Doro Heyerdahl: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Korrigering og tilleggsopplysningar)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:


== Utdanning og yrkesliv ==
== Utdanning og yrkesliv ==
Det er rimeleg å tru at Doro Heyerdahl også vart oppmuntra av foreldra til å ta akademisk utdanning. Mor hennar var ei av dei aller fyrste kvinnene i landet som tok examen artium (1884), og  som deretter studerte filologi og teologi. Doro tok examen artium i [[Kristiania]] 1914 (språkleg-historisk linje ved [[Frogner Skole]]). Deretter vart det førebuande prøver ved universitetet i latin, gresk og filosofi (1915-1917). I 1919 avla ho lærarprøve for studentar ved [[Oslo lærerskole|Oslo lærarskule]]. Sine fyrste år som lærar hadde Heyerdahl på fleire skular i Holla 1919-1922, og året etter ved [[Buskerud folkehøgskule]]. Året 1923-1924 las ho norsk og historie ved universitetet. Eit par års tid deretter vikarierte ho på ulike stader, mellom anna på Toten og i Skjåk. Hausten 1927 byrja ho i fast stilling ved Lom og Skjåk framhaldsskule. Med eit års permisjon derifrå tok ho vidareutdanning ved [[Lærarhøgskulen i Trondheim]] (1931-1932). Litteraturvitaren [[Inger Heiberg]], som kjende Doro Heyerdahl personleg frå tida i Lom og Skjåk, nemner i samband med ei omtale av lærarane framhaldsskulen der: «Særlig Doro hadde noe avvæpnende og fritt i sitt vesen som var fremmed i Lom. Smilende, lett og glad utleverte hun seg helt til sine elever, gjorde alt hun kunne for å skape kontakt.» Heiberg skriv dette i si bok om diktaren [[Tor Jonsson]] frå Lom. Ho framheld at Doro Heyerdahl betydde mykje for den unge diktaren.
Det er rimeleg å tru at Doro Heyerdahl også vart oppmuntra av foreldra til å ta akademisk utdanning. Mor hennar var ei av dei aller fyrste kvinnene i landet som tok examen artium (1884), og  som deretter studerte filologi og teologi. Doro tok examen artium i [[Kristiania]] 1914 (språkleg-historisk linje ved [[Frogner Skole]]). Deretter vart det førebuande prøver ved universitetet i latin, gresk og filosofi (1915-1917). I 1919 avla ho lærarprøve for studentar ved [[Oslo lærerskole|Oslo lærarskule]]. Sine fyrste år som lærar hadde Heyerdahl på fleire skular i Holla 1919-1922, og året etter ved [[Buskerud folkehøgskule]]. Året 1923-1924 las ho norsk og historie ved universitetet. Eit par års tid deretter vikarierte ho på ulike stader, mellom anna på Toten og i Skjåk. Hausten 1927 byrja ho i fast stilling ved Lom og Skjåk framhaldsskule. Med eit års permisjon derifrå tok ho vidareutdanning ved [[Lærarhøgskulen i Trondheim]] (1931-1932). Litteraturvitaren [[Inger Heiberg]], som kjende Doro Heyerdahl personleg frå tida i Lom og Skjåk, nemner i samband med ei omtale av lærarane framhaldsskulen der: «Særlig Doro hadde noe avvæpnende og fritt i sitt vesen som var fremmed i Lom. Smilende, lett og glad utleverte hun seg helt til sine elever, gjorde alt hun kunne for å skape kontakt.» Heiberg skriv dette i si bok om diktaren [[Tor Jonsson]] frå Lom. Ho framheld at Doro Heyerdahl fekk mykje å seie for den unge diktaren.


Etter alle åra i framhaldsskulen gjekk Doro Heyerdahl over til lærargjerning i folkeskulen på fleire stader i landet. Ho gjekk tidleg av med pensjon, men tok deretter fleire vikariat, mellom anna i [[Nordland]] og [[Troms]] og på [[Sophies Minde]] i Oslo. I studentjubileumsboka frå 1964, da Heyerdahl hadde fylt 70, oppgjev ho at ho er lærar på [[Alnabru]] (Oslo).
Etter alle åra i framhaldsskulen gjekk Doro Heyerdahl over til lærargjerning i folkeskulen på fleire stader i landet. Ho gjekk tidleg av med pensjon, men tok deretter fleire vikariat, mellom anna i [[Nordland]] og [[Troms]] og på [[Sophies Minde]] i Oslo. I studentjubileumsboka frå 1964, da Heyerdahl hadde fylt 70, oppgjev ho at ho er lærar på [[Alnabru]] (Oslo).
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer