Skribenter
95 523
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Dovrehallen - Wardenær - 1930.jpg| Dovrehallen en gang i 1930.|[[Thorleif Wardenær]]/[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Dovrehallen - Wardenær - 1930.jpg| Dovrehallen en gang i 1930.|[[Thorleif Wardenær]]/[[Oslo Museum]]}} | ||
'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet den store teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halfdan Berle]], og før Dovrehallen åpna ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnets tematikk. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret- og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant Oslos mest seigliva private teatre.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>"Dovrehallen" i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503019 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], bd 4. Kunnskapsforlaget, Oslo 1996. Side 166.</ref> | '''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet den store teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halfdan Berle]], og før Dovrehallen åpna ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med [[Losje (arkitektur)|losjer]] og veggdekorasjoner som passa til navnets tematikk. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret- og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant Oslos mest seigliva private teatre.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>"Dovrehallen" i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503019 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], bd 4. Kunnskapsforlaget, Oslo 1996. Side 166.</ref> | ||
==Publikum og stemning== | ==Publikum og stemning== | ||