Skribenter
95 108
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Bygging == | == Bygging == | ||
{{thumb|Eidet tømmertunnel gjennomslag.png|Fra tunnelgjennomslaget|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1908}} | {{thumb|Eidet tømmertunnel gjennomslag.png|Fra tunnelgjennomslaget|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1908}} | ||
Arbeidet ble påbegynt rett etter nyttår 1906, og selve tunnelsprengningen begynte 1. juni 1906 og tunnelen stod ferdig 18.september 1908. Anleggsarbeidet var krevende. For å komme til ble det to steder sprengt sjakter, kalt «synker», på henholdsvis 40 og 90 meters dybde ned til der tunnelen skulle gå og går litt på skrå slik at de kommer opp på et platå ved siden av selve tunnelen. Slik kunne man sprenge ut i seks retninger og forskjellige deler av tunnelene samtidig. | Arbeidet ble påbegynt rett etter nyttår 1906, og selve tunnelsprengningen begynte 1. juni 1906 og tunnelen stod ferdig 18.september 1908. Anleggsarbeidet var krevende. For å komme til ble det to steder sprengt sjakter, kalt «synker», på henholdsvis 40 og 90 meters dybde ned til der tunnelen skulle gå og går litt på skrå slik at de kommer opp på et platå ved siden av selve tunnelen. Slik kunne man sprenge ut i seks retninger og forskjellige deler av tunnelene samtidig. | ||
| Linje 25: | Linje 23: | ||
== Drift == | == Drift == | ||
{{thumb|Eidet tømmerltunnel inntaket.jpg|Fra inntaket. Bildet er tatt fra en av flåtegangene langs ledelensa mot tunnelinntaket. På begge flåtegangene står det fløtere som med en hake skyver litt på stokkendene slik at tømmeret endres fra å ligge nokså parallelt på tvers av strømretningen, til å flyte med lengderetningen i tømmertunnelens lengderetning. Før tunnelinngangen går en enkel bru. Tunnelåpningen er bebygget med en høy gråsteinsmur med en bygning over hvor vanninntaket blir regulert etter den varierende vannstand i Glomma.|Hans Fredrik Westby/[[Norsk Skogmuseum]]|1963}} | |||
{{thumb|Eidet tømmertunnel utløp.jpg|Utløpet, med bronseplaten, under fløting.|[[Gustav Larsen Sollem]]/[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1909-1920}} | |||
Fra våren 1909 kunne tømmerfløtingen foregå i en trerenne gjennom tunnelen, som sørget for at stokkene gled best mulig, og har et jevnt fall på 21 meter. Fra tunnelutløpet og videre til Visterflo lå det planker i bunnen av renna for å få mest ut av vannstrømmen. Ved utløpet ble tømmeret fordelt ut gjennom to lenser, styrt fra en liten skiftebu. | Fra våren 1909 kunne tømmerfløtingen foregå i en trerenne gjennom tunnelen, som sørget for at stokkene gled best mulig, og har et jevnt fall på 21 meter. Fra tunnelutløpet og videre til Visterflo lå det planker i bunnen av renna for å få mest ut av vannstrømmen. Ved utløpet ble tømmeret fordelt ut gjennom to lenser, styrt fra en liten skiftebu. | ||