Drammenslinjen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>

'''[[Drammenslinjen]]''' er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene. Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte [[konsulatsaken]], som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. </onlyinclude>

Gjennom alle tider har vassdrag vært vurdert som strategisk viktige i forsvarsøyemed. Naturlig var det derfor at [[Drammensvassdraget]] ble trukket inn i de forsvarsplaner som ble lagt frem mot det dramatiske år 1905. Det scenario vår forsvarsledelse la til grunn var et mulig svensk angrep fra øst mot vår hovedstad fulgt av en landstigning i [[Vestfold]]. Derved ville hovedstaden kunne bli tatt i en knipetangsoperasjen. Med den kjennskap vi i dag har til de svenske planer, ser det ut til at det ble vurdert rett. Den svenske hovedstyrken ville gå inn over [[Kongsvinger]] med mindre avdelinger mot våre anlegg sørover i [[Østfold]]. En avdeling bestående av [[Bohus regiment]], [[Karlskrona grenaderregiment]], [[Vaxholms grenaderregiment]], [[Vendes ridende feltdivisjon]] og en sterk artilleriavdeling, skulle fra [[Strømstad]] krysse fjorden og gå i land på [[Nøtterø]]/[[Tjøme]]. Herfra skulle den norske flåtestasjonen i [[Melsomvik]] bli angrepet. Oppdraget var videre: «demonstrasjon i ryggen på den norske arme».

<onlyinclude>Innseilingen til [[Oslo]] og Drammen var på denne tid effektivt sperret av [[Oscarsborg]] i [[Oslofjorden]] og [[Svelvik befestninger]] i [[Drammensfjorden]]. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble [[Drammen Forsvarsforening]] stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste [[Svelvikstrømmen]]. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. </onlyinclude> Et bestrykningsbatteri med 2 stk. 57mm Cockerill hurtigskytende kanoner skulle hindre sveiping av minefeltet. At disse anlegg var godt kjent av svenskene, gjorde sitt til at lengste inntrengning i Oslofjorden ville være [[Moss]] og [[Holmestrand]]. Den deværende [[Holmestrand jernbanestasjon]] skulle forøvrig tas under ild.

En selvstendig mobil artilleribataljon kalt [[posisjonsartilleriet]] ble opprettet i 1902. Da mannskapene ble trukket av den del av hæren som alltid skulle være i Norge: landstormen, betød opprettelsen en styrking av det norske forsvaret . Det er nettopp avdelinger fra posisjonsartilleriet vi vil møte i den følgende beretning.

{{thumb|Geithol batteri.JPG|Litt av muren langs batteriveien ved Geitholbatteriet 2005. Foto:Frode Caspersen/Eiker Arkiv }}

[[Geithol batteri]] er et åpent anlegg av permanent karakter, bygget for seks 7,5cm feltkanoner av typen [[Schneider Canet]] modell 1898 med rekkevidde 6000 meter. Batteriet ligger på et lite platå ca. 70m over [[Drammenselva|Drammenselven]], hvor [[Solbergfjellet (Nedre Eiker)|Solbergfjellet]] svinger frem nord for Nedre Eiker kirke. Anlegget er bygget i tre terrasser med høydeforskjeller på ca. l m., brystningshøyden ca. 90 cm. Skillevegger av fylte sandsekker anordnes for hver av de tre avsatser. Innrykk til batteriet skulle skje over [[Solberg (Nedre Eiker)|Solberg]], Solbergbråten og opp til batteriets venstre fløy. Gjeitholbatteriets hovedoppgave skulle være å dekke vegen fra [[Hagatjern]] mot [[Mjøndalen]] og motvirke fiendtlige forsøk på å krysse elven fra [[Hokksund]] og østover i samvirke med Bragernesåsens Vestre Batteri.

=== Vestre Batteri (Drammen)===

{{thumb|Kanonen skansen spiralen.JPG|Kanonen på Bragernesåsens vestre batteri 2004 Foto:Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}

 

Batteriets oppgave var å dekke Drammenselvens sørside fra [[Drammens Glassverk|Glassverket]] opp til [[Fallaksøya (Nedre Eiker)|Fallagsøya]]. Videre skulle fiendtlig artilleri i [[Konnerud|Konnerudområdet]] holdes på slik avstand at det vanskelig kunne støtte eget infanteris kamp for å tiltvinge seg overgang over elven.

{{thumb|Østre Skanse (Spiralen Drammen).JPG|Orienteringsbordet Østre Batteri 2004 Foto:Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}

Bragernesåsens Østre Batteri ligger ca. 300 m. øst for anlegget på Spiraltoppen. Dette er også et åpent anlegg av permanent karakter. [[Brystvern|Brystvernet]] er som for vestre batteri 110 cm høyt, er 3m bredt og 70m langt. Batteriets frontlinje er omtrent rettvinklet på hovedvei og jernbane gjennom Kobbervikdalen. I batteriet kan plasseres 8 posisjonskanoner. Men med 10,5 cm kanoner blir oppstillingen for trang for opplegg av skiller. Reduseres antall skyts til 4 eller 6 bygges skillevegger av sandsekker. Kommandoplass og observasjonspost anordnes ut fra batteriets venstre fløy. Mellom de to batterier i Bragernesåsen er en forbindelsesvei, og innrykk til østre fører om vestre ad denne vei.

 

Et supplerende artilleriforsvar var ønskelig og da ved oppstilling av feltskyts på følgende steder: Nord for [[Landfalløybroen]], nord for Liegårdene, ved [[Solberg Spinderi]], ved [[Grøterud (Nedre Eiker)|Grøterud]] og et par kanoner vest for Gjeitholbatteriet. Videre to batterier langs veien fra Drammen til [[Klopptjern]] og et nær [[Brandposten]]. Dette siste ville kunne bestryke det område som ligger i død vinkel foran Bragernesåsens batterier og helt oppover i retning Gjeithol. Ved islagt fjord vil det være fordelaktig å oppstille noe artilleri på fjordens østside, for eksempel 4 à 6 stk. 8,4cm eller 7,5cm kanoner på [[Gullaugtangen]] og to på odden ved [[Lahell]]. På [[Lahellholmen]] anbringes 2stk Pom-Poms: Maxim 37mm. automatiske maskinkanoner med rekkevidde 3000 meter.

{{thumb|Siktebordet skansen Spiralen.JPG|Frode Caspersen ved orienteringsbordet ved et av batteriene på Spiralen 2004 Foto:Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}

Infanteriforsvaret ble forutsatt oppsatt med 6 landvernskompanier, hvert med 12 befal og 200 mannskaper. Kompaniene skulle legges ut på elvens nordside og da teigvis: et kompani skulle dekke strekningen Hokksund - Mjøndalen, det neste Mjøndalen - Langesøya, så fra Langesøya til [[Brakerøya stasjon]] og det fjerde fra [[Brakerøya]] stasjon til [[Gullaug]]. De resterende to kompanier skulle holdes i reserve, det ene ved Nedre Eiker kirke, det andre ved Brandposten, Drammen. Kompaniene skulle anordne bevoktning med poster og patruljering. Nødvendige skyttergraver og hindre anlegges.Før disse betydelige infanteristyrker var på plass, skulle det settes opp en mindre deknings-bevoktningsavdeling ved siden av artilleriforsvaret. Styrken skulle oppklare syd for elven. Infanteriforsvaret søkes styrket med avdelinger oppsatt med Hotchkiss 6,5 mm mitraljøser med rekkevidde 3000meter, på følgende steder: ved Nedre Eiker kirke, Fallagsøya, [[Langesøy (Nedre Eiker)|Langøya]], [[Landfall]] og [[Strøtvedt]]. Stillinger anordnes ved gravearbeider eller ved hjelp av sandsekker.

Sperringer av antatte fremrykningsveier som syd for [[Drammens Glassverk]], veien gjennom Kobbervikdalen og Konnerud - Mjøndalen, anlegges. Sperringene skulle utføres ved forhuggninger, piggtrådsperringer eller en kombinasjon av begge. Broene over elven skulle forberedes for sprengning. Trelastlagre som fienden skulle kunne nytte som broslagningsmateriell, skulle fraktes til elvens nordside eller brennes. Samtlige båter, prammer og flåter som fantes i vassdraget, skulle bringes over til nordsiden. Vinterstid skulle råk holdes oppe fra [[Hokksund]] til fjordens utløp. Alt rullende jernbanemateriell blir ved samarbeide med Bragernesåsens batterier, å kjøre tilbake og fordele ved [[Hokksund stasjon|Hokksund]] og [[Lier stasjon|Lier stasjoner]].

Et fremskutt etterretningsvesen ble forutsatt. Dette ved hjelp av langt utgående patruljer gjerne ved hjelp av bil sydover i Vestfold. Disse ville kunne telegrafere sine meldinger fra jernbanestasjoner. I nærområdene Skoger og Konnerud ville betrodde borgere være nyttige meldere. Utkikks- observasjonsposter skulle opprettes en rekke steder. De viktigste ville være [[Solbergvarden (Nedre Eiker)|Solbergvarden]] (kjent fra de eldste tider), en post rett vest for Gjeitholbatteriet ville også betjene Bragernesåsens Vestre Batteri. En hjelpeobservasjonspost skulle etableres 400 m. sydvest for [[Landfalltjern]]. [[Kaståsen]] rett over grensen mellom [[Lier kommune|Lier]] og [[Røyken kommune]] ville være svært viktig for observasjon mot [[Svelvik kommune|Svelvik]] - [[Kniveåsen]] - Nordbykollen og veien under [[Gjerpenåsen]]. Telefonforbindelse over [[Hyggen]]/Røyken stasjon til batteriene opprettes. Posten ble forutsatt tildelt to motorbåter «med kyndige førere». Etter konferanse med driftsbestyreren ved [[Drammen telefonanlegg]], opprettes forbindelse mellom sjef infanteriet, de respektive kompanier og de tre batterier. Enkelte viktige observasjonsposter legges også inn i telefonnettet. Et knutepunkt for dette telefoniske samband opprettes nær Bragernesåsens vestre batteri i egen jorddekket hytte.

Til hjelp under skytningen er utarbeidet avstandstabeller, sannsynligvis ved hjelp av det helt nye topografiske kart 14D 1900. Senere er foretatt fotografering av forterrenget. På disse fotografier er en rekke objekter nummerert og ført inn i nye tabeller med sine avstander. Fotografiene må være tatt senhøstes 1906 - vinteren 06/07. I batterienes planverk er lagt inn en grundig vurdering av lendet syd for Drammenselven, for å finne egnede steder for oppstilling av fiendens kanoner. De skisser som anga disse områder, ville være svært nyttige for egne batteriers ildgivning.

==Innkvartering/forleggninger ==

Da batteriene på nordsiden av Drammenselven bestryker og dominerer søndre del av vassdraget, er det sannsynlig at fienden vil benytte mørket for sine bevegelser. Hele forterrenget bør derfor belyses. Drammen elektrisitetsverk vil være den største og viktigste lyskilde. I tillegg har en rekke bruk/fabrikker egne lysanlegg som vil kunne trekkes inn.

Som et første ledd i anlegg av batteriene i Bragernesåsen, var fremføring av de nødvendige veier. [[Drammens Tidende]] melder 11. juli 1902 om at utskiftningene var i gang. [[Drammen kommune]] stilte fri grunn til anleggene, tilbakeføring av batteriene skjedde i 1916. Hvem som utførte anleggsarbeidene vet vi ikke med sikkerhet. For Gjeithol er det rimelig å anta at lokal arbeidskraft ble benyttet, for skansene i Bragernesåsen er oppgitt at arbeidene ble utført av ingeniørsoldater fra [[Hvalsmoen]].

{{thumb|Sildesalaten.JPG|Unionsflagget/sildesalaten på Geitholbatteriet 2005. Foto:Frode Caspersen/Eiker Arkiv }}

Stillingsbesettelse ble øvd ved disse tre strategisk viktige batterier i tiden før [[1905]], og batteriene ble ikke besatt dette året. At vi den gang unngikk en krig, som for begge parter ville vært en tragedie, skyldes sikkert diplomatisk klokskap, sterk nasjonalfølelse og en vilje til, om nødvendig, å gripe til våpen.

*Basert på en artikkel av Gunnar A. Lindaas på nettstedet til [https://eikerarkiv.no/1905-2005-markeringen-i-eiker/geithol-skansegjetholen-befestning-batteriet/drammenslinjen-1905-et-100-ars-minne/ Eiker Arkiv]. Artikkelen er også gitt ut som eget hefte:  Lindaas, Gunnar A.. ''Drammenslinjen : Et 100-års minne''. Utg. Norske reserveoffiserers forbund, Avdeling Drammen. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082308196}}. Artikkelen har brukt følgende kilder:

**Hemmelige anvisninger og beskrivelser forsvaret den gang hadde utarbeidet for hvert av de tre batterier.

**Dag Sundkuist har bidratt med sin store militærtekniske kunnskap.

**Drammen Kommune: ''Et kampklart Norge''

 

[[Kategori:Nedre Eiker]]

[[Kategori:Eiker Leksikon]]