Drammenbanen: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
'''[[Drammenbanen]]''' ble åpna den 7. oktober 1872 som ''Christiania–Drammenbanen'' (CDB), etter at [[Stortinget]] den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]].  
'''[[Drammenbanen]]''' ble åpna den 7. oktober 1872 som ''Christiania–Drammenbanen'' (CDB), etter at [[Stortinget]] den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]].  


Den ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm, og ble oppgradert til normalspor på 1435 mm rundt [[første verdeskrig]]. Det ble samtidig anlagt dobbeltspor mellom [[Sandvika stasjon|Sandvika]] og [[Vestbanestasjonen]]. Åpninga av den nye banen skjedd den 11. februar 1920. Strekninga fra Vestbanen til [[Brakerøya]] ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å kunne skaffe strøm til banen bygde man [[Hakavik kraftverk]] ved [[Eikeren]].  
Den ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm, og ble oppgradert til normalspor på 1435 mm rundt [[første verdenskrig]]. Det ble samtidig anlagt dobbeltspor mellom [[Sandvika stasjon|Sandvika]] og [[Vestbanestasjonen]]. Åpninga av den nye banen skjedd den 11. februar 1920. Strekninga fra Vestbanen til [[Brakerøya]] ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å kunne skaffe strøm til banen bygde man [[Hakavik kraftverk]] ved [[Eikeren]].  


Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til [[Asker stasjon|Asker]] i 1958, og i 1973 åpna [[Lieråstunnelen]] med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.  
Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til [[Asker stasjon|Asker]] i 1958, og i 1973 åpna [[Lieråstunnelen]] med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.