Dvergsten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Erstatter mal: WP-artikkel)
 
(18 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| målform      =  
| målform      =  
Linje 9: Linje 8:
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
| ryddet        =  
| ryddet        =  
| sted          =  
| sted          = [[Tingelstadhøgda]]
| sokn          = [[Tingelstad sokn|Tingelstad]]
| sokn          = [[Tingelstad sokn|Tingelstad]]
| kommune      = [[Gran kommune|Gran]]
| kommune      = [[Gran kommune|Gran]]
| fylke        = [[Oppland]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 105
| gnr          = 105
| bnr          =  
| bnr          = 1
| areal        =  
| areal        =  
| bruk          =  
| bruk          =  
| type          =  
| type          =  
| gateadr      = Dvergstenlinna
| gateadr      = [[Dvergstenlinna]]
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}


'''[[Dvergsten]]''' (gnr. 105/1) er en storgard i [[Gran kommune]] på [[Hadeland]]. Den ligger i [[Tingelstad sokn]], som fra 1897 til 1962 tilhørte [[Brandbu kommune]]. Ingen garder på [[Hadeland]] har mer dyrka jord enn Dvergsten, med sine 1115 mål. I tillegg består eiendommen av ca. 4 mål overflatedyrka jord, 502 mål innmarksbeite, 1018 mål skog og 201 mål annet areal.
'''[[Dvergsten]]''' (gnr. 105/1) er en storgard i [[Gran kommune]] på [[Hadeland]]. Den ligger i [[Tingelstad sokn]], som fra 1897 til 1962 tilhørte [[Brandbu kommune]]. Vegen [[Dvergstenlinna]], som husa ligger ved, har navn etter garden.


(om gardsnavnet og uttalen)
Ingen garder i tidligere [[Oppland fylke]] har mer dyrka jord enn Dvergsten, med sine ca. 1139 mål. I tillegg består eiendommen av om lag 4 mål overflatedyrka jord, ca. 507 mål innmarksbeite, 1019 mål skog og 206 mål annet areal.
(div opplysninger fra SNL)


Garden har gitt navn til vegen [[Dvergstenlinna]].  
Dvergsten var i førreformatorisk tid tillagt [[Hamar domkirke]], og ble deretter [[krongods]]. I 1649 kom garden i privat eie, og har siden 1742 tilhørt [[Stenersen]]-slekta.  Et middelalderkapell, som var via den hellige Katarina, ble revet i 1743.
 
På garden er det flere eldre hus. Både hovedbygningen og føderådsbygningen er satt opp rundt 1750 av lensmann [[Christopher Stenersen]]. På Dvergsten er det også flere gravhauger.
 
== Gardsnavnet ==
 
Navnet kommer sannsynligvis fra en særegen stein som ligger mellom hovedbygningen og kårbygningen på garden. I ''[[Norske Gaardnavne]]'' heter det: «Det er bekjendt, at Folketroens Dverge tænktes at have Bolig i store Stene, og her paa Gaarden findes netop en stor Sten af
eiendommelig Form; det er altsaa sikkert den, som har givet Anledning til Gaardens Navn.»
 
Uttalen er /væ:`łsen/. I ''Norske Gaardnavne'' kommenteres den slik: «At mærke er den stærke Afslidning af Navnet i Udtalen».
 
== Husmannsplasser og fradelte bruk ==
 
Under storgarden Dvergsten har det ligget svært mange innerst- og husmannsplasser. Noen av disse ble ei stund videreført som forpaktingsbruk, mens andre ble frasolgt. Blant de fradelte bruka er:
 
*Bekkevoll (bnr. 8)
*Adalhol (bnr. 14 og 18)
*Bergseng (bnr. 22)
*Berg (bnr. 45)
*Nedre Brenna (bnr. 84)


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Dvergsten|Dvergsten}}
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Dvergsten|Dvergsten}}
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/0534/105/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Dvergsten «Dvergsten»], Wikipedia
*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS75189%4017147=on ''Norske Gaardnavne'']
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3446/105/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
*{{Norske Gardsbruk Oppland 2 1996}}, s. 80 og 234.
*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS75189%4017147=on ''Norske Gaardnavne''.]


== Videre lesing ==
== Videre lesing ==


*Coldevin
*Coldevin, Axel: ''Norske storgårder II'', 1950. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205226}},, s. 59-66.
*''Gamalt frå Hadeland 1949:2'': «Namn på jorder, enger, hagar, hauger, bekker og husmannsplasser o.a. på ein Hadelandsgard, Værsen (Dvergsten) i Miønvald på Hadeland», s. 6–10.
*Gunnersen, G.F.: «Gården Dvergsten i Brandbu. Historiske oplysninger». I: ''Heimen'', b. III, s. 16–21 og 100–120.


[[Kategori:Gran kommune]]
[[Kategori:Gran kommune]]
[[Kategori:Brandbu]]
[[Kategori:Brandbu]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 26. apr. 2024 kl. 11:08

Dvergsten
Dvergsten Widerøe.png
Foto: Widerøe/Hadeland folkemuseum
Sted: Tingelstadhøgda
Sokn: Tingelstad
Fylke: Innlandet
Kommune: Gran
Gnr.: 105
Bnr: 1
Adresse: Dvergstenlinna

Dvergsten (gnr. 105/1) er en storgard i Gran kommuneHadeland. Den ligger i Tingelstad sokn, som fra 1897 til 1962 tilhørte Brandbu kommune. Vegen Dvergstenlinna, som husa ligger ved, har navn etter garden.

Ingen garder i tidligere Oppland fylke har mer dyrka jord enn Dvergsten, med sine ca. 1139 mål. I tillegg består eiendommen av om lag 4 mål overflatedyrka jord, ca. 507 mål innmarksbeite, 1019 mål skog og 206 mål annet areal.

Dvergsten var i førreformatorisk tid tillagt Hamar domkirke, og ble deretter krongods. I 1649 kom garden i privat eie, og har siden 1742 tilhørt Stenersen-slekta. Et middelalderkapell, som var via den hellige Katarina, ble revet i 1743.

På garden er det flere eldre hus. Både hovedbygningen og føderådsbygningen er satt opp rundt 1750 av lensmann Christopher Stenersen. På Dvergsten er det også flere gravhauger.

Gardsnavnet

Navnet kommer sannsynligvis fra en særegen stein som ligger mellom hovedbygningen og kårbygningen på garden. I Norske Gaardnavne heter det: «Det er bekjendt, at Folketroens Dverge tænktes at have Bolig i store Stene, og her paa Gaarden findes netop en stor Sten af eiendommelig Form; det er altsaa sikkert den, som har givet Anledning til Gaardens Navn.»

Uttalen er /væ:`łsen/. I Norske Gaardnavne kommenteres den slik: «At mærke er den stærke Afslidning af Navnet i Udtalen».

Husmannsplasser og fradelte bruk

Under storgarden Dvergsten har det ligget svært mange innerst- og husmannsplasser. Noen av disse ble ei stund videreført som forpaktingsbruk, mens andre ble frasolgt. Blant de fradelte bruka er:

  • Bekkevoll (bnr. 8)
  • Adalhol (bnr. 14 og 18)
  • Bergseng (bnr. 22)
  • Berg (bnr. 45)
  • Nedre Brenna (bnr. 84)

Kilder og litteratur

Videre lesing

  • Coldevin, Axel: Norske storgårder II, 1950. Digital versjonNettbiblioteket,, s. 59-66.
  • Gamalt frå Hadeland 1949:2: «Namn på jorder, enger, hagar, hauger, bekker og husmannsplasser o.a. på ein Hadelandsgard, Værsen (Dvergsten) i Miønvald på Hadeland», s. 6–10.
  • Gunnersen, G.F.: «Gården Dvergsten i Brandbu. Historiske oplysninger». I: Heimen, b. III, s. 16–21 og 100–120.