Skribenter
15 705
redigeringer
m
→Oppstarten
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Oppstarten) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Den første automobilen i Harstad bar merket Empire og hadde 35 HKs motor og registreringsnummer X-1. Bilen ble innkjøpt i 1915 av [[Edvin Thorbergsen]], som også var den første i Harstad med førerkort. En tid gikk bilen i drosjetrafikk. Etter hvert anskaffet flere forretningsfolk biler og satte dem i drosjetrafikk, deriblant verkseier [[Ejnar S. Nielsen]], som drev drosje med flere biler. Markedet var uregulert, og utover 1920-tallet hadde antallet biler passert 20. Men det ble nedgangstider og lønnsomheten var elendig. En av Nielsens biler ble kjøpt av Leif Heløe i [[1926]], og noenlunde samtidig startet flere av de andre drosjeeierne som er kjent fra etterkrigsårene. | Den første automobilen i Harstad bar merket Empire og hadde 35 HKs motor og registreringsnummer X-1. Bilen ble innkjøpt i 1915 av [[Edvin Thorbergsen]], som også var den første i Harstad med førerkort. En tid gikk bilen i drosjetrafikk. Etter hvert anskaffet flere forretningsfolk biler og satte dem i drosjetrafikk, deriblant verkseier [[Ejnar S. Nielsen]], som drev drosje med flere biler. Markedet var uregulert, og utover 1920-tallet hadde antallet biler passert 20. Men det ble nedgangstider og lønnsomheten var elendig. En av Nielsens biler ble kjøpt av Leif Heløe i [[1926]], og noenlunde samtidig startet flere av de andre drosjeeierne som er kjent fra etterkrigsårene. | ||
Det var smalhans mot slutten av 1920- og begynnelsen av 1930-årene. Det hendte at biler stod en hel dag uten å få tur. Bedre tider og innføring av konsesjons- eller løyveordning gjorde situasjonen lettere i siste halvdelen av 1930-årene. Bilene hadde holdeplass på [[Torvet (Harstad)|Torvet]]. I tillegg ble det tildelt 3-4 løyver i hver av nabokommunene. Kommunene [[Trondenes kommune|Trondenes]] og [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] med holdeplasser ved daværende bygrense på [[Sama (Harstad)|Sama]] og [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. | Det var smalhans mot slutten av [[1920-åra|1920]]- og begynnelsen av [[1930-åra|1930-årene]]. Det hendte at biler stod en hel dag uten å få tur. Bedre tider og innføring av konsesjons- eller løyveordning fra [[1925]] gjorde situasjonen lettere i siste halvdelen av 1930-årene. Bilene hadde holdeplass på [[Torvet (Harstad)|Torvet]]. I tillegg ble det tildelt 3-4 løyver i hver av nabokommunene. Kommunene [[Trondenes kommune|Trondenes]] og [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] med holdeplasser ved daværende bygrense på [[Sama (Harstad)|Sama]] og [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. | ||
<onlyinclude>Da de første bilene kom til byen, var veiene smale og dårlige slik at det med jevne mellomrom var laget møteplasser. Drosjene dominerte stort sett bilparken i byen, og sjåførene laget seg egne regler for vikeplikt hvor en av dem var at den som var på tur ut av byen, hadde forkjørsrett. En av de tingene foreningen fikk gjennomført, var faste takster for alle bilene. Dette kom i stand for å få bukt med prutingen. Folk ville selvsagt først og fremst kjøre med den som var billigst uten hensyn til hvilken bil som hadde tur.</onlyinclude> Eierne måtte også være sine egne reparatører, da det stadig var trøbbel med bilene, og de var avhengig av hverandre for slep ved utforkjøring, som var ganske vanlig. | <onlyinclude>Da de første bilene kom til byen, var veiene smale og dårlige slik at det med jevne mellomrom var laget møteplasser. Drosjene dominerte stort sett bilparken i byen, og sjåførene laget seg egne regler for vikeplikt hvor en av dem var at den som var på tur ut av byen, hadde forkjørsrett. En av de tingene foreningen fikk gjennomført, var faste takster for alle bilene. Dette kom i stand for å få bukt med prutingen. Folk ville selvsagt først og fremst kjøre med den som var billigst uten hensyn til hvilken bil som hadde tur.</onlyinclude> Eierne måtte også være sine egne reparatører, da det stadig var trøbbel med bilene, og de var avhengig av hverandre for slep ved utforkjøring, som var ganske vanlig. | ||