Dikemark sagbruk og mølle: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Dikemark sagbruk og mølle]]''' er et tidligere anlegg på [[Dikemark]] i [[Asker kommune|Dikemark]]. «Hvilket sted for fabrikker!» skrev sogneprest Neumann om Dikemark i 1818. [[Dikemark Jernverk]] var nedlagt noen år tidligere, og nå var vannkraften «til ingen nytte». Dikemark sag og mølle lå på den tomten hvor [[Eriksrud (Asker gnr 89)|Eriksrud]] og [[Påverud]]saga hadde ligget på 1600-tallet, ved fossen der [[Verkenselva (Asker)|Verkenselva]] renner ut fra [[Verkensvannet (Asker)|Verkensvannet]]. Det har også ligget en stampe der. I 1837 ble møllebruket satt i drift, og i 1849 kom sagbruket. I 1865 var møllen og saga beregnet å yte henholdsvis 35 og 20 hestekrefter. Dette var den største vannkraftbaserte virksomheten i Asker på den tiden. Stampen var i drift til omkring 1860. Sagen og møllen, som også var drevet av vannkraft, var i drift til 1899. Senere ble kraftverket til [[Dikemark sykehus]] bygd der. I dag ligger et lite sagbruk omtrent på samme område, mellom [[Heggedalsveien]] og Verkenselva like nedenfor gårdsbruket. Sagen er ikke lenger i drift.
'''[[Dikemark sagbruk og mølle]]''' er et tidligere anlegg på [[Dikemark]] i [[Asker kommune|Dikemark]]. «Hvilket sted for fabrikker!» skrev sogneprest Neumann om Dikemark i 1818. [[Dikemark Jernverk]] var nedlagt noen år tidligere, og nå var vannkraften «til ingen nytte». Dikemark sag og mølle lå på den tomten hvor [[Eriksrud (Asker gnr 89)|Eriksrud]] og [[Påverud (gård i Asker)|Påverudsaga]] hadde ligget på 1600-tallet, ved fossen der [[Verkenselva (Asker)|Verkenselva]] renner ut fra [[Verkensvannet (Asker)|Verkensvannet]]. Det har også ligget en stampe der. I 1837 ble møllebruket satt i drift, og i 1849 kom sagbruket. I 1865 var møllen og saga beregnet å yte henholdsvis 35 og 20 hestekrefter. Dette var den største vannkraftbaserte virksomheten i Asker på den tiden. Stampen var i drift til omkring 1860. Sagen og møllen, som også var drevet av vannkraft, var i drift til 1899. Senere ble kraftverket til [[Dikemark sykehus]] bygd der. I dag ligger et lite sagbruk omtrent på samme område, mellom [[Heggedalsveien]] og Verkenselva like nedenfor gårdsbruket. Sagen er ikke lenger i drift.

Sideversjonen fra 17. aug. 2016 kl. 12:39

Dikemark sagbruk og mølle er et tidligere anlegg på Dikemark i Dikemark. «Hvilket sted for fabrikker!» skrev sogneprest Neumann om Dikemark i 1818. Dikemark Jernverk var nedlagt noen år tidligere, og nå var vannkraften «til ingen nytte». Dikemark sag og mølle lå på den tomten hvor Eriksrud og Påverudsaga hadde ligget på 1600-tallet, ved fossen der Verkenselva renner ut fra Verkensvannet. Det har også ligget en stampe der. I 1837 ble møllebruket satt i drift, og i 1849 kom sagbruket. I 1865 var møllen og saga beregnet å yte henholdsvis 35 og 20 hestekrefter. Dette var den største vannkraftbaserte virksomheten i Asker på den tiden. Stampen var i drift til omkring 1860. Sagen og møllen, som også var drevet av vannkraft, var i drift til 1899. Senere ble kraftverket til Dikemark sykehus bygd der. I dag ligger et lite sagbruk omtrent på samme område, mellom Heggedalsveien og Verkenselva like nedenfor gårdsbruket. Sagen er ikke lenger i drift.