Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Utbygging, mellomlagring...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Krigsskolen == | == Krigsskolen == | ||
Han ble også offiser ved [[Krigsskolen|Den mathematiske skole]], senere Krigsskolen, i [[Oslo|Christiania]]. I [[1796]] skrev han krigsskolens historie. Få år senere, rundt århundreskiftet, tok han del i omorganiseringen av skolen. Han regnes som en sentral person i moderniseringen av skolen, som førte den ut av en etter hvert nokså kummerlig tilværelse | Han ble også offiser ved [[Krigsskolen|Den mathematiske skole]], senere Krigsskolen, i [[Oslo|Christiania]]. I [[1796]] skrev han krigsskolens historie. Få år senere, rundt århundreskiftet, tok han del i omorganiseringen av skolen. Han regnes som en sentral person i moderniseringen av skolen, som førte den ut av en etter hvert nokså kummerlig tilværelse. | ||
== Eidsvollsmannen == | == Eidsvollsmannen == | ||
På Riksforsamlingen på [[Eidsvoll]] ble han en av de fremste talsmennene for [[selvstendighetspartiet]]. Han ble valgt inn i konstitusjonskomitéen, og i den andre uken med forhandlinger ble han den første presidenten fra selvstendighetspartiet. Hans dobbeltstemme som president avgjorde det viktige spørsmålet om riksforsamlingens kompetanse den 19. april. Hegermanns og Selvstendighetspartiets standpunkt var riksforsamlingen kun hadde som mandat å gi en grunnlov og å velge konge. Slik ville de forebygge en eventuell union med Sverige. | På Riksforsamlingen på [[Eidsvoll]] ble han en av de fremste talsmennene for [[selvstendighetspartiet]]. Han ble valgt inn i konstitusjonskomitéen, og i den andre uken med forhandlinger ble han den første presidenten fra selvstendighetspartiet. Hans dobbeltstemme som president avgjorde det viktige spørsmålet om riksforsamlingens kompetanse den 19. april. Hegermanns og Selvstendighetspartiets standpunkt var riksforsamlingen kun hadde som mandat å gi en grunnlov og å velge konge. Slik ville de forebygge en eventuell union med Sverige. | ||
Ellers var Hegermanns hovedinnsats på Eidsvoll å få grunnlovsfestet prinsippet om allmenn verneplikt. Hans begrunnelse var nasjonaldemokratisk: «Fra denne Hæder og Adgang til Nationens Agtelse vil ingen Norsk Borger være udelukket», hevdet han i sitt hovedinnlegg under debatten.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger, 1. del s. 229</ref> Han skisserte i det samme innlegget et program for det han kalte en "National-Opdragelse".Den skulle ha to | Ellers var Hegermanns hovedinnsats på Eidsvoll å få grunnlovsfestet prinsippet om allmenn verneplikt. Hans begrunnelse var nasjonaldemokratisk: «Fra denne Hæder og Adgang til Nationens Agtelse vil ingen Norsk Borger være udelukket», hevdet han i sitt hovedinnlegg under debatten.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger, 1. del s. 229</ref> Han skisserte i det samme innlegget et program for det han kalte en "National-Opdragelse".Den skulle ha to hovedkomponenter, en militær og en demokratisk. Den første bestod i at «alle Norges Sønner paa Landet og i Byerne» skulle drive kroppsøving, skiveskyting og militær trening i skog og mark fra 12-årsalderen, under ledelse av offiserer. Militære fag og kroppsøving skulle dessuten inngå i alle [[borgerskoler|borger]]-, [[realskoler|real]]- og [[Leksikon:Latinskole|lærde skoler]]. Den demokratiske komponenten bestod i at det skulle undervises i Grunnlovens prinsipper i alle offentlige skoler «for at opdrage Folket til med Kraft og Mod at trænge ind i Constitutionens Aand, og som Folkets Repræsentanter at kunde paasee, paatale og vedligeholde Rigets Selvstændighed». Grunnloven skulle henge på veggen i alle skoler «til Ynglingernes Opmærksomhed og Dannelse». | ||
Hegermann nøt allmenn | Hegermann nøt allmenn respekt i riksforsamlingen, ikke minst fordi han holdt en god tone overfor sine motstandere. | ||
== Krig, union, statsrådstid == | == Krig, union, statsrådstid == | ||
Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst. | Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst. | ||
Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv | Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand og på familiens gard [[Bua]] (Boen) ved [[Topdalselva]] i Tveit litt utenfor byen. | ||
== Proprietær og bruksherre == | == Proprietær og bruksherre == | ||
Hegermanns liv og karriere kan deles i to distinkte faser. Den første fasen bestod av hans langvarige innsats som offiser, militær skolemann og - i de siste år - som fremtredende aktør ved grunnleggelsen av den nye staten Norge. Etter 1815, det året han giftet seg, brøt han nokså tvert av dette og etablerte seg som gardbruker og stor næringsdrivende med utgangspunkt i konas arvede gard og næringsvirksomhet på Boen. | |||
[[Hegermanns gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. | [[Hegermanns gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. | ||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||