Dovrefjell: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 31: Linje 31:
Fjellstuene hadde statssøtte i form av [[Leksikon:Fjellstuetoll|fjellstuetoll]].
Fjellstuene hadde statssøtte i form av [[Leksikon:Fjellstuetoll|fjellstuetoll]].


Seinhaustes 1718 trekte norske dragonar seg attende over Oppdal og opp Drivdalen etter å ha vore pressa vekk frå Trondheim av dei karolinske dragonane i general Armfeldt styrke. 2. og 3. desember brende dei ned alle fjellstovene for å hindre svenskane i å følgje etter over fjelle mot Sør-Noreg.<ref>Sletbak s. 144ff.</ref>
Seinhaustes 1718 trekte norske dragonar seg attende over Oppdal og opp Drivdalen etter å ha vore pressa vekk frå Trondheim av [[Armfeldtfelttoget|dei karolinske dragonane i general Armfeldt styrke]]. 2. og 3. desember brende dei ned alle fjellstovene for å hindre svenskane i å følgje etter over fjelle mot Sør-Noreg.<ref>Sletbak s. 144ff.</ref>


===Poststellet===
===Poststellet===
Linje 37: Linje 37:


===Skyssing===
===Skyssing===
Bøndene hadde frå gamalt av [[skyssplikt]]. Plikta for fjellstuene i den eldste tida er usikker, men i alle fall frå 1734 da fjellstuene vart pålagt postføringa måtte dei nok òg stille hestar til skyssing. Det var berre rideskyssing fram til sist på 1700-talet da utbygginga av køyreveg tok til for alvor.<ref>Sletbok s. 175f. og s. 178ff.</ref>
Bøndene hadde frå gamalt av [[skyssplikt]]. Plikta for fjellstuene i den eldste tida er usikker, men i alle fall frå 1734 da fjellstuene vart pålagt postføringa måtte dei nok òg stille hestar til skyssing. Det var berre rideskyssing fram til sist på 1700-talet da utbygginga av køyreveg tok til for alvor.<ref>Sletbak s. 175f. og s. 178ff.</ref>


===Konduktørforretningane i 1840-åra===
===Konduktørforretningane i 1840-åra===
Linje 52: Linje 52:


===Drivstua===
===Drivstua===
[[Bilde:1003. Dovrefjeld, Drivstuen - no-nb digifoto 20160104 00072 bldsa AL1003.jpg|thumb|Drivstua fjellstugu]]
Drivstua skal ha vore nemnt i eit kongebrev frå 1270, utferdiga av Magnus Håkonsson, som seinare er bortkome<ref>Sletbak s. 59f. Brevet omhandla eigedom og ytinga oppsitjaren i Drivstua.</ref> Først på 1700-talet var Drivstua gjestgjevargard og skiftestad for leigeskyssen. Fem Oppdalsgarar, Sætre, Vollen, Søsto Engan, Utesto Engan og Stølen, skulle stille hester og hjelpe til med skyssen. Saman med fjellstua var det da 16 hestar til disposisjon.<ref>Bjerkås s. 500f</ref>
Drivstua skal ha vore nemnt i eit kongebrev frå 1270, utferdiga av Magnus Håkonsson, som seinare er bortkome<ref>Sletbak s. 59f. Brevet omhandla eigedom og ytinga oppsitjaren i Drivstua.</ref> Først på 1700-talet var Drivstua gjestgjevargard og skiftestad for leigeskyssen. Fem Oppdalsgarar, Sætre, Vollen, Søsto Engan, Utesto Engan og Stølen, skulle stille hester og hjelpe til med skyssen. Saman med fjellstua var det da 16 hestar til disposisjon.<ref>Bjerkås s. 500f</ref>


Linje 81: Linje 82:
<references/>
<references/>


[[Kategori: Dovrefjell]]
[[Kategori:Dovrefjell]]
[[Kategori: Lesja kommune]]
[[Kategori:Lesja kommune]]
[[Kategori: Oppdal kommune]]
[[Kategori:Oppdal kommune]]
[[Kategori: Sunndal kommune]]
[[Kategori:Sunndal kommune]]
[[Kategori: Dovre kommune]]
[[Kategori:Dovre kommune]]
[[Kategori: Folldal kommune]]
[[Kategori:Folldal kommune]]
{{spire}}
{{nn}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer