Dovrehallen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
(riktig staving)
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Dovrehallen - Wardenær - 1930.jpg| Dovrehallen en gang i 1930.| Thorleif Wardenær/Oslo Museum }}  
{{thumb|Dovrehallen - Wardenær - 1930.jpg| Dovrehallen en gang i 1930.|[[Thorleif Wardenær]]/[[Oslo Museum]]}}  
 
'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet den store teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halfdan Berle]], og før Dovrehallen åpna ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med [[Losje (arkitektur)|losjer]] og veggdekorasjoner som passa til navnets tematikk. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret- og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant Oslos mest seigliva private teatre.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>"Dovrehallen" i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503019 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], bd 4. Kunnskapsforlaget, Oslo 1996. Side 166.</ref>
'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet den store teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halfdan Berle]], og før Dovrehallen åpna ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnets tematikk. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret- og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant Oslos mest seigliva private teatre.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>"Dovrehallen" i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503019 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], bd 4. Kunnskapsforlaget, Oslo 1996. Side 166.</ref>


==Publikum og stemning==
==Publikum og stemning==
{{thumb høyre| Dovrehallen1930.jpg| Dovrehallen nyttårsaften 1930.| Ukjent/J. W. Cappelens samling. }}  
{{thumb|Dovrehallen1930.jpg|Dovrehallen nyttårsaften 1930.| Ukjent/J. W. Cappelens samling. }}  
{{thumb høyre| Dovrehallen annonse 1903.JPG|Annonse for Dovrehallen i Aftenposten 2. september 1903.| }}  
{{thumb|Dovrehallen annonse 1903.JPG|Annonse for Dovrehallen i Aftenposten 2. september 1903.| }}  
Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt ved at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampanjedrikkende folk fra Oslo vest<ref>Berthelsen, Herman: ''[http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202010%20-%20web.pdf På varieté i hovedstaden] i [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.3-2010, s.22</ref>, men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den berømmelige «Oslotonen» (eventuelt «Kutørj-tonen» eller «Kristiania-viddet».<ref>Knut Kjeldstadli: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092504001 Den delte byen. Side 419]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref>) uten at det spesifiseres grundigere hva dette viddet gikk ut på. Ifølge Lise Lyches «Norsk teaterhistorie» var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I biografien om [[Leif Juster]] skrev Anne-Lise Løvlie at Dovrehallen kom til å representere Grønlands- og Vika-tradisjonene.<ref>Anne-Lise Løvlie. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112701041 Mot norrmalt]'' Gyldendal, Oslo 1990. Side 48.</ref>  
Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt ved at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampanjedrikkende folk fra Oslo vest<ref>Berthelsen, Herman: ''[http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202010%20-%20web.pdf På varieté i hovedstaden] i [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.3-2010, s.22</ref>, men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den berømmelige «Oslotonen» (eventuelt «Kutørj-tonen» eller «Kristiania-viddet».<ref>Knut Kjeldstadli: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092504001 Den delte byen. Side 419]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref>) uten at det spesifiseres grundigere hva dette viddet gikk ut på. Ifølge Lise Lyches «Norsk teaterhistorie» var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I biografien om [[Leif Juster]] skrev Anne-Lise Løvlie at Dovrehallen kom til å representere Grønlands- og Vika-tradisjonene.<ref>Anne-Lise Løvlie. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112701041 Mot norrmalt]'' Gyldendal, Oslo 1990. Side 48.</ref>  


Linje 23: Linje 22:


==Referanser==
==Referanser==
{{reflist|2}}
<references />


{{Artikkelkoord|59.91378|N|10.75152|Ø}}
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Revy]]
[[Kategori:Revy]]
Linje 30: Linje 30:
[[Kategori:Serveringssteder]]
[[Kategori:Serveringssteder]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Storgata (Oslo)]]
[[Kategori:Storgata (Oslo)]]
{{bm}}