Drammens Sparebank: Forskjell mellom sideversjoner

[[Drammens Sparebank|'''Drammens Sparebank''']] ble etablert i Drammens gamle rådhus i 1823, som en av landets første sparebanker. Den eksisterte som selvstendig bank helt til 1978, da den gikk inn i [[Sparebanken Buskerud]]. Etter ytterligere funksjoner er det som vet Drammens Sparebank siden 2011 del av [[DnB NOR]].  

== Etablering av banken ==

Drammen 31. mai 1823. Foran byens rådhus, ved enden av Bragernes torg, var det fullt av folk. Alle ventet på å bli sluppet inn til den nystiftede Drammens Sparebank som hadde leid et rom i bygningen. Inne i lokalet gjorde kasserer og bokholder [[David Dietrichs (1776–1825)|David Dietrichs]] seg klar til innrykket. Protokollen lå oppslått på det malte bordet. Fjærpennen sto klar i holderen. Kontrabøkene lå i en bunke foran ham. I et annet rom ruvet ei tung og solid kiste i et lite ”hvelv” med jerndør og en halv meter tykke vegger i hollandsk murstein. Kista skulle sikre bankens pengebeholdning og dokumenter.

'''”Guds fred, Held og Velsignelse over Drammen ...”'''

Hele bankens direksjon med de ni direktørene var samlet i lokalet denne begivenhetsrike dagen: Archivarus [[Nils Wulfsberg]], kjøpmann [[Tollef Olsen Bache (1770–1880)|T. O. Bache]], konsul M. L. Madsen, kjøpmann [[Peder von Cappelen (1763–1837)|Peder von Cappelen]], assessor H. Plaudan, stadshauptmann [[Amund Christian Fredrik Grøner (1788–1837)|A. C. F. Grøner]], kaptein [[Thomas Bang (1790–1860)|Ths. Bang]], kjøpmann [[Anders Hansen Kiær|A. H. Kiær]] og kjøpmann [[Søfren Poulsson Bloch (1750–1824)|Søfren Bloch]]. Disse herrer var valgt på bankens stiftelsesdag 25. mars 1823.

Ute ventet folk tålmodig i køen. Som alle innbyggerne i byen, og i de ni prestegjeldene i distriktet, hadde de fått innbydelse om å benytte banken. Innbydelsen var skrevet av Nils Wulfsberg og trykket i 6000 eksemplarer. Den sluttet med ordene: ”''Guds Fred, Held og Velsignelse over Indvaanerne i Drammen og dens Omegn, over Enhver der har begynt og vil fortsætte denne gode Gjærning, og over Drammens Sparebank og den Indflydelse, den vil kunne have paa hver den, der retteligen skjønner og flitteligen vil arbeide til dens velgjørende Øiemed!''”

[[Fil:Sparebanken.jpg|rammeløs|høyre|Den ærverdige bankbygningen til Drammens Sparebank på Bragernes torg, bygd etter bybrannen i 1866. Bygningen ble revet for å gi plass til bankens nybygg, Sparebankhuset, som sto ferdig i 1969. Foto fra Drammens museum]]

Den ærverdige bankbygningen til Drammens Sparebank på Bragernes torg, bygd etter bybrannen i 1866. Bygningen ble revet for å gi plass til bankens nybygg, Sparebankhuset, som sto ferdig i 1969.  

 

Så ble døra åpnet og kundene sluppet inn; folk fra alle samfunnslag, mange fra allmuen. David Dietrichs fikk en strevsom arbeidsdag. En ny kunde kom stadig fram til bordet hans. Kontonummer, navn og beløp skrev han inn i den store protokollen, deretter i kundens kontrabok som hadde rubrikker for spesiedaler, skilling og mark (ort). 12 skilling var det minste beløpet som kunne settes inn. Pengene la han midlertidig i et låsbart skrin.

 

Trafikken hadde vært stor hele dagen. Da banken stengte, kunne kassereren legge 200 spesiedaler (800 kroner) i kista. Det var penger han hadde mottatt som innskudd av 163 innskytere. Drammens Sparebank hadde fått en vellykket start.

I tiden som fulgte holdt banken åpent på lørdag kveld fra kl. 18 til 20. To direktører, herrer fra bankens direksjon, var alltid til stede sammen med kassereren. Det var således byens mest fremtredende menn som etter tur tok imot penger fra kunder som i stor grad tilhørte den menige allmue.

Men ikke alle hadde mulighet til å oppsøke banken i den korte åpningstiden. Derfor kunne direktørene ta imot penger utenom de to knappe timene. Innskyteren fikk da med seg en liten bok med beløpet innført og direktørens kvittering.

 

 

Lån skulle i følge bankens lover fortrinnsvis gis til personer som hadde innskudd i banken og som ville begynne en næringsvei eller annen nyttig virksomhet. Det første lånet ble gitt en uke etter åpningen til en bøtker (tønnemaker) med navn Malmquist. Det var på 100 spesidaler og ble bevilget i form av en vekselobligasjon med tilbakebetaling over tre måneder. Kjøpmennene [[Andreas Garman Album (1793–1847)|Album]], [[Johan Fredrik Eckersberg|Eckersberg]] og Borelly var bøtkerens garantister.

 

'''11 fruentimmer, 5 enker, 1 student ...'''

Etter det første driftsåret hadde Drammens Sparebank fått 434 innskytere. Direksjonen uttrykte glede over at spesielt mange arbeidsfolk og folk i lignende stilling var blitt kunder. De fordelte seg slik på yrke og stand: 170 daglønnere, 110 barn, 19 tjenestefolk, 36 håndverksmestre, 17 håndverkssvenner, 16 kjøpmenn, 11 ugifte fruentimmer, 7 kontorbetjenter, 1 student, 5 enker, 4 politimenn, 3 skippere og sjømenn, 3 høkere, 2 kommuner, 2 undertollbetjenter, 1 skolelærer og 27 utenbysboende.

Direksjonen var fornøyd med kundene og bankens fremgang. Like fornøyd synes de ikke å ha vært med uttakene. Disse var særlig store i slaktetiden, til jul og til byens marked!

== Litteratur og kilder ==

* historieboka.no (råtekst uten lenker, skrevet av John Willy Jacobsen)

{{Bm}}{{Historieboka oppfølging}}{{Historieboka.no}}