Administratorer, Skribenter
12 321
redigeringer
et bilde til
(→Publikum og stemning: lita lenke) |
(et bilde til) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde: | [[Bilde:Dovrehallen - Wardenær - 1930.jpg|thumb|Dovrehallen en gang i 1930 {{byline|Thorleif Wardenær/Oslo Museum}}]]'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 18- og 1900-tallet den den store teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halvdan Berle]], og før Dovrehallen åpna ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnets tematikk. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret- og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant Oslos mest seigliva private teatre.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>"Dovrehallen" i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503019 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], bd 4. Kunnskapsforlaget, Oslo 1996. Side 166.</ref> | ||
==Publikum og stemning== | ==Publikum og stemning== | ||
[[Bilde:Dovrehallen1930.jpg|thumb|Dovrehallen nyttårsaften 1930 (Ukjent)]] | |||
Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt ved at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampanjedrikkende folk fra Oslo vest (finn referansen), men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den berømmelige «Oslotonen» (eventuelt «Kutørj-tonen» eller «Kristiania-viddet».<ref>[Knut Kjeldstadli. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092504001 Den delte byen. Side 419]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref>) uten at det spesifiseres grundigere hva dette viddet gikk ut på. Ifølge Lise Lyches «Norsk teaterhistorie» var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I biografien om Leif Juster skrev Anne-Lise Løvlie at Dovrehallen kom til å representere Grønlands- og Vika-tradisjonene.<ref>Anne-Lise Løvlie. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112701041 Mot norrmalt]'' Gyldendal, Oslo 1990. Side 48.</ref> | Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt ved at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampanjedrikkende folk fra Oslo vest (finn referansen), men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den berømmelige «Oslotonen» (eventuelt «Kutørj-tonen» eller «Kristiania-viddet».<ref>[Knut Kjeldstadli. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092504001 Den delte byen. Side 419]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref>) uten at det spesifiseres grundigere hva dette viddet gikk ut på. Ifølge Lise Lyches «Norsk teaterhistorie» var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.<ref>Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]'' Tell forl, Asker 1991. Side 156.</ref> I biografien om Leif Juster skrev Anne-Lise Løvlie at Dovrehallen kom til å representere Grønlands- og Vika-tradisjonene.<ref>Anne-Lise Løvlie. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112701041 Mot norrmalt]'' Gyldendal, Oslo 1990. Side 48.</ref> | ||