Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
større bilete, korrektur
(større bilete, korrektur) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Dovrefjell med Fokstua 2008.jpg|Dovrefjell med Fokstua stasjon på [[Dovrebanen]].}} | |||
'''[[Dovrefjell]]''' (dialektform på sørsida: ''Doverfjelle' '') er namnet på fjellområdet geografisk avgrensa av elvene [[Jore (Lesja)|Jore]] i [[Lesja]] og [[Grøvudalselva]] i [[Sunndal]], [[Drivadalføret]] frå [[Gjøra]] i [[Sunndal]] til [[Oppdal]], frå Oppdal til [[Innset]] i [[Kvikne]], Kviknedalføret og [[Savalen]], [[Grimsdalen]] og [[Dovre]]bygd- og [[Dombås]]-dalføret attende til Jore.<ref>Sletbak s. 16</ref> I eldre litteratur har elles området vore definert større, t.d. av Johan Falkberget som inkluderte | '''[[Dovrefjell]]''' (dialektform på sørsida: ''Doverfjelle' '') er namnet på fjellområdet geografisk avgrensa av elvene [[Jore (Lesja)|Jore]] i [[Lesja]] og [[Grøvudalselva]] i [[Sunndal]], [[Drivadalføret]] frå [[Gjøra]] i [[Sunndal]] til [[Oppdal]], frå Oppdal til [[Innset]] i [[Kvikne]], Kviknedalføret og [[Savalen]], [[Grimsdalen]] og [[Dovre]]bygd- og [[Dombås]]-dalføret attende til Jore.<ref>Sletbak s. 16</ref> I eldre litteratur har elles området vore definert større, t.d. av Johan Falkberget som inkluderte [[Røros]]området i Dovrefjell.<ref>Sletbak s. 15</ref> | ||
Namnet er truleg gjeve frå Oppdalssida: fjellet der vegen over til Dovre går. Dovre var nok opphavleg ein opphavsgard nede i dalen, så å nytte nemninga «Dovre» på fjellområdet er eigentleg like meiningslaust som å Fillefjell for «Fille». | Namnet er truleg gjeve frå Oppdalssida: fjellet der vegen over til Dovre går. Dovre var nok opphavleg ein opphavsgard nede i dalen, så å nytte nemninga «Dovre» på fjellområdet er eigentleg like meiningslaust som å kalle Fillefjell for «Fille». | ||
Frå gamalt var nok Dovrefjell mest kjent som eit vanskeleg vegstykke å krysse, særleg fordi det er langt og går gjennom verhardt høgfjell. I nyare tid er det meir kjent for rik høgfjellsnatur med store område verna i form av [[Dovrefjell nasjonalpark]] og som nasjonalsymbol særleg i form av eidsvollmennenes utsegn da dei hadde avslutta grunnlovsarbeidet med «Enige og troe, indtil Dovre falder!».<ref>[http://www.eidsvoll1814.no/default.aspx?aid=9044844&did=9046956 Jfr www.eidsvoll1814.no]</ref> | Frå gamalt var nok Dovrefjell mest kjent som eit vanskeleg vegstykke å krysse, særleg fordi det er langt og går gjennom verhardt høgfjell. I nyare tid er det meir kjent for rik høgfjellsnatur med store område verna i form av [[Dovrefjell nasjonalpark]] og som nasjonalsymbol særleg i form av eidsvollmennenes utsegn da dei hadde avslutta grunnlovsarbeidet med «Enige og troe, indtil Dovre falder!».<ref>[http://www.eidsvoll1814.no/default.aspx?aid=9044844&did=9046956 Jfr www.eidsvoll1814.no]</ref> | ||
| Linje 72: | Linje 72: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Bjerkås, Ola 2006. ''Drivdalen. Gards- og slektshistorie for Oppdal. Bind II.'' Oppdal kommune. | *Bjerkås, Ola 2006. ''Drivdalen. Gards- og slektshistorie for Oppdal. Bind II.'' Oppdal kommune. | ||
*Engen, Arnfinn og Gunnar Kaas 2003: ''Bygdabok for Dovre. Gardar, hus og folk. Frå Hjerkinn til Hjelle.'' Dovre kommune. | *[[Engen, Arnfinn]] og Gunnar Kaas 2003: ''Bygdabok for Dovre. Gardar, hus og folk. Frå Hjerkinn til Hjelle.'' Dovre kommune. | ||
*Kleiven, Ivar 1923. ''Lesja og Dovre''. Kristiania: Aschehoug. | *[[Kleiven, Ivar]] 1923. ''Lesja og Dovre''. Kristiania: Aschehoug. | ||
*Rise, Ola J. 1947-51. ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd I og II. Oslo: Tanum. | *Rise, Ola J. 1947-51. ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd I og II. Oslo: Tanum. | ||
*Sletbak, Nils 1977. ''Fjellstuene på Dovrefjell''. Oslo: Det Norske Samlaget. | *Sletbak, Nils 1977. ''Fjellstuene på Dovrefjell''. Oslo: Det Norske Samlaget. | ||