Diakon

Diakon (fra latin diaconus, også kalt djakn (norr.) eller degn (da.)) er en kirkelig tittel som gjennom tiden har hatt forskjellige betydninger.

Katolsk

I Den katolske kirke var og er diakonen en vigslet mann som assisterer presten. Diakonene har sitt opphav i arbeidet de første menighetene gjorde for fattige og enker, og en diakon var da ansvarlig for denne menighetspleien. Etterhvert ble diakonene satt inn i mange andre typer arbeid, som å lede forskjellige seremonier i mangel av en prest, å være sjelesørger og å ha ansvar i menigheter, kirker og kapeller. Diakoner er lekmenn, og kan ikke feire nattverd slik prester og biskoper kan, men de har en del fullmakter som lekfolk flest ikke har.

Tradisjonelt har diakonatet vært et skritt på veien mot prestevigsel. I nyere tid har man også fått permanente diakoner. Disse skal ikke prestevies, men ønsker å stå i diakonatet, ofte ved siden av en annen jobb eller som pensjonister. Fordi permanente diakoner ikke skal prestevies kan de være gift, men en ugift mann som blir diakonviet kan ikke senere gifte seg.

Protestantisk

Se også Degn i Norsk historisk leksikon.

Etter reformasjonen ble diakon, oftest kalt degn, en tittel som normalt ble brukt på klokkere, kirketjenere og kirkesangere.