lokalhistoriewiki.no

Dreggsallmenningen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Dreggsallmenningen (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:04

85 byte lagt til ,  4 mars
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Dreggsallmenningen Bergen 2015.JPG|Motiv fra Dreggsallmenningen i Bergen. [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]] kan skimtes i bakgrunnen. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}  
{{Thumb| Dreggsallmenningen Bergen 2015.JPG|Motiv fra Dreggsallmenningen i Bergen. Mariakirken kan skimtes i bakgrunnen. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}  
Gata '''[[Dreggsallmenningen]]''' i [[Bergen]] går fra [[Bryggen (vei i Bergen)|Bryggen]] til krysset [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]/[[Nye Sandviksveien]], ved [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]]. Den er tilstøtende til [[Øvre Dreggsallmenningen]] og [[Kroken (vei i Bergen)|Kroken]].  
Gata '''[[Dreggsallmenningen]]''' i [[Bergenhus (bydel)|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]] går fra [[Bryggen (vei i Bergen)|Bryggen]] til krysset [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]/[[Nye Sandviksveien]], ved [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]. Den er tilstøtende til [[Øvre Dreggsallmenningen]] og [[Kroken (vei i Bergen)|Kroken]].  


Gata har navn etter bryggegården Dreggen,  og ble offisielt vedtatt i 1857. Den het  Dreggsalmenning til 1993. Gata er tidligst omtalt i 1527.  Etter bybrannen i 1702 ble det i 1710 vedtatt en resolusjon om at huseierne hadde rett til å foreta utplantinger på sine grunnstykker. Allmenningen kom derfor til å bli dominert av privateide hageanlegg i gateløpet. I 1870-årene ble det foreslått å legge området ut til offentlig park. Etter ekspropriasjon ble Dreggeparken opparbeidet i 1889.  
Gata har navn etter bryggegården Dreggen,  og ble offisielt vedtatt i 1857. Den het  Dreggsalmenning til 1993. Gata er tidligst omtalt i 1527.  Etter bybrannen i 1702 ble det i 1710 vedtatt en resolusjon om at huseierne hadde rett til å foreta utplantinger på sine grunnstykker. Allmenningen kom derfor til å bli dominert av privateide hageanlegg i gateløpet. I 1870-årene ble det foreslått å legge området ut til offentlig park. Etter ekspropriasjon ble Dreggeparken opparbeidet i 1889.  


[[Gustav Vigeland]]s bronsestatue av [[Snorre Sturlason]] ble avduket på Dreggsallmenning i 1948 (en kopi av statuen på Reykholt, Island). Sofus Madsens skulptur ''Dræggegutten'' ble avduket i 1956 til minne om jegere og offiserer i Dræggens Buekorps som mistet livet i motstandskampen under den annen verdenskrig.
[[Gustav Vigeland]]s bronsestatue av [[Snorre Sturlason]] ble avduket på Dreggsallmenning i 1948 (en kopi av statuen på Reykholt, Island). Sofus Madsens skulptur Dræggegutten ble avduket i 1956 til minne om jegere og offiserer i Dræggens Buekorps som mistet livet i motstandskampen under den annen verdenskrig.


*Nr. 2: Bygning oppført 1774 for kjøpmann Henrich Norman, kjøpt av kommunen 1895.  
*Nr. 2: Bygning oppført 1774 for kjøpmann Henrich Norman, kjøpt av kommunen 1895.  
Linje 11: Linje 11:
*Nr. 10: Her lå tidligere en bygning med tre etasjers ark bygd på første etasje, oppført for borgerkaptein Peter Stamann 1804, salen var dekorert av Johan Georg Müller. Brennevinssamlaget kjøpte eiendommen i 1898,  overtatt av A/S [[Vinmonopolet]] i  1922. Revet 1970.   
*Nr. 10: Her lå tidligere en bygning med tre etasjers ark bygd på første etasje, oppført for borgerkaptein Peter Stamann 1804, salen var dekorert av Johan Georg Müller. Brennevinssamlaget kjøpte eiendommen i 1898,  overtatt av A/S [[Vinmonopolet]] i  1922. Revet 1970.   
*Nr. 10/12: Hordaland politikammer. Minneplate over politifullmektig Olav Riisøen, død i tysk fangeleir.  
*Nr. 10/12: Hordaland politikammer. Minneplate over politifullmektig Olav Riisøen, død i tysk fangeleir.  
*Nr.  14: Eiendom som tilhørte Christian Joachim Mohn (“Tyske-Mohn”, 1802–1895), gift med Elisabeth Rieber 1830, opphav til slekten Rieber-Mohn. Huset var regnet som det fornemste i Dreggen, men eiendommen ble kjøpt av kommunen 1895 og utlagt til gategrunn ([[Brynjulfsgaten (Bergen)|Brynjulfsgaten]]).  
*Nr.  14: Eiendom som tilhørte Christian Joachim Mohn («Tyske-Mohn», 1802–1895), gift med Elisabeth Rieber 1830, opphav til slekten Rieber-Mohn. Huset var regnet som det fornemste i Dreggen, men eiendommen ble kjøpt av kommunen 1895 og utlagt til gategrunn ([[Brynjulfsgaten (Bergen)|Brynjulfsgaten]]).  
*Nr.  26: Tidligere eiendom med stor hage, hovedbygningen oppført 1790, solgt av Hans Jockum Jordan 1838 til Georg Harmens, kjøpt av kommunen 1889 for å skaffe forbindelse mellom Dreggsallmenning og Sandbrogaten.  
*Nr.  26: Tidligere eiendom med stor hage, hovedbygningen oppført 1790, solgt av Hans Jockum Jordan 1838 til Georg Harmens, kjøpt av kommunen 1889 for å skaffe forbindelse mellom Dreggsallmenning og Sandbrogaten.  
*Nr. 30: Irgens’ reperbane, bygd 1817, ødelagt under eksplosjonskatastrofen i 1944.  
*Nr. 30: [[Irgens' reperbane]] , bygd 1817, ødelagt under [[Eksplosjonen på Vågen|eksplosjonskatastrofen i 1944]].  
*Nr. 32: Her lå Saftpresseriet Natural fra 1905, ødelagt under eksplosjonen 1944.  
*Nr. 32: Her lå Saftpresseriet Natural fra 1905, ødelagt under eksplosjonen 1944.  
*Nr. 36: Elefantapoteket, flyttet hit 1985 fra [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] 11.
*Nr. 36: Elefantapoteket, flyttet hit 1985 fra [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] 11.
Linje 19: Linje 19:
== Kilder ==
== Kilder ==
*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424602 Bergen byleksikon på nett basert på trykt utgave fra 2009 (Universitetsforlaget).]
*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424602 Bergen byleksikon på nett basert på trykt utgave fra 2009 (Universitetsforlaget).]
{{artikkelkoord|60.3990588|N|5.3225672|Ø}}


[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/699991...2104554»