Skribenter
95 081
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb|Visterflo.jpg|Visterflo med utløpet av tømmertunnelen.|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1930}} | {{thumb|Visterflo.jpg|Visterflo med utløpet av tømmertunnelen.|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1930}} | ||
'''[[Eidet tømmertunnel]]''' er en tunnel med en [[tømmerrenne]] av tre som går fra [[Isnesfjorden]] i [[Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]] og er {{formatnum:3170}} meter lang | '''[[Eidet tømmertunnel]]''' er en tunnel med en [[tømmerrenne]] av tre som går fra [[Isnesfjorden]] i [[Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]] og er {{formatnum:3170}} meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. | ||
== Bakgrunn == | |||
Tømmerfløtingen på [[Glomma]] var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» [[Fredrikstad]] utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilretteagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye [[Sarpefossen]]. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tmmer ble knust som knuste mye tømmer, til tross for at det her var bygget tømmerrenner. | |||
I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til [[Sandesund]] i [[Sarpsborg]]. | |||
Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra [[Glengshølen]] til [[Torsbekkdalen]], mens et annet var å fløte gjennom [[Ågårdselva]]. Dette møtte imidlertid motstand fra [[Sanne og Soli brug]], dessuten hadde en her også problemene med de store falllene i [[Sølvstufoss]] som ville ha ødelagt mye tømmer. | |||
Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom [[Mingevannet]], [[Vestvannet]] og [[Visterflo]]. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville væreen tunnel under hele Raryggen ved Eidet. | |||
== Bygging == | == Bygging == | ||
| Linje 9: | Linje 18: | ||
Tunnelmunningen mot Visterflo er utformet som et portal i hugget granitt, og over selve munningen er det festet en bronseplate hvor det står skrevet «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar». | Tunnelmunningen mot Visterflo er utformet som et portal i hugget granitt, og over selve munningen er det festet en bronseplate hvor det står skrevet «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar». | ||
Etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. Den ansvarlige konstruktøren av | Etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. Den som hadde ideen, sto for utformingen og var den ansvarlige konstruktøren av tunnelen var ingeniør [[Wilhelm Blakstad (1863–1936)|Wilhelm Blakstad]] (1863–1936) som senere ble direktør i Fredrikstad Tømmerdireksjon og ordfører i Fredrikstad kommune. Blakstad ble tildelt Den norske ingeniørforenings ærespris for arbeidet med tunnelen. | ||
== Drift == | == Drift == | ||