Skribenter
94 698
redigeringer
Eidet tømmertunnel: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Galleri anlegget idag
(→Drift) |
|||
| (17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Visterflo.jpg|Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene.|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1930}} | <onlyinclude>{{thumb|Visterflo.jpg|Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene.|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1930}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Eidet tømmertunnel kart.png|Tunnelen er markert med en stiplede linje som går blant annet under Eidettunnelen på [[Europavei 6|E6]]|OpenStreetMap|2018}} | {{thumb|Eidet tømmertunnel kart.png|Tunnelen er markert med en stiplede linje som går blant annet under Eidettunnelen på [[Europavei 6|E6]]|OpenStreetMap|2018}} | ||
'''[[Eidet tømmertunnel]]''' er en tunnel med en [[tømmerrenne]] av tre som går fra | <onlyinclude>'''[[Eidet tømmertunnel]]''' er en tunnel med en [[tømmerrenne]] av tre som går fra Isnesfjorden i [[Vestvannet (Sarpsborg)|Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]]. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Tømmerfløtingen på [[Glomma]] var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» [[Fredrikstad]] utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt | <onlyinclude>Tømmerfløtingen på [[Glomma]] var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» [[Fredrikstad]] utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye [[Sarpefossen]]. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust. | ||
I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til [[Sandesund]] i [[Sarpsborg]]. | I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til [[Sandesund]] i [[Sarpsborg]]. | ||
Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra [[Glengshølen]] til [[Torsbekkdalen]], mens et annet var å fløte gjennom [[Ågårdselva]]. Dette møtte imidlertid motstand fra [[Sanne og Soli brug]], dessuten hadde en her også problemene med de store | Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra [[Glengshølen]] til [[Torsbekkdalen]], mens et annet var å fløte gjennom [[Ågårdselva]]. Dette møtte imidlertid motstand fra [[Sanne og Soli brug]], dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i [[Sølvstufoss]] som ville ha ødelagt mye tømmer. | ||
Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom [[Mingevannet]], [[Vestvannet]] og [[Visterflo]]. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville | Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom [[Mingevannet]], [[Vestvannet (Sarpsborg)|Vestvannet]] og [[Visterflo]]. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet.</onlyinclude> | ||
== Bygging == | == Bygging == | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Tunnelmunningen mot Visterflo er utformet som et portal i hugget granitt, og over selve munningen er det festet en bronseplate hvor det står skrevet «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar». | Tunnelmunningen mot Visterflo er utformet som et portal i hugget granitt, og over selve munningen er det festet en bronseplate hvor det står skrevet «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar». | ||
Etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. Den som hadde ideen, sto for utformingen og var den ansvarlige konstruktøren av tunnelen var ingeniør [[Wilhelm Blakstad (1863–1936)|Wilhelm Blakstad]] (1863–1936) som senere ble direktør i Fredrikstad Tømmerdireksjon | Etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. Den som hadde ideen, sto for utformingen og var den ansvarlige konstruktøren av tunnelen var ingeniør [[Wilhelm Blakstad (1863–1936)|Wilhelm Blakstad]] (1863–1936) som senere ble direktør i Fredrikstad Tømmerdireksjon, ordfører i Fredrikstad kommune og [[stortingsmann]] for [[Høyre|Høire]] fra Østfold i årene 1919 til 1933. Blakstad ble tildelt Den norske ingeniørforenings ærespris for arbeidet med tunnelen. | ||
== Drift == | == Drift == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
I høysesongen sørget rundt 90 mann, fordelt ved både inntaket i Vestvannet og uttaket ved Visterflo, for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen, og de brukte mellom 13 og 14 minutter på turen fra Vestvannet til Visterflo. Toppåret var i 1953 da ble det ekspedert over sju millioner stokker gjennom anlegget. Dette var midt under gjensreiningen etter [[andre verdenskrig]] med stor etterspørsel etter byggematerialer. | I høysesongen sørget rundt 90 mann, fordelt ved både inntaket i Vestvannet og uttaket ved Visterflo, for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen, og de brukte mellom 13 og 14 minutter på turen fra Vestvannet til Visterflo. Toppåret var i 1953 da ble det ekspedert over sju millioner stokker gjennom anlegget. Dette var midt under gjensreiningen etter [[andre verdenskrig]] med stor etterspørsel etter byggematerialer. | ||
Ved inntaket var det drevet ned to parallelle stolperekker som forankret flåtegangene som fløterne gikk på når de sørget for at tømmeret drev mot tunnelen og lå riktig. Litt framfor inntakspunktet var det en liten hytte på den ene siden hvor det var en innretning som | Ved inntaket var det drevet ned to parallelle stolperekker som forankret flåtegangene som fløterne gikk på når de sørget for at tømmeret drev mot tunnelen og lå riktig. Litt framfor inntakspunktet var det en liten hytte på den ene siden hvor det var en innretning som kunne heve og senke den såkalte «inntaksskuffen», som var en rundta 30 meter lang jernrenne under vannspeilet, og slik kunne tilpasse inntaket til den noe varierende vannføringa i Isnesfjorden. | ||
Fra Eidet ble tømmeret slept videre over Visterflo i store bunter, kalt «moser». I 1901 ble det konstruert en maskin for å lage disse, og denne besto av en fast og en bevegelig del. Fløterne ordnet slik at rundt 300 stokker gikk parallelt inn i maskinen, hvor de ble klemt sammen og buntet med 3 til 4 vaiere med reguklerbare låseanordninger. Mosene kunne ble lagret over hele Visterflo hvor de ble forankret til peler før de ble buksert videre til mottakerne. Dette kunne skje ved hjelp av motorbåtene DS «Per» og DS «Vister», eller dratt ut ved hjelp av et gangspill ytterst på lensa. Spillet hadde en talje på den såkalte «flyndra» rundt 400 meter ute. Dette faste punktet er i dag den siste synlige rest av lenseanlegget til vanns. De to motorbåtene slepte mosene utenfor Rolvsøysund bru, hvor større slepebåter overtok slepingen ut Glomma og rundt kysten til de forskjellige mottakere. | Fra Eidet ble tømmeret slept videre over Visterflo i store bunter, kalt «moser». I 1901 ble det konstruert en maskin for å lage disse, og denne besto av en fast og en bevegelig del. Fløterne ordnet slik at rundt 300 stokker gikk parallelt inn i maskinen, hvor de ble klemt sammen og buntet med 3 til 4 vaiere med reguklerbare låseanordninger. Mosene kunne ble lagret over hele Visterflo hvor de ble forankret til peler før de ble buksert videre til mottakerne. Dette kunne skje ved hjelp av motorbåtene DS «Per» og DS «Vister», eller dratt ut ved hjelp av et gangspill ytterst på lensa. Spillet hadde en talje på den såkalte «flyndra» rundt 400 meter ute. Dette faste punktet er i dag den siste synlige rest av lenseanlegget til vanns. De to motorbåtene slepte mosene utenfor Rolvsøysund bru, hvor større slepebåter overtok slepingen ut Glomma og rundt kysten til de forskjellige mottakere. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
På lensene hvilke de tunge maskinene på godt forankrede pontonger, og mannskapsbrakker med oppholdsrom og utedoer hvilte på store tømmerstokker. | På lensene hvilke de tunge maskinene på godt forankrede pontonger, og mannskapsbrakker med oppholdsrom og utedoer hvilte på store tømmerstokker. | ||
Driften skjedde uten uhell, bortsett fra da fløteren Anton Hansen 14. juli 1955 ramlet ned i innløpet ved Isnesfjorden og forsvant inn i tunnelen. Han kom lykksalig nok relativt uskadd ut av utløpet i Eidet. | Driften skjedde uten uhell, bortsett fra da fløteren Anton Hansen 14. juli 1955 ramlet ned i innløpet ved Isnesfjorden og forsvant inn i tunnelen. Han kom lykksalig nok relativt uskadd ut av utløpet i Eidet, 13-14 minutter senere. | ||
Anlegget hadde behov for løpende vedlikehold, og dette ble ivaretatt ved hjelp av egen sag, smie og mekanisk verksted, beliggende ved Eidet. | Anlegget hadde behov for løpende vedlikehold, og dette ble ivaretatt ved hjelp av egen sag, smie og mekanisk verksted, beliggende ved Eidet. | ||
== Betydning == | |||
Lensearbeidet i Eidet var en god arbeidsplass, og tok imot mange arbeidere fra [[Sanne og Soli brug]] da dette ble lagt ned i 1925. Virksomheten ga i denne perioden en jevn sysselsedtting, og en relativ velstand i en periode hvor økonomien slet mange steder i landet, selv om det var sesongarbeid. Men i sesongen ga det sysselsetting til mange ulike grupper, fra småbrukeren til kjøpmannen og skoleeleven, og slik ble fløtingen en betydelig ressurs for Tune kommune. Ved kommunevalget i 1934 var f.eks. seks lensearbeidere oppført på Tune Arbeiderpartis liste og syv var oppført på Tune Høires liste. | Lensearbeidet i Eidet var en god arbeidsplass, og tok imot mange arbeidere fra [[Sanne og Soli brug]] da dette ble lagt ned i 1925. Virksomheten ga i denne perioden en jevn sysselsedtting, og en relativ velstand i en periode hvor økonomien slet mange steder i landet, selv om det var sesongarbeid. Men i sesongen ga det sysselsetting til mange ulike grupper, fra småbrukeren til kjøpmannen og skoleeleven, og slik ble fløtingen en betydelig ressurs for Tune kommune. Ved kommunevalget i 1934 var f.eks. seks lensearbeidere oppført på Tune Arbeiderpartis liste og syv var oppført på Tune Høires liste. | ||
== Idag == | == Idag == | ||
Tunnelen gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985, og for å sikre almenheten fri ferdsel, kjøpte [[Tune kommune]] anlegget av Glomma Fellesfløtningsforening. Dette lå midlertid brakk i mange år, før en venneforening tok tak i dette. Med bistand og rådgivning fra [[Fylkeskonservatorene|Fylkeskonservatoren i Østfold]] og Sarpsborg kommune er installasjonene og utearealene restaurert og åpnet for publikum. Bygningsmiljøet på Eidet er ivaretatt, sammen med utstyr som ble brukt under arbeidet med tunnelen og i lensearbeidet, herunder de typiske lensebåtene med spiss i begge ender. | |||
Selve tunnelen leder i dag drikkevann fra Vestvannet til [[Fredrikstad]], videre i rør under Visterflo, da Visterflo ligger så lavt at det får saltvannsinnslag av tidevannet. | Selve tunnelen leder i dag drikkevann fra Vestvannet til [[Fredrikstad]], videre i rør under Visterflo, da Visterflo ligger så lavt at det får saltvannsinnslag av tidevannet. | ||
Åpningene til anleggssjaktene ligger fortsatt i terrenget, og er sikret. Med et litt øvet blikk kan man også se stedene der hvor mye av fyllmassene ble tippet på skogbunnen for over 100 år siden. | Åpningene til anleggssjaktene ligger fortsatt i terrenget, og er sikret. Med et litt øvet blikk kan man også se stedene der hvor mye av fyllmassene ble tippet på skogbunnen for over 100 år siden. | ||
== Galleri anlegget idag == | |||
<gallery> | |||
Eidet tømmertunnel tunnelåpning.jpg|Tunnelåpningen.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}} | |||
Eidet tømmertunnel bronseplate.jpg|Bronseplaten.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}} | |||
Eidet tømmertunnel utløp fra tunnelåpningen.jpg|Renna sett fra toppen av tunnelåpningen. [[Visterflo]] i bakgrunnen.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}} | |||
Eidet tømmerkanal renne og skiftebu.jpg|Renna med skiftebua, sett mot tunnelåpningen.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}} | |||
Eidet tømmertunnel utløp Visterflo.jpg|Utløpet mot [[Visterflo]].{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://ostfoldmuseene.no/fordypning/utforsk-eidet-lenser/ Eidet lenser], [[Østfoldmuseene]] | * [https://ostfoldmuseene.no/fordypning/utforsk-eidet-lenser/ Eidet lenser], [[Østfoldmuseene]] | ||
* [https://www.tunehistorielag.com/severdigheter/eidet-lense/ Eidet lense], [[Tune historielag]] | * [https://www.tunehistorielag.com/severdigheter/eidet-lense/ Eidet lense], [[Tune historielag]] | ||
* [https://www.historiekartet.no/eidetlense/ Eidet lense], historiekartet | |||
* [https://www.sarpsborg.com/nyhetsarkiv/tommertunnelen-i-eidet-pusset-opp/ Tømmertunnelene i Eidet pusset opp], [[Sarpsborg kommune]], 26. august 2017 | * [https://www.sarpsborg.com/nyhetsarkiv/tommertunnelen-i-eidet-pusset-opp/ Tømmertunnelene i Eidet pusset opp], [[Sarpsborg kommune]], 26. august 2017 | ||
* [https://www.f-b.no/arkiv/unik-tunnel/s/2-2.952-1.2179651 «Unik tunnel»], ''[[Fredrikstad Blad]]'', 3. juni 2006 | * [https://www.f-b.no/arkiv/unik-tunnel/s/2-2.952-1.2179651 «Unik tunnel»], ''[[Fredrikstad Blad]]'', 3. juni 2006 | ||
| Linje 67: | Linje 78: | ||
[[Kategori:Opphør i 1985]] | [[Kategori:Opphør i 1985]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F2}} | |||