Dikemark (Asker gnr 89): Forskjell mellom sideversjoner

Dikemark (Asker gnr 89) (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 10:00

16 byte lagt til , 2. mar. 2020

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 604

redigeringer

@@ Linje 23: / Linje 23: @@
 '''[[Dikemark (Asker gnr 89)|Dikemark]]''' er gårdsnr. 89 i [[Asker kommune|Asker]] (opprinnelig [[Eriksrud (gård i Asker)|Eriksruds]] gårdsnr.). Opprinnelig navn ''Dikaramork''. Første ledd kan bety graver, annet ledd skog. Navnet finnes i middelalderdokumenter som navn på området ved [[Dikemarkvannene]]. På østsiden av vannene lå en skogeiendom kalt Kongsskogen, eid av Kongen (staten). Da [[Dikemark jernverk]] ble etablert i 1698, stilte Kongen Kongsskogen og gården [[Påverud (gård i Asker)|Påverud]] til rådighet for verket. Verkseierne betraktet etter hvert disse som sin personlige eiendom. Fra 1759 brukte Dikemark dessuten den nordvestligste delen av Eriksrud, ca. 150 dekar innmark, mot en årlig avgift. Kanseliråd [[Wilhelm August Thams (1745–1804)|Wilhelm August Thams]] (1745–1804) på [[Stoppen (Lier)|Stoppen]] i [[Lier kommune|Lier]] eide verket da det måtte avvikles i 1804. Kreditorene overtok, men eierskapet til Påverud klarte han å overføre til sin slektning [[Petter Thams (f. 1733)|Petter Thams]] (f. 1733) og sin sønn [[Jens Clausen Thams (f. 1787)|Jens Clausen Thams]] (f. 1787). Resten kjøpte [[Ludvig Mariboe (1782–1841)|Ludvig Mariboe]] (1782–1841) i 1810, og dette ble opphavet til gården Dikemark. Mariboe var danskfødt, kom til Christiania i 1804 og etablerte omfattende næringsvirksomhet. Han var stortingsmann 1830–36 og statsrevisor 1834–39, og han ga ut det liberale opposisjonsbladet ''[[Patrouillen]]'' 1824–32. I fossen ved [[Verkensvannet (Asker)|Verkensvannet]] bygde han opp ny virksomhet med sagbruk, stampemølle for vadmelstøy og stor kornmølle som malte for bønder i Asker og nabobygdene. For langveisfarende var det overnattingsmuligheter i mølla. Gårdsbruket tok forpaktere seg av.
-Mariboe solgte Dikemark i 1837, og gården hadde fire forskjellige eiere inntil nederlenderen [[Bernhard Ender]] kjøpte den og bosatte seg der i 1848. Han giftet seg i 1849 med [[Frederikke Eleonore Catharine Smith]], datter av Bærums første ordfører [[Elias Smith]]. Ender etablerte et nytt industrianlegg på gården, en [[reperbane]] som fortsatt var i virksomhet i 1875. Stampemøllen ble derimot nedlagt i 1860. Billedhuggeren [[Axel Ender]] var sønn av Bernhard og Frederikke Ender og vokste opp på Dikemark gård. Ender holdt stort hus på Dikemark, og kreditorene ble utålmodige. En av dem, [[Anders Knudssøn Ringnes (1813–1875)|Anders Ringnes]] fra [[Krødsherad kommune|Krødsherad]], viste interesse for å overta gården, men det ble [[Gulbrand Kjekstad]] som fikk tilslaget på tvangsauksjon i 1859. Da hadde Ender flyttet til Christiania. Før 1865 forlot han familien, drog til Amerika og døde der.
+Mariboe solgte Dikemark i 1837, og gården hadde fire forskjellige eiere inntil nederlenderen [[Bernhard Ender]] kjøpte den og bosatte seg der i 1848. Han giftet seg i 1849 med [[Frederikke Eleonore Catharine Smith]], datter av Bærums første ordfører [[Elias Smith]]. Ender etablerte et nytt industrianlegg på gården, en [[reperbane]] som fortsatt var i virksomhet i 1875. Stampemøllen ble derimot nedlagt i 1860. Billedhuggeren og kunstmaleren [[Axel Ender]] var sønn av Bernhard og Frederikke Ender og vokste opp på Dikemark gård. Ender holdt stort hus på Dikemark, og kreditorene ble utålmodige. En av dem, [[Anders Knudssøn Ringnes (1813–1875)|Anders Ringnes]] fra [[Krødsherad kommune|Krødsherad]], viste interesse for å overta gården, men det ble [[Gulbrand Kjekstad]] som fikk tilslaget på tvangsauksjon i 1859. Da hadde Ender flyttet til Christiania. Før 1865 forlot han familien, drog til Amerika og døde der.
 Gulbrand Kjekstad drev Dikemark sammen med sin gård i [[Røyken kommune|Røyken]]. I hovedbygningen på Dikemark bodde i 1865 bare en husjomfru, en tjenestejente, to gårdskarer og en jentunge som var satt bort på legd. De neste eiere var forstkandidat [[Michael Saxlund]] (senere skogdirektør) fra 1872 og [[Maren Hjersing]] fra 1880. [[Oslo kommune|Kristiania kommune]] kjøpte gården i 1898 for å bygge et moderne psykiatrisk sykehus. Gården besto da av Kongsskogen, Solbergs vannfallsrett (kjøpt 1839), Hammerbakken av Påverud med fallrett (1841), Vestre Eriksrud og Eriksrudbrua (1841) og Østre Påverud skog (1875). I alt var det da 330 dekar dyrket mark. I årene 1899–1913 utvidet kommunen eiendommen vesentlig ved å erverve Badstua (Solberg), Vestre og Mellom Solberg, hele Østre Påverud (som var oppdelt i 13 småbruk) og Skrangla av Engelsrud. Senere kjøp var Solberg skog 1917, Østre Eriksrud 1919–22, Enga (Sebjørnsrud) 1947 og en liten del av Drengsrud skog slik at hele Oppsjøen ble liggende innenfor eiendommen. Alt er sammenføyd under bruksnr. 89/1. Det finnes flere bygninger fra før 1900, våningshuset på Dikemark fra 1800-tallet og noen som stammer fra de innkjøpte eiendommene. De gamle gårdsbygningene til Dikemark på nordsiden av elveutløpet fra Verkensvannet er borte. På den gamle Kongsskog-eiendommen ble Vardåsen tuberkulosesanatorium bygd i 1923.