Dyrsku'n i Seljord: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Kolonner slutt
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Kolonner slutt)
 
(9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Dyrskuplassen ved 50-års jubileet i 1916.png|Dyrskuplassen ved 50-års jubileet for Dyrsku'n i Seljord i 1916.|Ukjend/Vest-Telemark Museum}}
<onlyinclude>{{thumb|Dyrskuplassen ved 50-års jubileet i 1916_red.jpg|Dyrskuplassen ved 50-års jubileet for Dyrsku'n i Seljord i 1916.|Ukjend/Vest-Telemark Museum}}
'''[[Dyrsku'n]]''' eller ''Seljordutstillinga Dyrsku'n'' er ei årleg landbruksmesse som blir arrangert over tre dagar den andre helga i september på Dyrskuplassen i [[Seljord]] i [[Telemark]]. Dyrsku'n vert arrangert og drifta av [[Dyrsku'n Arrangement AS]] som eigast av stiftinga Seljordutstillinga Dyrskun, der [[Seljord kommune]] og [[Telemark Landbruksselskap]] er stiftarane.
'''[[Dyrsku'n i Seljord]]''' eller ''Seljordutstillinga Dyrsku'n'' er ei årleg landbruksmesse som blir arrangert over tre dagar den andre helga i september på Dyrskuplassen i [[Seljord]] i [[Telemark]]. Dyrsku'n vert arrangert og drifta av [[Dyrsku'n Arrangement AS]] som eigast av stiftinga Seljordutstillinga Dyrskun, der [[Seljord kommune]] og [[Telemark Landbruksselskap]] er stiftarane.</onlyinclude>


== Historikk ==
== Historikk ==
Dyrsku'n hadde sine røtar i fesjåa som vart avvikla på ein rekkje stader i heile [[Vest-Telemark]] på 1850-tallet. Fesjåa hang saman med fedriftene som gjekk frå Setesdalen og austover. I Telemark var statsagronom [[Johan Lindeqvist]] som tok initiativ til fesjåa. Han hadde reist rundt i fylket for å undersøke korleis det stod til i husdyrbruket, og fann at det stod dårleg til. Han ville setje fokus på fôring, reinhald og avl. På fesjåa møtte bøndane fram for å handle og selje dyr, og dette var eit ypperleg høve til kunnskapsformidling. Det var ikkje uvanleg at 4-500 dyr var for sal under fesjåa.  
<onlyinclude>Dyrsku'n hadde sine røtar i fesjåa som vart avvikla på ein rekkje stader i heile [[Vest-Telemark]] på 1850-tallet. Fesjåa hang saman med fedriftene som gjekk frå Setesdalen og austover. I Telemark var statsagronom [[Johan Lindeqvist]] som tok initiativ til fesjåa. Han hadde reist rundt i fylket for å undersøke korleis det stod til i husdyrbruket, og fann at det stod dårleg til. Han ville setje fokus på fôring, reinhald og avl. På fesjåa møtte bøndane fram for å handle og selje dyr, og dette var eit ypperleg høve til kunnskapsformidling. Det var ikkje uvanleg at 4-500 dyr var for sal under fesjåa.</onlyinclude>
{{thumb|Dyrskufjøset få år etter oppsettinga i 1867..png|Fjoset på Dyrskuplassen få år etter at det vart bygd i 1867.|Ukjend/Vest-Telemark Museum}}
{{thumb|Dyrskufjøset få år etter oppsettinga i 1867_red.jpg|Fjoset på Dyrskuplassen få år etter at det vart bygd i 1867.|Ukjend/Vest-Telemark Museum}}
Lindeqvist fann at Seljord ville egne seg godt til det faste fesjået. Her fanst det både gode samarbeidspartnarar og tilstrekkeleg areal. I 1865 søkte kommunestyret i Seljord om pengar frå [[Departementet for det Indre]] for å halde årlege fesjå på Nordgarden i Seljord. Bonden på Nordgarden, Even Høyesen Nordgarden, stilte eit 100 dekar stort område til disposisjon medan Lindeqvist jobba iherdig med myndigheitene. Den 17. september 1866 ble så Statens første årlige Kvæg-Udstilling i Seljord arrangert.
Lindeqvist fann at Seljord ville egne seg godt til det faste fesjået. Her fanst det både gode samarbeidspartnarar og tilstrekkeleg areal. I 1865 søkte kommunestyret i Seljord om pengar frå [[Departementet for det Indre]] for å halde årlege fesjå på Nordgarden i Seljord. Bonden på Nordgarden, Even Høyesen Nordgarden, stilte eit 100 dekar stort område til disposisjon medan Lindeqvist jobba iherdig med myndigheitene. Den 17. september 1866 ble så Statens første årlige Kvæg-Udstilling i Seljord arrangert.


== Dyrsku'n i dag ==
== Dyrsku'n i dag ==
{{thumb|Seljord, Dyrskun 2015, Anne Snarteland med telemarksku.jpg|Anne Snarteland med telemarksku på Dyrsku'n i 2015.|Roy Olsen|2015}}
I løpet av åra har Dyrsku'n utvikla seg til ein folkefest med 90 000 besøkande, over 700 utstillarar og mange aktivitetar fordelt på det nesten 200 mål store området. Husdyrutstillinga, ikkje minst hesteutstillinga, står framleis sentralt i arrangementet, men det er også utstillingar av husflid og handverk, skogdrift og anna som knyt seg til tradisjonelt og moderne landbruk og bygdeliv. I tillegg er det ei stor salsutstilling med ei mengde varer og tenester, samt underhaldning av forskjellig slag, mellom anna tivoli.
I løpet av åra har Dyrsku'n utvikla seg til ein folkefest med 90 000 besøkande, over 700 utstillarar og mange aktivitetar fordelt på det nesten 200 mål store området. Husdyrutstillinga, ikkje minst hesteutstillinga, står framleis sentralt i arrangementet, men det er også utstillingar av husflid og handverk, skogdrift og anna som knyt seg til tradisjonelt og moderne landbruk og bygdeliv. I tillegg er det ei stor salsutstilling med ei mengde varer og tenester, samt underhaldning av forskjellig slag, mellom anna tivoli.


Linje 13: Linje 14:


== Viktige årstal i Dyrskuhistoria ==
== Viktige årstal i Dyrskuhistoria ==
{{Kolonner start|3}}
{{Spalter start|3}}
:'''1866''': "Statens første Qvægudstilling” i Seljord
:'''1866''': "Statens første Qvægudstilling” i Seljord
:'''1867''': Dyrsku-fjoset med 200 båsplassar teke i bruk
:'''1867''': Dyrsku-fjoset med 200 båsplassar teke i bruk
Linje 20: Linje 21:
:'''1916''': 50-årsjubileum. Kongens fortjenstmedalje i sølv til telebøndene Hans Kleppen og Sveinung Groven for arbeidet "for telemarksfæets fremgang"
:'''1916''': 50-årsjubileum. Kongens fortjenstmedalje i sølv til telebøndene Hans Kleppen og Sveinung Groven for arbeidet "for telemarksfæets fremgang"
:'''1947''': Det blir opna for andre storfe-rasar enn Telemarkskyri
:'''1947''': Det blir opna for andre storfe-rasar enn Telemarkskyri
:'''1956''': 100-årsfeiring av det fyrste rasedyrskuet i Noreg, Kviteseid 1856, og 90-årsjubileum for Dyrsku,n i Seljord. Kronprins Olav æresgjest
:'''1956''': 100-årsfeiring av det fyrste rasedyrskuet i Noreg, Kviteseid 1856, og 90-årsjubileum for Dyrsku'n i Seljord. Kronprins Olav æresgjest
:'''1962''': Bygdekunst/husflidutstilling for fyrste gong på Dyrsku'n. I dag landets største husflidsutstilling
:'''1962''': Bygdekunst/husflidutstilling for fyrste gong på Dyrsku'n. I dag landets største husflidsutstilling
:'''1965''': Seljord kommune inn i Dyrsku'n
:'''1965''': Seljord kommune inn i Dyrsku'n
Linje 49: Linje 50:
:'''2012''': Husflidsutstillinga er 50 år på Dyrsku'n
:'''2012''': Husflidsutstillinga er 50 år på Dyrsku'n
:'''2014''': Publikumsrekord med 88 000 menneskje innafor portane på Dyrskuplassen
:'''2014''': Publikumsrekord med 88 000 menneskje innafor portane på Dyrskuplassen
:'''2015''': Storstoga vert oppgradera og blir ein fin arena for selskap, konfirmasj6: Dyrsku'n fyller 150 år og sett publikumsrekord med 94 248 personer
:'''2015''': Storstoga vert oppgradera og blir ein fin arena for selskap, konfirmasjon
{{Kolonner slutt}}
:'''2016''': Dyrsku'n fyller 150 år og sett publikumsrekord med 94 248 personar.
{{Spalter slutt}}


==Arkiv==
==Arkiv==
Linje 56: Linje 58:
   
   
== Kjelder ==
== Kjelder ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011004152 Bolstad, Alfred, Frå kvægudstilling til folkefest : Seljordutstillinga Dyrsku'n 125 år 1866-1991, Skien, 1993]
*Bolstad, Alfred: ''Frå kvægudstilling til folkefest : Seljordutstillinga Dyrsku'n 125 år 1866-1991''. Utg. Seljordutstillinga Dyrsku'n. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008011004152}}.


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [http://www.dyrskun.no/omoss/dyrsku-historia Dyrskun.no]
* [http://www.dyrskun.no/omoss/dyrsku-historia Dyrskun.no]


[[Kategori:Seljord kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1866]]
[[Kategori:Fesjå]]  
[[Kategori:Fesjå]]  
[[Kategori:Husflid]]
[[Kategori:Husflid]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]
[[Kategori:Seljord kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1866]]
{{F1}}
{{nn}}
{{nn}}