Edle Hartmann Schjødt: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Edle Hartmann Schjødt''' (født i [[11. mars 1862]] i [[Larvik]], død 29.juni 1946) var en av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane Michelet. Edle Hartmann var søster av riksantikvar [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med jurist og embetsmann [[Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899 (?). Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og fikk sønnen [[Annæus Schjødt]].
'''Edle Hartmann Schjødt''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død 29.juni 1946) var en av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane Michelet. Edle Hartmann var søster av riksantikvar [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med jurist og embetsmann [[Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899 (?). Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og fikk sønnen [[Annæus Schjødt]].


I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang]] og fra 1893 som journalist for avisa. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i Oslo og oslospråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.  
I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang]] og fra 1893 som journalist for avisa. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i Oslo og oslospråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.  
Administratorer, Skribenter
44 877

redigeringer