Draumkvedet: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 34: Linje 34:
Jørgen Moe knytta diktet til Olav den heilage, og meinte at det var ein balladeversjon av det islandske Solarljod frå [[den eldre Edda]]. Landstad meinte at dette nok var rett, men at både Solarljod og Draumkvedet peikte attende til [[St. Ansgar]] sine visjonar.  
Jørgen Moe knytta diktet til Olav den heilage, og meinte at det var ein balladeversjon av det islandske Solarljod frå [[den eldre Edda]]. Landstad meinte at dette nok var rett, men at både Solarljod og Draumkvedet peikte attende til [[St. Ansgar]] sine visjonar.  


[[Sophus Bugge]] meinte i 1854, då han berre var 21 år gamal og i starten av si karriere, at det var eit slektskap til den irske «Tundals visjon» frå 1149. Det verket hadde vorte omsett til norrønt kring 1250 som [[Duggals Leizla]]. [[Molkte Moe]] støtta seg på Bugge. Begge la merke til dei heidenske elementa, og meinte at det måtte vere frå brytningstida då kristendomen framleis ikkje heilt hadde slått rot i Noreg.
[[Sophus Bugge]] meinte i 1854, då han berre var 21 år gamal og i starten av si karriere, at det var eit slektskap til den irske «Tundals visjon» frå 1149. Det verket hadde vorte omsett til norrønt kring 1250 som [[Duggals Leizla]]. [[Moltke Moe]] støtta seg på Bugge. Begge la merke til dei heidenske elementa, og meinte at det måtte vere frå brytningstida då kristendomen framleis ikkje heilt hadde slått rot i Noreg.


Seinare kom ein skepsis mot denne tidlege dateringa. Svenskane Strömbeck og Hildemann peikte på at sjølv om det var heidenske element, som Gjallarbrua, var dette ein tradisjon som ein finn lenge etter heidensk tid. Sjølv etter reformasjonen var det ein levande tradisjon at ein kryssa Gjallarbrua på veg til dødsriket. Dei meinte òg at minstrelstrofa frå Anne Lillegaard sin variant (sjå over) er eit seinare trekk. Dette siste er ikkje noko godt argument; den manglar i Maren Ramskeid sin versjon, og mange kvedarar ville automatisk leggje til ei slik strofe. Viktigare er at diktet er skrive i første person, noko som vart vanleg først seint i mellomalderen.  
Seinare kom ein skepsis mot denne tidlege dateringa. Svenskane Strömbeck og Hildemann peikte på at sjølv om det var heidenske element, som Gjallarbrua, var dette ein tradisjon som ein finn lenge etter heidensk tid. Sjølv etter reformasjonen var det ein levande tradisjon at ein kryssa Gjallarbrua på veg til dødsriket. Dei meinte òg at minstrelstrofa frå Anne Lillegaard sin variant (sjå over) er eit seinare trekk. Dette siste er ikkje noko godt argument; den manglar i Maren Ramskeid sin versjon, og mange kvedarar ville automatisk leggje til ei slik strofe. Viktigare er at diktet er skrive i første person, noko som vart vanleg først seint i mellomalderen.  
Linje 46: Linje 46:
Rudolf Steiner vart òg fascinert av diktet, og han daterte det til 400-talet. Dette er ein absurd tidleg datering, som det ikkje finst nokon vitskapleg bakgrunn for.
Rudolf Steiner vart òg fascinert av diktet, og han daterte det til 400-talet. Dette er ein absurd tidleg datering, som det ikkje finst nokon vitskapleg bakgrunn for.


Ein heilt spesiell tolkning kom i 1993 då [[Georg Johannessen (1931–2005)|Georg Johannessen]] i boka ''Draumkvede 1993'' hevda at diktet nærast er eit falsum frå nyare tid. Dette provoserte andre til å ta til motmæle, og styrka forskinga som viser at det er eit gamalt dikt.  
Ein heilt spesiell tolkning kom i 1993 då [[Georg Johannessen (1931–2005)|Georg Johannessen]] i boka ''Draumkvede 1993'' hevda at diktet nærast er eit falsum frå nyare tid. Dette provoserte andre til å ta til motmæle, og styrka forskinga som viser at det er eit gamalt dikt.


==Referansar==
==Referansar==