Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
(→Litteratur: Dig. utg.) |
(Korr, lenke) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Dovre Fabrikker A/S]]''' ble etablert som ''Lillestrøm Trikotagefabrik'' i [[1922]]. I 1961 skiftet bedriften navn til Dovre Fabrikker A/S. Etter en heller beskjeden oppstart, kjøpte fabrikken i 1931 konkursboet Brødrene Bergers golfjakkefabrikk i Oslo. Dermed ble maskinparken utvidet, og produksjonen økte vesentlig. Med rasjonalisering og moderne maskiner greide bedriften seg gjennom de vanskelige 30-åra. Ved fabrikken ble det produsert både undertøy og ytterklær. Trikotasjefabrikken holdt til i et tidligere potettørkeri i Nittedalsgata. | <onlyinclude>'''[[Dovre Fabrikker A/S]]''' ble etablert som ''Lillestrøm Trikotagefabrik'' i [[1922]]. I 1961 skiftet bedriften navn til Dovre Fabrikker A/S. Etter en heller beskjeden oppstart, kjøpte fabrikken i 1931 konkursboet Brødrene Bergers golfjakkefabrikk i Oslo. Dermed ble maskinparken utvidet, og produksjonen økte vesentlig. Med rasjonalisering og moderne maskiner greide bedriften seg gjennom de vanskelige 30-åra. Ved fabrikken ble det produsert både undertøy og ytterklær. Trikotasjefabrikken holdt til i et tidligere potettørkeri i [[Nittedalsgata (Lillestrøm)|Nittedalsgata]]. | ||
I 1931 hadde fabrikken 50 funksjonærer og arbeidere, og de fleste var kvinner. Tallet på arbeidere økte jevnt. Ved at denne og [[Nordmann | I 1931 hadde fabrikken 50 funksjonærer og arbeidere, og de fleste var kvinner. Tallet på arbeidere økte jevnt. Ved at denne og [[Nordmann Trikotasjefabrikk A/S]] ble etablert i 1929, økte arbeidsplassene for kvinner i Skedsmo og Lillestrøm kommuner. Trikotasjeindustrien trakk blant annet til seg ugifte kvinner i alderen 20-29 år. Det kan være kvinnearbeidsplassene ved de nye trikotasjebedriftene som ga seg utslag i folketellingen i 1930 der Lillestrøm fikk et lite kvinneoverskudd for første gang. Kvinner hadde tidligere hatt få arbeidsmuligheter her hvor sagbruksindustrien dominerte. | ||
Fra 1955 lanserte Dovre Fabrikker krympefri trikotasje som blant annet skulle ha virkning på revmatiske lidelser, lumbago og isjias, og fabrikken skulle greie å dekke behovet på det norske markedet. Produksjonen gikk godt, og med moderne maskiner innkjøpt fra USA i 1947 spesialiserte fabrikken seg på ubleket herreundertøy. Fargerike reklameplakater, slagordet ”Dovremakko holder kroppen varm – og gir mannen sjarm”, økt kjøpekraft og stor etterspørsel i det norske etterkrigssamfunnet gjorde bedriften til den største skatteyteren i den nye [[Skedsmo kommune]] som ble slått sammen med [[Lillestrøm kommune]] i 1962. Bedriften hadde på det meste 260 ansatte. | Fra 1955 lanserte Dovre Fabrikker krympefri trikotasje som blant annet skulle ha virkning på revmatiske lidelser, lumbago og isjias, og fabrikken skulle greie å dekke behovet på det norske markedet. Produksjonen gikk godt, og med moderne maskiner innkjøpt fra USA i 1947 spesialiserte fabrikken seg på ubleket herreundertøy. Fargerike reklameplakater, slagordet ”Dovremakko holder kroppen varm – og gir mannen sjarm”, økt kjøpekraft og stor etterspørsel i det norske etterkrigssamfunnet gjorde bedriften til den største skatteyteren i den nye [[Skedsmo kommune]] som ble slått sammen med [[Lillestrøm kommune]] i 1962. Bedriften hadde på det meste 260 ansatte. |