Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
la til referanse
(bilde) |
(la til referanse) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Bilde:Dovrehallen1930.jpg|thumb|Dovrehallen nyttårsaften 1930 (Ukjent)]]'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 18- og 1900-tallet den den store Teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halvdan Berle]], og før Dovrehallen åpna i 1901 ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnetematikken. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant de av Oslos private teatre som holdt koken lengst. I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>[Knut Kjeldstadli. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Den delte byen]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref> | [[Bilde:Dovrehallen1930.jpg|thumb|Dovrehallen nyttårsaften 1930 (Ukjent)]]'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 18- og 1900-tallet den den store Teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halvdan Berle]], og før Dovrehallen åpna i 1901 ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnetematikken. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant de av Oslos private teatre som holdt koken lengst. I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>[Knut Kjeldstadli. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Den delte byen]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref> | ||
Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt vet at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampagnedrikkende folk fra Oslo vest, men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den besømmelige "Oslotonen", ofte uten at det spesifiseres grundigere hva den gikk ut på. | Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt vet at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampagnedrikkende folk fra Oslo vest, men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den besømmelige "Oslotonen", ofte uten at det spesifiseres grundigere hva den gikk ut på. Ifølge Lise Lyche var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.<ref>[Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]]'' Tell forl, Asker 1991.</ref> | ||
===Vi lager en tidslinje=== | ===Vi lager en tidslinje=== | ||