Edvard Underhaug: Forskjell mellom sideversjoner

Edvard Underhaug (vis kilde)

Sideversjonen fra 16. jan. 2019 kl. 09:23

3 739 byte lagt til , 16. jan. 2019

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

323 355

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 Lensmann '''[[Edvard Underhaug]]''' (født [[7. mars]] [[1886]] i [[Jondal kommune|Jondal]], død [[17. juni]] [[1960]]) arbeidet i Fjære og Grimstad.
-Omkring 1930 var han involvert i flere eiendomshandler i [[Fjære]].
+Han ble dimittert fra [[HM Kongens Garde]] i 1907, og begynte året etter å jobbe for lensmann Varhus i [[Fusa]]. Deretter fiokk han jobb hos lensmannen i [[Os kommune (Hordaland)|Os i Hordaland]], og så ble han politi- og lensmannsbetjent i [[Fana]]. I 1911 ble han så lensmann i [[Åmli kommune|Åmli]]. Da lensmann Ulstrup i Landvik og Fjære slutta i 1914, tok Underhaug over stillingen, og han ble der i hele 41 år, inntil han gikk av med pensjon i 1955. Sønnen [[Karsten Underhaug]], som var lensmannsbetjent da, tok over lensmannsembetet. I forbindelse med at han gikk av trykte ''[[Grimstad Adressetidende]]'' et lengre intervju der han fortalte om sin lange fartstid som lensmann.
+Det var ikke gitt at Underhaug skulle bli i stillinga så lenge. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] ble det lagt hardt press på politifolk og lensmenn for å slutte seg til [[Nasjonal Samling]], og også Edvard Underhaug ble satt under tiltale under [[rettsoppgjøret]]. I forbindelse med saken omtales han som «fhv. lensmann»; han var altså midlertidig avsatt fra stillinga. Hovedanklagen mot ham gjaldt hans opptreden under mobiliseringa i aprildagene 1940. Han var også tiltalt for å ha benytta trusler og å ha vært hardhendt under utskrivning til borgervaktene, for å ha utnytta sin stilling til personlige forhold og å ha hjulpet tyskerne med å arrestere nordmenn utafor sitt eget lensmannsdistrikt. Han bidro også til å presse nordmenn til å kjøre tyske soldater til [[Vinje kommune|Vinje]] mens kampene fortsatt pågikk der i mai 1940.
+Underhaug stilte i [[Sand herredsrett]] i juni 1946 med [[J.A. Thorstensen]] som forsvarer; han var også kjent som minister [[Albert Viljam Hagelin]]s forsvarer. Underhaug kunne forklare sin opptreden i april 1940 med at han hørte på radio at [[Kristiansand]] og [[Gimlemoen]] var tatt, og at han sendte kaptein Åmdal for å undersøke. Kapteinen kom tilbake med melding om at det ikke nytta å sende noen dit under mobiliseringa. Et vitne, [[Selmer Knutsen Espenes]], kunne fortelle at han på andre mobiliseringsdag fikk beskjed av lensmannen om å melde seg hos tyskerne på Gimlemoen. Et vitne forklarte også at Underhaug hadde trua med [[Grini fangeleir|Grini]] dersom folk ikke gjorde som de ble bedt om.
+Aktor i saken la ned påstand om at Underhaug skulle fradømmes stillingen som lensmann, og at han skulle betale saksomkostninger. Det ble altså ikke lagt ned påstand om fengsels- eller bøtestraff. Forsvareren la ned påstand om frifinnelse. Til tross for mange harde ord mot ham i avisene mens saken pågikk, endte det med en enstemmig frifinnelsesdom. Retten fant at hans forhold til okkupasjonsmakta og hans handlinger ikke var av en slik art at han var å anse som uverdig til lensmannsstillinga. Suspensjonen ble dermed oppheva, og han ble i jobben i ni år til.
 ==Eiendomshandler==
+Omkring 1930 var han involvert i flere eiendomshandler i [[Fjære]].
 <blockquote>'''Eiendomshandler paa Fevik'''<ref>Grimstad adressetidende 20/2 1930</ref> .
 :
@@ Linje 21: / Linje 29: @@
 * {{hbr1-1|pf01037375002886|Edvard Underhaug}}.
+* «41 år som lensmann i Landvik og Fjære» i ''Grimstad Adressetidende'' 1955-07-12. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19550712_100_78_1}}.
+* «Fhv. lensmann i Fjære for retten» i ''Fædrelandsvennen'' 1946-06-25. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19460625_72_142_1}}.
+* «Lensmann Underhaug i Fjære en uverdig norsk tjenestemann» i ''Tiden'' 1946-06-25. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_tiden_null_null_19460625_41_142_1}}.
+* «Nye alvorlige vitneprov mot lensmann Underhaug» i ''Tiden'' 1946-06-26. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_tiden_null_null_19460626_41_143_1}}.
+* «Påstanden mot Underhaug» i ''Tiden'' 1946-06-27. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_tiden_null_null_19460627_41_144_1}}.
+* «Lensmann Underhaug frikjent» i ''Fædrelandsvennen'' 1946-07-03. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19460703_72_149_1}}.
 * Dødsannonse i ''Grimstad Adressetidende'' 1960-06-21. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19600621_105_68_1}}.