Dronningens gate (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
 
(31 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|805 Trondhjem, Dronningens Gade - no-nb digifoto 20150622 00449 bldsa PK17479.jpg|Dronningens gate ved krysset med Nordre gate.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1910–1914}}
{{thumb|805 Trondhjem, Dronningens Gade - no-nb digifoto 20150622 00449 bldsa PK17479.jpg|Dronningens gate ved krysset med Nordre gate.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1910–1914}}
'''[[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]]''' i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]] ble regulert og navngitt etter [[Hornemannbrannen]] i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan av 1681. Den gikk da fra [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] til [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]], og ble etter [[bybrannen i Trondheim 1842|bybrannen i 1842]] forlenga fram til [[Hospitalsgata (Trondheim)|Hospitalsgata]]. Da gata fikk navn, var [[Charlotte Amalie av Hessen-Kassel]] dansk-norsk dronning (gift med [[Christian V]]), men det er uklart om gatenavnet var ment å vise spesifikt til henne, eller om det er et generisk navn.
'''[[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]]''' i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]] ble regulert og navnsatt etter [[Hornemannbrannen]] i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan av 1681. Den gikk da fra [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] til [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]], og ble etter [[bybrannen i Trondheim 1842|bybrannen i 1842]] forlenga fram til [[Hospitalsgata (Trondheim)|Hospitalsgata]]. Da gata fikk navn, var [[Charlotte Amalie av Hessen-Kassel]] dansk-norsk dronning (gift med [[Christian V]]), men det er uklart om gatenavnet var ment å vise spesifikt til henne, eller om det er et generisk navn.


I den vestre delen av gateløpet er en del eldre trehusbebyggelse bevart og benyttes i hovedsak til bolig. Fra [[St. Olavs gate (Trondheim)|St. Olavs gate]] til Hospitalsgata er Dronningens gate nå regulert som [[gatetun]].
I den vestre delen av gateløpet er en del eldre trehusbebyggelse bevart og benyttes i hovedsak til bolig. Fra [[St. Olavs gate (Trondheim)|St. Olavs gate]] til Hospitalsgata er Dronningens gate nå regulert som gatetun.


==Eiendommer==
==Eiendommer==
Linje 22: Linje 22:
|1861
|1861
|Skole
|Skole
|[[Pikerealskolen]] oppført på en eiendom som lenge hadde stått tom 1858–1861. Fra 1900 til 1968 holdt [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]] til her. Senere kontorer for flere avdelinger i Trondheim kommune.
|[[Pikerealskolen]], oppført på en eiendom som lenge hadde stått tom. Påbegynt våren 1859 og stod ferdig våren 1861, etter tegninger av Schirmer og von Hanno. Fra 1900 til 1968 holdt [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]] til her. Senere kontorer for flere avdelinger i Trondheim kommune.
|
|
|-
|-
Linje 28: Linje 28:
|1954
|1954
|Kontorbygg
|Kontorbygg
|[[Trygdekassens gård (Trondheim)|Trygdekassens gård]]. På 1600-tallet [[Skottegården (Trondheim)|Skottegården]]. Eid av Meincke familien fra 1786 til 1828 da C. L. Schreiner ble eier. Han etablerte i 1840 er bryggeri her som senere ble [[Trondhjems Bryggeri]]. Nedlagt som sådan i 1919. Bygningen ble skadet i brann i 1953 og revet året etter. Under utgravninger i 1897 fant man rester av en kirkegård, som da ble tolket å være [[Klemenskirken (Trondheim)|Klemenskirken]]. Senere funn på [[Peter Egges plass (Trondheim)|Peter Egges plass]] like i nærheten har nå blitt tolket å være Klemenskirken.  
|Tidligere [[Trygdekassens gård (Trondheim)|Trygdekassens gård]]. I dag holder Domstoladministrasjonen til her. I 1611 nevnt som [[Skottegården (Trondheim)|Skottegården]]. Firma C. L. Schreiner utvidet sitt bryggeri her i 1858. (Senere [[Trondhjems Bryggeri]]). Det igjen ble kjøpt opp av [[Aktiebryggeriet]] i 1918. Nedlagt som sådan på denne adresse rundt 1930. Nå etablerte Trondhjems Tobaksfabrik seg her. (No-To-Fa). Fabrikkbygningen ble skadet i brann i 1953 og revet året etter. Området ble omregulert. Under gravning av kjeller i 1897 fant man rester av en kirkegård, som ble konkludert å være Klemenskirkegården.
|
|
|-
|-
Linje 58: Linje 58:
|
|
|
|
|Omregulert til [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]] 12. På 1700- og 1800-tallet [[Grambowgården (Trondheim)|Grambowgården]], Bejergården og Realskolen. Senere etter brannen i 1841 ble en ny gård [[Mogstadgården (Trondheim)|Mogstadgården]] flyttet hit.
|Omregulert til [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]] 12. Byfogd Christen Justsen fikk skjøte her i 1682. Hans enke ble gift på ny med generaltollforvalter Tyrholm og ble svigermor til Niels Krog. Sønn av biskop Krog. Han fikk skjøte her i 1712. På 1700- og 1800-tallet [[Grambowgården (Trondheim)|Grambowgården]], Bejergården og Realskolen. Den var en av byens prydbygninger. Senere etter brannen i 1841 ble en ny gård som senere ble kalt [[Mogstadgården (Trondheim)|Mogstadgården]] flyttet hit fra gården By i Stod. En gave som ble oppført av Realskolen.  
|
|
|-
|-
Linje 64: Linje 64:
|1908
|1908
|Forretningsbygg
|Forretningsbygg
|[[Anker Andersen-gården]]. Eldre bygning ødelagt i brann 1841, og nybygg oppført. Dette ble revet 1908, og dagens bygning ble oppført av [[Ingvald Anker Andersen]], ark. [[Axel Guldahl sr.]]  
|[[Anker Andersen-gården]]. Eldre trebygning ødelagt i brann 1841, og nybygg oppført. Dette ble revet 1908, og dagens bygning i mur ble oppført av [[Ingvald Anker Andersen]], arkitekt [[Axel Guldahl (1866–1921)|Axel Guldahl]] (1866–1921).
I dag huser bygget en rekke virksomheter, blant annet Aagaard, Kaffebrenneriet og Adnor Advokat AS. Øverst i bygget er det flere leiligheter.  
I dag huser bygget en rekke virksomheter, blant annet Aagaard, Kaffebrenneriet og Adnor Advokat AS. Øverst i bygget er det flere leiligheter.  
|
|[[Fil:Anker Andersengården.jpg|120px]]
|-
|-
|10
|10
Linje 77: Linje 77:
|1881
|1881
|Forretningsbygg
|Forretningsbygg
|[[Strømgården]]. Eldre trebygning brant 1881, gjenoppført i mur. Beliggende på hjørnet til Gjetveita. Fra 1887 til 1910 [[Den Borgerlige Forenings Sparebank]]. Fra 1921 ølhall tilhørende [[E.C. Dahls Bryggeri]].
|[[Strømgården (Trondheim)|Strømgården]]. Eldre trebygning brant 1881, gjenoppført i mur. Beliggende på hjørnet til Gjetveita. Fra 1887 til 1910 [[Den Borgerlige Forenings Sparebank]]. Fra 1921 ølhall tilhørende [[E.C. Dahls Bryggeri]].
|
|
|-
|-
Linje 83: Linje 83:
|1934
|1934
|
|
|[[Handelsstandens Hus]], oppført 1932–1934, arkitekt [[Arne Vesterlid]]. Eldre bygning går tilbake til Cicignons byregulering. Den brant i 1841, og ny gård ble oppført. Caspar Piene hadde en forretning for possementsvarer her i den nyoppførte bygningen. ''[[Adresseavisen]]'' eide den fra 1901 til 1910, og deretter tok [[Trondhjems Handelsstands Forening]] over. Gården fra 1840-årene ble revet omkring 1932.
|[[Handelsstandens Hus]], oppført 1932–1934, arkitekt [[Arne Vesterlid]]. Eldre bygning går tilbake til Cicignons byregulering. Den brant i 1841, og ny gård ble oppført. Caspar Piene hadde en forretning for possementsvarer her i den nyoppførte bygningen. Fra hans dødsbo ble den i 1885 solgt til skolebestyrer Dons. ''[[Adresseavisen]]'' eide den fra 1901 til 1910, og deretter tok [[Trondhjems Handelsstands Forening]] over. Gården fra 1840-årene ble revet omkring 1932.
|
|
|-
|-
Linje 192: Linje 192:
|
|
|Bolighus
|Bolighus
|Barndomshjemmet til forfatteren [[Peter Andreas Egge (1869–1959)|Peter Andreas Egge]].
|Barndomshjemmet til forfatteren [[Peter Andreas Egge (1869–1959)|Peter Andreas Egge]] fra 1876.
|
|
|-
|-
Linje 249: Linje 249:


* Trondhjems Adresseavis  (flere utgaver)
* Trondhjems Adresseavis  (flere utgaver)


[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
{{bm}}
{{bm}}
4 207

redigeringer

Navigasjonsmeny