Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
korrektur
(F1, legger til litt i ingressen) |
(korrektur) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
{{thumb høyre|X-23 no 2.JPG|Aage Rønning med sin første drosje, en T-Ford. Her på "søndagstur" til Stiftsgården, [[Trondenes]]}} | {{thumb høyre|X-23 no 2.JPG|Aage Rønning med sin første drosje, en T-Ford. Her på "søndagstur" til Stiftsgården, [[Trondenes]]}} | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Stjernebiler.jpg|«Stjernebilene» kaltes bilene til [[Ejnar S. Nielsen]]. Disse ble brukt til sjåforskole- og drosjebiler tidlig på 1920-tallet. Stjernebilene gikk konkurs og opphørte etter en kort periode. Bilde er tatt ved Nielsen-verkstedet i [[Sama (Harstad)|Samasjøen]].}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Stjernebiler.jpg|«Stjernebilene» kaltes bilene til [[Ejnar S. Nielsen]]. Disse ble brukt til sjåforskole- og drosjebiler tidlig på 1920-tallet. Stjernebilene gikk konkurs og opphørte etter en kort periode. Bilde er tatt ved Nielsen-verkstedet i [[Sama (Harstad)|Samasjøen]].}} | ||
'''[[Drosjer i Harstad|Drosjetrafikken i Harstad]] kan føre sin historie tilbake til første verdenskrig. Antallet drosjer steg raskt, og [[20. juli]] [[1933]] ble [[Harstad og Omegn Drosjeforening]] stiftet med [[Einar Reppen]] som første formann. Øvrige styre: Ingnor Larsen og Eivind Haugan. Supplanter: Magnus Jørgensen, Harald Schrøder og Kristian Nilsen. Kasserer: Adolf Torbergsen med Leif Heløe som vara. Revisor: Thorvald Berglund og Halvdan Jacobsen.</onlyinclude> | '''[[Drosjer i Harstad|Drosjetrafikken i Harstad]]''' kan føre sin historie tilbake til første verdenskrig. Antallet drosjer steg raskt, og [[20. juli]] [[1933]] ble [[Harstad og Omegn Drosjeforening]] stiftet med [[Einar Reppen]] som første formann. Øvrige styre: Ingnor Larsen og Eivind Haugan. Supplanter: Magnus Jørgensen, Harald Schrøder og Kristian Nilsen. Kasserer: Adolf Torbergsen med Leif Heløe som vara. Revisor: Thorvald Berglund og Halvdan Jacobsen.</onlyinclude> | ||
== Oppstarten == | == Oppstarten == | ||
Den første automobilen i Harstad bar merket Empire og hadde 35 HKs motor og registreringsnummer X-1. Bilen ble innkjøpt i 1915 av [[Edvin Thorbergsen]], som også var den første i Harstad med førerkort. En tid gikk bilen i drosjetrafikk. Etter hvert anskaffet flere forretningsfolk biler og satte dem i drosjetrafikk, deriblant verkseier [[Ejnar S. Nielsen]], som drev drosje med flere biler. Markedet var uregulert, og utover 1920-tallet hadde antallet biler passert 20. Men det ble nedgangstider og lønnsomheten var elendig. En av Nielsens biler ble kjøpt av Leif Heløe i [[1926]] og noenlunde samtidig startet flere av de andre drosjeeierne som er kjent fra etterkrigsårene. | Den første automobilen i Harstad bar merket Empire og hadde 35 HKs motor og registreringsnummer X-1. Bilen ble innkjøpt i 1915 av [[Edvin Thorbergsen]], som også var den første i Harstad med førerkort. En tid gikk bilen i drosjetrafikk. Etter hvert anskaffet flere forretningsfolk biler og satte dem i drosjetrafikk, deriblant verkseier [[Ejnar S. Nielsen]], som drev drosje med flere biler. Markedet var uregulert, og utover 1920-tallet hadde antallet biler passert 20. Men det ble nedgangstider og lønnsomheten var elendig. En av Nielsens biler ble kjøpt av Leif Heløe i [[1926]], og noenlunde samtidig startet flere av de andre drosjeeierne som er kjent fra etterkrigsårene. | ||
Det var smalhans mot slutten av 1920- og begynnelsen av 1930- årene. Det hendte at biler stod en hel dag uten å få tur. Bedre tider og innføring av konsesjons- eller løyveordning gjorde situasjonen lettere i siste halvdelen av 1930-årene. Bilene hadde holdeplass på [[Torvet (Harstad)|Torvet]]. I tillegg ble det tildelt 3-4 løyver i hver av nabokommunene. Kommunene [[Trondenes kommune|Trondenes]] og [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] med holdeplasser ved daværende bygrense på [[Sama (Harstad)|Sama]] og [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. | Det var smalhans mot slutten av 1920- og begynnelsen av 1930-årene. Det hendte at biler stod en hel dag uten å få tur. Bedre tider og innføring av konsesjons- eller løyveordning gjorde situasjonen lettere i siste halvdelen av 1930-årene. Bilene hadde holdeplass på [[Torvet (Harstad)|Torvet]]. I tillegg ble det tildelt 3-4 løyver i hver av nabokommunene. Kommunene [[Trondenes kommune|Trondenes]] og [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] med holdeplasser ved daværende bygrense på [[Sama (Harstad)|Sama]] og [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. | ||
<onlyinclude>Da de første bilene kom til byen, var veiene smale og dårlige slik at det med jevne mellomrom var laget møteplasser. Drosjene dominerte stort sett bilparken i byen, og sjåførene laget seg egne regler for vikeplikt hvor en av dem var at den som var på tur ut av byen, hadde forkjørsrett. En av de tingene foreningen fikk gjennomført, var faste takster for alle bilene. Dette kom i stand for å få bukt med prutingen. Folk ville selvsagt først og fremst kjøre med den som var billigst uten hensyn til hvilken bil som hadde tur.</onlyinclude> Eierne måtte også være sine egne reparatører, da det stadig var trøbbel med bilene, og de var avhengig av hverandre for slep ved utforkjøring, som var ganske vanlig. | <onlyinclude>Da de første bilene kom til byen, var veiene smale og dårlige slik at det med jevne mellomrom var laget møteplasser. Drosjene dominerte stort sett bilparken i byen, og sjåførene laget seg egne regler for vikeplikt hvor en av dem var at den som var på tur ut av byen, hadde forkjørsrett. En av de tingene foreningen fikk gjennomført, var faste takster for alle bilene. Dette kom i stand for å få bukt med prutingen. Folk ville selvsagt først og fremst kjøre med den som var billigst uten hensyn til hvilken bil som hadde tur.</onlyinclude> Eierne måtte også være sine egne reparatører, da det stadig var trøbbel med bilene, og de var avhengig av hverandre for slep ved utforkjøring, som var ganske vanlig. | ||