Didi Sunde (1895–1972): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
m (→‎Utdanning og yrkesliv: pirk: engelsk ord)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Didi Sunde faksimile 1930.jpg|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 21. november 1930; notis om Didi Sunde i anledning ektemannen Arnes nylige utnevnelse til justisminister.}}
'''[[Didi Sunde (1895–1972)|Sigrid Nicoline («Didi») Sunde]]''' (født  Aubert Lie 15. juli 1895 i Dresden, død 25. mai 1972 i [[Oslo]]) var språklærer, sangerinne og organisasjonskvinne.  
'''[[Didi Sunde (1895–1972)|Sigrid Nicoline («Didi») Sunde]]''' (født  Aubert Lie 15. juli 1895 i Dresden, død 25. mai 1972 i [[Oslo]]) var språklærer, sangerinne og organisasjonskvinne.  


==Familie==
==Familie==
Foreldrene var forfatteren [[Bernt Lie (1868–1916)|Bernt Bessesen Lie]] og [[Hedvig Aubert (1874–1946)]]. Didi og broren, [[Emil Sunde (1897–1976)|Emil]], som ble billedhugger, vokste opp på Lillehammer.   
Foreldrene var forfatteren [[Bernt Lie (1868–1916)|Bernt Bessesen Lie]] (1868-1916) og [[Hedvig Aubert (1874–1946)]]. Didi og broren, [[Emil Lie (1897–1976)|Emil Lie]] (1897-1976), som ble billedhugger, vokste opp på Lillehammer.   


Didi giftet seg i 1916 med  [[Arne Sunde]], som blant annet var skipsfartsminister i [[Johan Nygaardsvolds regjering|Nygaardsvold-regjeringen]] under andre verdenskrig. Paret fikk tre barn: Erik (f. 1918), Arne (f. 1919) og Emil (f. 1923). Den eldste sønnen omkom i 1944 under et tokt som jagerflyver.  
Didi giftet seg i 1916 med  [[Arne Sunde]] (1898-1972), som blant annet var Aker-ordfører og justisminister før krigen, og forsyningsminister  og skipsfartsminister i [[Johan Nygaardsvolds regjering|Nygaardsvold-regjeringen]] i London under andre verdenskrig. Paret fikk tre barn: Erik (f. 1918), Arne (f. 1919) og Emil (f. 1923). Den eldste sønnen omkom i 1944 under et tokt som jagerflyver.  


Familien bodde i flere perioder i utlandet. De hadde flere opphold i Paris og London før krigen, og under krigen bodde de i London. Mellom 1949 og 1952 var de i New York, da Arne var norsk FN-ambassadør, og mellom 1954 og 1958 i Paris, da han var tilknyttet [[NATO]]. De hadde også opphold i Italia, Tyrkia, Hellas, Nederland, Belgia og Luxemburg.
Familien bodde i flere perioder i utlandet. De hadde flere opphold i Paris og London før krigen, og under krigen bodde de i eksil i London. Mellom 1949 og 1952 var de i New York, da Arne var norsk FN-ambassadør, og mellom 1954 og 1958 i Paris, da han var tilknyttet [[NATO]]. De hadde også opphold i Italia, Tyrkia, Hellas, Nederland, Belgia og Luxemburg.


==Utdanning og yrkesliv==
==Utdanning og yrkesliv==
Linje 22: Linje 23:


==Organisasjonsarbeid==
==Organisasjonsarbeid==
{{thumb høyre|Arne Sunde gravminne.jpg|Didi Sunde er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{Thumb|Arne Sunde gravminne.jpg|Didi Sunde er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


Før krigen var Sunde styremedlem i Norsk seksjon av Verdensforeningen for ny opdragelse. Hun undertegnet også et opprop om rekonstruksjon av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1935.<ref>''Norsk kvinnesaksforening gjennom 65 år''. Utg. Foreningen. no#. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042204066|side=11}}.</ref>  
Før krigen var Sunde styremedlem i Norsk seksjon av Verdensforeningen for ny opdragelse. Hun undertegnet også et opprop om rekonstruksjon av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1935.<ref>''Norsk kvinnesaksforening gjennom 65 år''. Utg. Foreningen. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042204066|side=11}}.</ref>  


I London var hun viseformann i den norske kvinnekomiteen, som regjeringen oppnevnte i 1943. Hun var også med i Norsk Institutt for kulturelt samkvem med utlandet, oppnevnt av Utenriksdepartementet. Dessuten var hun med i et regjeringsoppnevnt utvalg som skulle se på utvalg av engelsk litteratur for undervisningen ved norske skoler og universitetet.   
I London var hun viseformann i den norske kvinnekomiteen, som regjeringen oppnevnte i 1943. Hun var også med i Norsk Institutt for kulturelt samkvem med utlandet, oppnevnt av Utenriksdepartementet. Dessuten var hun med i et regjeringsoppnevnt utvalg som skulle se på utvalg av engelsk litteratur for undervisningen ved norske skoler og universitetet.