Drosjer i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
{{thumb høyre|Oakland Sedan 1930.jpg|Oakland sedan 1930, eid av Knut Andreassen og senere av Thorvald Berglund. |Benny Eliassen.}}
{{thumb høyre|Oakland Sedan 1930.jpg|Oakland sedan 1930, eid av Knut Andreassen og senere av Thorvald Berglund. |Benny Eliassen.}}
{{thumb høyre|Lerke Gamnes' drosje X-233.jpg|Lerke Gamnes' drosje X-233, en Chevrolet 1926. mod. Han drev også som vognmann med hest og hadde gårdsbruk på Sama.|Ukjent fotograf.}}
{{thumb høyre|Lerke Gamnes' drosje X-233.jpg|Lerke Gamnes' drosje X-233, en Chevrolet 1926. mod. Han drev også som vognmann med hest og hadde gårdsbruk på Sama.|Ukjent fotograf.}}
{{thumb høyre|X-11 Opel Kaptein 1961 .jpg|X-11 Ford Mainline 1954-mod. tilhørende Thorvald Berglund.|Evelyn Norås.}}
{{thumb høyre|X-11 Opel Kaptein 1961 .jpg|X-11 Ford Mainline 1954-modell tilhørende Thorvald Berglund.|Evelyn Norås.}}
{{thumb høyre|Ford Tudor 1946-mod.jpg|Ford Tudor 1946-mod med Magnhild og Thorvald Berglund på tur i Nupen 1951.}}
{{thumb høyre|Ford Tudor 1946-mod.jpg|Ford Tudor 1946-mod med Magnhild og Thorvald Berglund på tur i Nupen 1951.}}
{{thumb høyre|T-Ford 1929.jpg|Ivar Finnsether med sin T-Ford i 1929}}
{{thumb høyre|T-Ford 1929.jpg|Ivar Finnsether med sin T-Ford i 1929}}
Linje 10: Linje 10:
{{thumb høyre|X-23 no 2.JPG|[[Aage Rønning]] med sin første drosje, en Overland 1922 mod. Her på «søndagstur» til Stiftsgården, [[Trondenes]]}}
{{thumb høyre|X-23 no 2.JPG|[[Aage Rønning]] med sin første drosje, en Overland 1922 mod. Her på «søndagstur» til Stiftsgården, [[Trondenes]]}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Stjernebiler.jpg|«Stjernebilene» kaltes bilene til [[Ejnar S. Nielsen]].  Disse ble brukt til sjåforskole- og drosjebiler tidlig på 1920-tallet. Stjernebilene gikk konkurs og opphørte etter en kort periode. Bilde er tatt ved Nielsen-verkstedet i [[Sama (Harstad)|Samasjøen]].}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Stjernebiler.jpg|«Stjernebilene» kaltes bilene til [[Ejnar S. Nielsen]].  Disse ble brukt til sjåforskole- og drosjebiler tidlig på 1920-tallet. Stjernebilene gikk konkurs og opphørte etter en kort periode. Bilde er tatt ved Nielsen-verkstedet i [[Sama (Harstad)|Samasjøen]].}}
'''[[Drosjer i Harstad|Drosjetrafikken i Harstad]]''' kan føre sin historie tilbake til første verdenskrig. Antallet drosjer steg raskt, og [[20. juli]] [[1933]] ble [[Harstad og Omegn Drosjeforening]] stiftet med [[Einar Reppen]] som første formann. Øvrige styre: Ingnor Larsen og Eivind Haugan. Supplanter: Magnus Jørgensen, Harald Schrøder og Kristian Nilsen. Kasserer: Adolf Torbergsen med Leif Heløe som vara. Revisor: Thorvald Berglund og Halvdan Jacobsen.</onlyinclude>  
'''[[Drosjer i Harstad|Drosjetrafikken i Harstad]]''' kan føre sin historie tilbake til [[første verdenskrig]]. Antallet drosjer steg raskt, og [[20. juli]] [[1933]] ble [[Harstad og Omegn Drosjeforening]] stiftet med [[Einar Reppen]] som første formann. Øvrige styre: Ingnor Larsen og Eivind Haugan. Supplanter: Magnus Jørgensen, Harald Schrøder og Kristian Nilsen. Kasserer: Adolf Torbergsen med Leif Heløe som vara. Revisor: Thorvald Berglund og Halvdan Jacobsen.</onlyinclude>  


== Oppstarten ==
== Oppstarten ==
Linje 19: Linje 19:
<onlyinclude>Da de første bilene kom til byen, var veiene smale og dårlige slik at det med jevne mellomrom var laget møteplasser. Drosjene  dominerte stort sett bilparken i byen, og sjåførene laget seg egne regler for vikeplikt hvor en av dem var at den som var på tur ut av byen, hadde forkjørsrett. En av de tingene foreningen fikk gjennomført, var faste takster for alle bilene. Dette kom i stand for å få bukt med prutingen. Folk ville selvsagt først og fremst kjøre med den som var billigst uten hensyn til hvilken bil som hadde tur.</onlyinclude> Eierne måtte også være sine egne reparatører, da det stadig var trøbbel med bilene, og de var avhengig av hverandre for slep ved utforkjøring, som var ganske vanlig.
<onlyinclude>Da de første bilene kom til byen, var veiene smale og dårlige slik at det med jevne mellomrom var laget møteplasser. Drosjene  dominerte stort sett bilparken i byen, og sjåførene laget seg egne regler for vikeplikt hvor en av dem var at den som var på tur ut av byen, hadde forkjørsrett. En av de tingene foreningen fikk gjennomført, var faste takster for alle bilene. Dette kom i stand for å få bukt med prutingen. Folk ville selvsagt først og fremst kjøre med den som var billigst uten hensyn til hvilken bil som hadde tur.</onlyinclude> Eierne måtte også være sine egne reparatører, da det stadig var trøbbel med bilene, og de var avhengig av hverandre for slep ved utforkjøring, som var ganske vanlig.


== Drosjerbevillinger 1925—1932 ==
== Drosjebevillinger 1925—1932 ==
{|class="wikitable" style="font-size: 95%"
{| class="wikitable" style="font-size: 95%"
|-valign="top"
|- valign="top"
|
|
*X-1 Edvin Thorbergsen, 1925. 1926, 1927,  
*X-1 Edvin Thorbergsen, 1925. 1926, 1927,  
Linje 142: Linje 142:
*X-8 Bjørn Kulseng,bodde på Undlandet.
*X-8 Bjørn Kulseng,bodde på Undlandet.
*X-10 Kristian Nilsen. bodde i Håkons gt.
*X-10 Kristian Nilsen. bodde i Håkons gt.
*X-11 Thorvald Berglund, Ford Mainline 1954 mod., senere Mercedes 180 eller 190 ca. 1958-mod., deretter Opel Kaptein 1961 mod. og dodge Dart 1964 mod - ført en sort og senere en mørk blå. Da Thorvald døde i 1965, overtok enken Magnhild løyvet og fortsatte driften i samarbeid med Agnar Eilertsen.
*X-11 Thorvald Berglund, Ford Mainline 1954 mod., senere Mercedes 180 eller 190 ca. 1958-mod., deretter Opel Kaptein 1961 mod. og Dodge Dart 1964 mod - ført en sort og senere en mørk blå. Da Thorvald døde i 1965, overtok enken Magnhild løyvet og fortsatte driften i samarbeid med Agnar Eilertsen.
*X-12 Henry Løkken, bodde i "Chicago"  før han bygde "bak på Eineberget" på 1960-tallet.
*X-12 Henry Løkken, bodde i "Chicago"  før han bygde "bak på Eineberget" på 1960-tallet.
*X-13 Oddlaug Hellstrøm
*X-13 Oddlaug Hellstrøm
Linje 150: Linje 150:
*X-20 Ignor Larsen, Erlandsen i Rollnesbyen kjørte den i mange år.  
*X-20 Ignor Larsen, Erlandsen i Rollnesbyen kjørte den i mange år.  
*X-55 Aage Rønning – En Volga. Jentoft Iversen kjørte for Rønning på 1950-tallet.
*X-55 Aage Rønning – En Volga. Jentoft Iversen kjørte for Rønning på 1950-tallet.
*X-55 Jentoft Iversen i Fjordgata. Bodde lange i brakkeleiren på Sama. (Døde 1951)
*X-55 Jentoft Iversen i Fjordgata. Bodde lange i brakkeleiren på Sama. (Døde 1961, 47 år gammel)
*X-72 Idar Halsebø
*X-72 Idar Halsebø
*X-75 Harald Hellevik, bodde på Langnes i Hartadbotn.
*X-75 Harald Hellevik, bodde på Langnes i Hartadbotn.
Linje 189: Linje 189:
*X-237 Stasjonssted Lundenes  
*X-237 Stasjonssted Lundenes  


*X-261 Emund Wibe
*X-261 Edmund Leonard Wibe
*X-262 Alf Einar Jørgensen  
*X-262 Alf Einar Jørgensen  
*X-263 Margrethe Ellingsen
*X-263 Margrethe Ellingsen
Linje 208: Linje 208:
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1933]]
[[Kategori:Etableringer i 1933]]


{{F1}}
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
172 992

redigeringer

Navigasjonsmeny