Eidanger Salpeterfabriker: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
</onlyinclude>
</onlyinclude>
{{thumb|Herøya bombet 1943.png|Anlegget etter bombingen i 1943.|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]|1943}}
{{thumb|Herøya bombet 1943.png|Anlegget etter bombingen i 1943.|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]|1943}}
Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble [[Bombinga av Herøya 1943|bombet av amerikanske bombefly]] 24. juli 1943 hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet. I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.  
Virksomheten ekspanderte raskt etter etableringen. I 1937 stod en ny fabrikk for fullgjødselproduksjon ferdig. Under krigen ble det startet bygging av aluminiums- og magnesiumfabrikk, samt klorfabrikk. Fabrikkanleggene ble [[Bombinga av Herøya 1943|bombet av amerikanske bombefly]] 24. juli 1943 hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget. Dette fikk store bygningsmessige skader, men produksjonen som snart igang igjen. Den påbegynte aluminiums- og magnesiumfabrikk ble fullstendig ødelagt og måtte oppgis. Totalt 55 mennesker omkom i angrepet.
 
I 1946 etableres det et eget forskningslaboratorium på Herøya.  


I 1966 blir Eidanger del av [[Porsgrunn kommune]] og fra 1972 bytter fabrikkene navn til '''Hydro Porsgrunn fabrikker'''. Det ble opprettet plastproduksjon (PVC), men også verksteddrift, vedlikehold og andre støttefunksjoner hadde stor aktivitet. Fra å være et stort, koordinert og mangfoldig produksjonssted i Hydro, ble det i løpet av 1990-tallet etablert strategier som spesialiserte og splittet opp selskapet. Slik var det også på Herøya der mange forskjellige industri-, verksted-, vedlikeholds- og konsulentbedrifter fikk tilholdsted.  
I 1966 blir Eidanger del av [[Porsgrunn kommune]] og fra 1972 bytter fabrikkene navn til '''Hydro Porsgrunn fabrikker'''. Det ble opprettet plastproduksjon (PVC), men også verksteddrift, vedlikehold og andre støttefunksjoner hadde stor aktivitet. Fra å være et stort, koordinert og mangfoldig produksjonssted i Hydro, ble det i løpet av 1990-tallet etablert strategier som spesialiserte og splittet opp selskapet. Slik var det også på Herøya der mange forskjellige industri-, verksted-, vedlikeholds- og konsulentbedrifter fikk tilholdsted.  
Skribenter
95 257

redigeringer