Méhul
	16. november 22. november		De to Dage (4 akter)
1814	27. mars		Skielmen i sin egen skare, musikk av Gaveaux
	4. mai 12. mai		Tante Aurore
	15. desember 18. desember		Lønkammeret
1815	22. januar		Bødkeren, musikk av Audinot	Pantomime
	5. mars 9. mars 12. mars		Bortførelsen fra Seraljet
	18. april, 19. april og 23. april		Adolph og Clara, musikk av Alayrac Fruentimmerhaderen

Foreningens oppløsning

Waldemar Thranes død i 1828 hadde store ringvirkninger for Lyceet, da ingen andre hadde hans erfaring og autoritet til å drive Lyceet videre. Dessuten hadde midlene fra det gamle handelspatrisiatet, med de rike mesenene fra Collett, Anker og Thrane-familiene, også brått tatt slutt, da flere firmaer var ruinert. Samfunnet utviklet seg slik at embetsmenn etter hvert fikk lederrollen i sosietet og kulturliv, men uten den økonomien som de rike trelasthandlerne hadde hatt, og dette fikk følger for driften av Lyceet.

De siste ti årene før organisasjonens oppløsning fungerte Lyceet mer som en privat klubb, og konserter ble organisert i hjemmene til medlemmene. Dessuten ble det mot slutten organisert flere ball og dansearrangement, noe som tyder på at dette etter hvert ble mer populært enn konsertene.

Bygningen

Det musikalske Lyceum arrangerte konserter på Grændsehaven, som var eid av James Collett, og var der Det Dramatiske Selskab holdt til. Adressen var Akersgata 38, der Oslo Nye Teater ligger i dag.

Kilder og litteratur

• Qvamme, Børre: Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838. Solum Forlag, 2002
• Qvamme, Børre: Musikkliv i Christiania. Fra Arilds tid til Arild Sandvold. Solum Forlag, 2000, s. 25-29
• Anker, Øyvind: dramatiske selskab i Christiania. Utg. Ø. Anker. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Boye, Else: «Paul Thrane» i Norsk biografisk leksikon. Hentet 6. april 2021.
• Benestad, Finn: Waldemar Thrane. Utg. Universitetsforlaget. 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.