Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:») |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Dovrefjell med Fokstua 2008.jpg|Dovrefjell med Fokstua stasjon på [[Dovrebanen]].}} | |||
'''[[Dovrefjell]]''' (dialektform på sørsida: ''Doverfjelle' '') er namnet på fjellområdet geografisk avgrensa av elvene [[Jore (Lesja)|Jore]] i [[Lesja]] og [[Grøvudalselva]] i [[Sunndal]], [[Drivadalføret]] frå [[Gjøra]] i [[Sunndal]] til [[Oppdal]], frå Oppdal til [[Innset]] i [[Kvikne]], Kviknedalføret og [[Savalen]], [[Grimsdalen]] og [[Dovre]]bygd- og [[Dombås]]-dalføret attende til Jore.<ref>Sletbak s. 16</ref> I eldre litteratur har elles området vore definert større, t.d. av Johan Falkberget som inkluderte | '''[[Dovrefjell]]''' (dialektform på sørsida: ''Doverfjelle' '') er namnet på fjellområdet geografisk avgrensa av elvene [[Jore (Lesja)|Jore]] i [[Lesja]] og [[Grøvudalselva]] i [[Sunndal]], [[Drivadalføret]] frå [[Gjøra]] i [[Sunndal]] til [[Oppdal]], frå Oppdal til [[Innset]] i [[Kvikne]], Kviknedalføret og [[Savalen]], [[Grimsdalen]] og [[Dovre]]bygd- og [[Dombås]]-dalføret attende til Jore.<ref>Sletbak s. 16</ref> I eldre litteratur har elles området vore definert større, t.d. av Johan Falkberget som inkluderte [[Røros]]området i Dovrefjell.<ref>Sletbak s. 15</ref> | ||
Namnet er truleg gjeve frå Oppdalssida: fjellet der vegen over til Dovre går. Dovre var nok opphavleg ein opphavsgard nede i dalen, så å nytte nemninga «Dovre» på fjellområdet er eigentleg like meiningslaust som å Fillefjell for «Fille». | Namnet er truleg gjeve frå Oppdalssida: fjellet der vegen over til Dovre går. Dovre var nok opphavleg ein opphavsgard nede i dalen, så å nytte nemninga «Dovre» på fjellområdet er eigentleg like meiningslaust som å kalle Fillefjell for «Fille». | ||
Frå gamalt var nok Dovrefjell mest kjent som eit vanskeleg vegstykke å krysse, særleg fordi det er langt og går gjennom verhardt høgfjell. I nyare tid er det meir kjent for rik høgfjellsnatur med store område verna i form av [[Dovrefjell nasjonalpark]] og som nasjonalsymbol særleg i form av eidsvollmennenes utsegn da dei hadde avslutta grunnlovsarbeidet med «Enige og troe, indtil Dovre falder!».<ref>[http://www.eidsvoll1814.no/default.aspx?aid=9044844&did=9046956 Jfr www.eidsvoll1814.no]</ref> | Frå gamalt var nok Dovrefjell mest kjent som eit vanskeleg vegstykke å krysse, særleg fordi det er langt og går gjennom verhardt høgfjell. I nyare tid er det meir kjent for rik høgfjellsnatur med store område verna i form av [[Dovrefjell nasjonalpark]] og som nasjonalsymbol særleg i form av eidsvollmennenes utsegn da dei hadde avslutta grunnlovsarbeidet med «Enige og troe, indtil Dovre falder!».<ref>[http://www.eidsvoll1814.no/default.aspx?aid=9044844&did=9046956 Jfr www.eidsvoll1814.no]</ref> | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Fjellstuene hadde statssøtte i form av [[Leksikon:Fjellstuetoll|fjellstuetoll]]. | Fjellstuene hadde statssøtte i form av [[Leksikon:Fjellstuetoll|fjellstuetoll]]. | ||
Seinhaustes 1718 trekte norske dragonar seg attende over Oppdal og opp Drivdalen etter å ha vore pressa vekk frå Trondheim av dei karolinske dragonane i general Armfeldt styrke. 2. og 3. desember brende dei ned alle fjellstovene for å hindre svenskane i å følgje etter over fjelle mot Sør-Noreg.<ref>Sletbak s. 144ff.</ref> | Seinhaustes 1718 trekte norske dragonar seg attende over Oppdal og opp Drivdalen etter å ha vore pressa vekk frå Trondheim av [[Armfeldtfelttoget|dei karolinske dragonane i general Armfeldt styrke]]. 2. og 3. desember brende dei ned alle fjellstovene for å hindre svenskane i å følgje etter over fjelle mot Sør-Noreg.<ref>Sletbak s. 144ff.</ref> | ||
===Poststellet=== | ===Poststellet=== | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
===Skyssing=== | ===Skyssing=== | ||
Bøndene hadde frå gamalt av [[skyssplikt]]. Plikta for fjellstuene i den eldste tida er usikker, men i alle fall frå 1734 da fjellstuene vart pålagt postføringa måtte dei nok òg stille hestar til skyssing. Det var berre rideskyssing fram til sist på 1700-talet da utbygginga av køyreveg tok til for alvor.<ref> | Bøndene hadde frå gamalt av [[skyssplikt]]. Plikta for fjellstuene i den eldste tida er usikker, men i alle fall frå 1734 da fjellstuene vart pålagt postføringa måtte dei nok òg stille hestar til skyssing. Det var berre rideskyssing fram til sist på 1700-talet da utbygginga av køyreveg tok til for alvor.<ref>Sletbak s. 175f. og s. 178ff.</ref> | ||
===Konduktørforretningane i 1840-åra=== | ===Konduktørforretningane i 1840-åra=== | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
===Drivstua=== | ===Drivstua=== | ||
[[Bilde:1003. Dovrefjeld, Drivstuen - no-nb digifoto 20160104 00072 bldsa AL1003.jpg|thumb|Drivstua fjellstugu]] | |||
Drivstua skal ha vore nemnt i eit kongebrev frå 1270, utferdiga av Magnus Håkonsson, som seinare er bortkome<ref>Sletbak s. 59f. Brevet omhandla eigedom og ytinga oppsitjaren i Drivstua.</ref> Først på 1700-talet var Drivstua gjestgjevargard og skiftestad for leigeskyssen. Fem Oppdalsgarar, Sætre, Vollen, Søsto Engan, Utesto Engan og Stølen, skulle stille hester og hjelpe til med skyssen. Saman med fjellstua var det da 16 hestar til disposisjon.<ref>Bjerkås s. 500f</ref> | Drivstua skal ha vore nemnt i eit kongebrev frå 1270, utferdiga av Magnus Håkonsson, som seinare er bortkome<ref>Sletbak s. 59f. Brevet omhandla eigedom og ytinga oppsitjaren i Drivstua.</ref> Først på 1700-talet var Drivstua gjestgjevargard og skiftestad for leigeskyssen. Fem Oppdalsgarar, Sætre, Vollen, Søsto Engan, Utesto Engan og Stølen, skulle stille hester og hjelpe til med skyssen. Saman med fjellstua var det da 16 hestar til disposisjon.<ref>Bjerkås s. 500f</ref> | ||
| Linje 72: | Linje 73: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Bjerkås, Ola 2006. ''Drivdalen. Gards- og slektshistorie for Oppdal. Bind II.'' Oppdal kommune. | *Bjerkås, Ola 2006. ''Drivdalen. Gards- og slektshistorie for Oppdal. Bind II.'' Oppdal kommune. | ||
*Engen, Arnfinn og Gunnar Kaas 2003: ''Bygdabok for Dovre. Gardar, hus og folk. Frå Hjerkinn til Hjelle.'' Dovre kommune. | *[[Engen, Arnfinn]] og Gunnar Kaas 2003: ''Bygdabok for Dovre. Gardar, hus og folk. Frå Hjerkinn til Hjelle.'' Dovre kommune. | ||
*Kleiven, Ivar 1923. ''Lesja og Dovre''. Kristiania: Aschehoug. | *[[Kleiven, Ivar]] 1923. ''Lesja og Dovre''. Kristiania: Aschehoug. | ||
*Rise, Ola J. 1947-51. ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd I og II. Oslo: Tanum. | *Rise, Ola J. 1947-51. ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd I og II. Oslo: Tanum. | ||
*Sletbak, Nils 1977. ''Fjellstuene på Dovrefjell''. Oslo: Det Norske Samlaget. | *Sletbak, Nils 1977. ''Fjellstuene på Dovrefjell''. Oslo: Det Norske Samlaget. | ||
| Linje 81: | Linje 82: | ||
<references/> | <references/> | ||
[[Kategori: Dovrefjell]] | [[Kategori:Dovrefjell]] | ||
[[Kategori: Lesja kommune]] | [[Kategori:Lesja kommune]] | ||
[[Kategori: Oppdal kommune]] | [[Kategori:Oppdal kommune]] | ||
[[Kategori: Sunndal kommune]] | [[Kategori:Sunndal kommune]] | ||
[[Kategori: Dovre kommune]] | [[Kategori:Dovre kommune]] | ||
[[Kategori: Folldal kommune]] | [[Kategori:Folldal kommune]] | ||
{{nn}} | |||