Edvard Munch på Nordstrand: Forskjell mellom sideversjoner

== Skrik ==

Når Edvard Munch og Christian Skredsvig slår seg ned ved Rivieraen vinteren 1891-92, er iallfall Munch forlengst ferdig med naturalismen. I mellomtiden har han tatt inn over seg sterke impulser fra de franske impresjonister, levet blant venner i «fin de siecle»-stemningen, og blitt mer og mer klar over sitt eget inntrykksvare og angstfylte sinn - og den tunge slektsarv som han bar på: lungesykdommer og sinnslidelse. Naturen er stadig inspirasjonskilden som han høster næring fra, men samtidig understreker han at «naturen er midlet, ikke målet». «Dager og netter blandt kunstnere» gir også et innsyn i malerkollegaens forhold til naturen.  

Skredsvig skriver nemlig om Munch:

I 1890-årene og et stykke inn på 1900-tallet var Edvard Munch stadig på reise. Han flakket omkring i Tyskland, besøkte Italia, bodde i lengre perioder i Paris og Berlin, men vendte innimellom hjem til Norge, der hans tante Karen Bjølstad holdt hjemmet sammen om søstrene Laura og Inger, og broren Andreas. I Fo1ketellingen fra 1891 finner vi for østre Aker, Tællingskreds No. 8. Husliste No. 82 (Nordbygården, Mosseveien), følgende personer oppført: Edvard Munch, Karen Bjølstad, Andreas Munch og Inger Munch. Gjennom Langaard og Revolds oversiktsbok «Edv. Munch fra år til år» finner vi at maleren tilbragte september måned 1893 på Nordstrand, likeledes juli 1895, juni 1899 og vintrene både i 1900 og 1901 i forskjellige pensjonater, fortrinnsvis Hammer pensjonat på Ljan.

== Landskapsbilder fra Nordstrand ==

Fra disse årene foreligger det en rekke rene landskapsbilder fra Munchs hånd, noen vinterbilder med svart-blå trær i kaldt vinterlys, noen sommer- og høstbilder med trær i forgrunnen og utsikt over fjorden og øyene. Motivene «Trær i vinterlandskap» og utsikten over fjorden har Munch gjentatt gang på gang, og Munchmuseet har registrert atskillige bilder med sikkert motiv fra Nordstrand/Ljan. Noen av disse bildene befinner seg i europeiske kunstgallerier, blant annet «Vinternatt» fra 1900 i Kunsthaus Zürich, en annen «Vinternatt» fra 1901 i Mannheim Museum. «Øen I» er i privat eie som også mange andre av disse landskapsbildene. I Nasjonalgalleriets vakre ”Hvit Natt” fra 1901 er både trærne og utsikten med, motivene er harmonisk flettet sammen i billedflaten. Vi ser utover en islagt fjord i det blekblå månelyset, der [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] avtegner seg svakt mot en blågrønn stjernehimmel med antydning av rosa i horisonten, - restene av en solnedgang. Forgrunnen domineres av et svartblått furutre, avrundet i grener og krone, som står i kontrast til grantrærnes spisse topper i silhuett mot sjøen. Trærnes skygger spiller over sneen i måneskinnet og gir bildet liv. Landskapet Munch befinner seg i, er det samme som da han malte «Skrik». Men det er gått noen år siden 1893, og forholdet til naturen er i ferd med å utvikle seg, han får etter hvert et mer avbalansert forhold til den. Det kan vi se av et udatert bilde «Fra Nordstrand», som befinner seg i privat eie. Munchmuseet har en utmerket reproduksjon av dette bildet for salg, og vi kan analysere bildets maleriske kvaliteter, dets form og koloritt på bakgrunn av denne. Det er nok en gang utsikten over fjorden som er motivet. Kanskje er det malt fra en have eller veranda i [[Solveien (Oslo)|Solveien]], der veien går i svinger ned mot [[Ljan stasjon]]. Maleriet avspeiler en sensommer stemning ,bjerka i forgrunnen står med gulnet løv, - det er en stille, varm kveld, «den b1å time», som dikterne kaller det, - men Munch bruker fiolett, det er varmere! Vi kjenner igjen furutreet fra «Hvit natt» og raden av grantopper mot den lysere fjorden, men komposisjonen er en annen, forgrunnen samler seg om det lysende bjerketre som enda til har fått kveldens siste so1streif over toppen.