Dvergsten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Innlandet fylke i infoboksen)
Linje 11: Linje 11:
| sokn          = [[Tingelstad sokn|Tingelstad]]
| sokn          = [[Tingelstad sokn|Tingelstad]]
| kommune      = [[Gran kommune|Gran]]
| kommune      = [[Gran kommune|Gran]]
| fylke        = [[Oppland]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 105
| gnr          = 105
| bnr          = 1
| bnr          = 1
Linje 23: Linje 23:
'''[[Dvergsten]]''' (gnr. 105/1) er en storgard i [[Gran kommune]] på [[Hadeland]]. Den ligger i [[Tingelstad sokn]], som fra 1897 til 1962 tilhørte [[Brandbu kommune]]. Vegen [[Dvergstenlinna]], som husa ligger ved, har navn etter garden.
'''[[Dvergsten]]''' (gnr. 105/1) er en storgard i [[Gran kommune]] på [[Hadeland]]. Den ligger i [[Tingelstad sokn]], som fra 1897 til 1962 tilhørte [[Brandbu kommune]]. Vegen [[Dvergstenlinna]], som husa ligger ved, har navn etter garden.


Ingen garder i [[Oppland fylke]] har mer dyrka jord enn Dvergsten, med sine 1115 mål. I tillegg består eiendommen av ca. 4 mål overflatedyrka jord, 502 mål innmarksbeite, 1018 mål skog og 201 mål annet areal.
Ingen garder i tidligere [[Oppland fylke]] har mer dyrka jord enn Dvergsten, med sine 1115 mål. I tillegg består eiendommen av ca. 4 mål overflatedyrka jord, 502 mål innmarksbeite, 1018 mål skog og 201 mål annet areal.


Dvergsten var i førreformatorisk tid tillagt [[Hamar domkirke]], og ble deretter [[krongods]]. I 1649 kom garden i privat eie, og har siden 1742 tilhørt [[Stenersen]]-slekta.  Et middelalderkapell, som var via den hellige Katarina, ble revet i 1743.  
Dvergsten var i førreformatorisk tid tillagt [[Hamar domkirke]], og ble deretter [[krongods]]. I 1649 kom garden i privat eie, og har siden 1742 tilhørt [[Stenersen]]-slekta.  Et middelalderkapell, som var via den hellige Katarina, ble revet i 1743.  

Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 10:06

Dvergsten
Dvergsten Widerøe.png
Foto: Widerøe/Hadeland folkemuseum
Sted: Tingelstadhøgda
Sokn: Tingelstad
Fylke: Innlandet
Kommune: Gran
Gnr.: 105
Bnr: 1
Adresse: Dvergstenlinna

Dvergsten (gnr. 105/1) er en storgard i Gran kommuneHadeland. Den ligger i Tingelstad sokn, som fra 1897 til 1962 tilhørte Brandbu kommune. Vegen Dvergstenlinna, som husa ligger ved, har navn etter garden.

Ingen garder i tidligere Oppland fylke har mer dyrka jord enn Dvergsten, med sine 1115 mål. I tillegg består eiendommen av ca. 4 mål overflatedyrka jord, 502 mål innmarksbeite, 1018 mål skog og 201 mål annet areal.

Dvergsten var i førreformatorisk tid tillagt Hamar domkirke, og ble deretter krongods. I 1649 kom garden i privat eie, og har siden 1742 tilhørt Stenersen-slekta. Et middelalderkapell, som var via den hellige Katarina, ble revet i 1743.

På garden er det flere eldre hus. Både hovedbygningen og føderådsbygningen er satt opp rundt 1750 av lensmann Christopher Stenersen. På Dvergsten er det også flere gravhauger.

Gardsnavnet

Navnet kommer sannsynligvis fra en særegen stein som ligger mellom hovedbygningen og kårbygningen på garden. I Norske Gaardnavne heter det: «Det er bekjendt, at Folketroens Dverge tænktes at have Bolig i store Stene, og her paa Gaarden findes netop en stor Sten af eiendommelig Form; det er altsaa sikkert den, som har givet Anledning til Gaardens Navn.»

Uttalen er /væ:`łsen/. I Norske Gaardnavne kommenteres den slik: «At mærke er den stærke Afslidning af Navnet i Udtalen».

Husmannsplasser og fradelte bruk

Under storgarden Dvergsten har det ligget svært mange innerst- og husmannsplasser. Noen av disse ble ei stund videreført som forpaktingsbruk, mens andre ble frasolgt. Blant de fradelte bruka er:

  • Bekkevoll (bnr. 8)
  • Adalhol (bnr. 14 og 18)
  • Bergseng (bnr. 22)
  • Berg (bnr. 45)
  • Nedre Brenna (bnr. 84)

Kilder og litteratur

Videre lesing

  • Coldevin, Axel: Norske storgårder II, 1950. Mal:Bokhylla,, s. 59-66.
  • Gamalt frå Hadeland 1949:2: «Namn på jorder, enger, hagar, hauger, bekker og husmannsplasser o.a. på ein Hadelandsgard, Værsen (Dvergsten) i Miønvald på Hadeland», s. 6–10.