Drammens Tidende (1816–1833): Forskjell mellom sideversjoner

m
bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord
m (JhsBot flyttet siden Drammens Tidende (1816-1833) til Drammens Tidende (1816–1833): Robot: Flyttet side)
m (bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord)
 
Linje 1: Linje 1:
[[Drammens Tidende (1816-1833)|'''Drammens Tidende''']] var ei avis som kom ut i [[Drammen]] i tidsrommet 1816-1833. Den definerte seg sjølv som «et offentligt Blad af blandet Indhold». Avisa vart kjend som eit organ for den politiske opposisjonen i Drammen, dvs. ein radikalt liberal krins med brodd mot embetsstyre og i vern mot Karl Johans framstøytar for å endre Grunnlova i udemokratisk og unionsvennleg retning. Ein framgrunnsfigur i denne krinsen var [[Peter Flor]], som også var medredaktør av avisa frå fyrst nummer saman med sokneprest [[Søren Tybring]]. Opningsartikkelen i fyrste nummer forkynte at føremålet var å oppdra folket til forståing av grunnlovas ånd og utvikle det same folkets evne til å gjere seg nytte av dei rettane grunnlova gav. Agitasjon i Drammens Tidende gjorde sitt til at Flor og hans meiningsfelle eidsvollmannen [[Nicolai Schejtli]] vart valde til stortinget i 1818.
[[Drammens Tidende (1816–1833)|'''Drammens Tidende''']] var ei avis som kom ut i [[Drammen]] i tidsrommet 1816-1833. Den definerte seg sjølv som «et offentligt Blad af blandet Indhold». Avisa vart kjend som eit organ for den politiske opposisjonen i Drammen, dvs. ein radikalt liberal krins med brodd mot embetsstyre og i vern mot Karl Johans framstøytar for å endre Grunnlova i udemokratisk og unionsvennleg retning. Ein framgrunnsfigur i denne krinsen var [[Peter Flor]], som også var medredaktør av avisa frå fyrst nummer saman med sokneprest [[Søren Tybring]]. Opningsartikkelen i fyrste nummer forkynte at føremålet var å oppdra folket til forståing av grunnlovas ånd og utvikle det same folkets evne til å gjere seg nytte av dei rettane grunnlova gav. Agitasjon i Drammens Tidende gjorde sitt til at Flor og hans meiningsfelle eidsvollmannen [[Nicolai Schejtli]] vart valde til stortinget i 1818.


Utgjevar og eigar av avisa var [[Fredrik Carl Ferdinand Rode]] (1789-1834) innvandra frå Randers i Danmark. Han fekk løyve til å starte trykkeri og utgje avis i 1815. Han oppnådde portofritak for Drammens Tidende frå 1. januar 1817, noko som var ein føresetnad for å få eit blad til å bere seg økonomisk på den tida. Trugsmålet om å misse portofritaket var truleg medverkande til at avisa la seg på ein mindre kontroversiell politisk tone frå hausten 1821. Det likeeins radikale [[Nationalbladet]] i Christiania fekk det same året nettopp inndrege portofritaket, og måtte gå inn. Seinast frå 1822 har Rode sjølv overteke redaktøransvaret og var det til avisa inngjekk i avisa [[Tiden]] 1833.
Utgjevar og eigar av avisa var [[Fredrik Carl Ferdinand Rode]] (1789-1834) innvandra frå Randers i Danmark. Han fekk løyve til å starte trykkeri og utgje avis i 1815. Han oppnådde portofritak for Drammens Tidende frå 1. januar 1817, noko som var ein føresetnad for å få eit blad til å bere seg økonomisk på den tida. Trugsmålet om å misse portofritaket var truleg medverkande til at avisa la seg på ein mindre kontroversiell politisk tone frå hausten 1821. Det likeeins radikale [[Nationalbladet]] i Christiania fekk det same året nettopp inndrege portofritaket, og måtte gå inn. Seinast frå 1822 har Rode sjølv overteke redaktøransvaret og var det til avisa inngjekk i avisa [[Tiden]] 1833.