Skribenter
95 110
redigeringer
m (→Drift) |
|||
(16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Visterflo.jpg|Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene.|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1930}} | <onlyinclude>{{thumb|Visterflo.jpg|Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene.|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1930}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Eidet tømmertunnel kart.png|Tunnelen er markert med en stiplede linje som går blant annet under Eidettunnelen på [[Europavei 6|E6]]|OpenStreetMap|2018}} | {{thumb|Eidet tømmertunnel kart.png|Tunnelen er markert med en stiplede linje som går blant annet under Eidettunnelen på [[Europavei 6|E6]]|OpenStreetMap|2018}} | ||
'''[[Eidet tømmertunnel]]''' er en tunnel med en [[tømmerrenne]] av tre som går fra | <onlyinclude>'''[[Eidet tømmertunnel]]''' er en tunnel med en [[tømmerrenne]] av tre som går fra Isnesfjorden i [[Vestvannet (Sarpsborg)|Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]]. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Tømmerfløtingen på [[Glomma]] var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» [[Fredrikstad]] utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt | <onlyinclude>Tømmerfløtingen på [[Glomma]] var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» [[Fredrikstad]] utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye [[Sarpefossen]]. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust. | ||
I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til [[Sandesund]] i [[Sarpsborg]]. | I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til [[Sandesund]] i [[Sarpsborg]]. | ||
Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra [[Glengshølen]] til [[Torsbekkdalen]], mens et annet var å fløte gjennom [[Ågårdselva]]. Dette møtte imidlertid motstand fra [[Sanne og Soli brug]], dessuten hadde en her også problemene med de store | Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra [[Glengshølen]] til [[Torsbekkdalen]], mens et annet var å fløte gjennom [[Ågårdselva]]. Dette møtte imidlertid motstand fra [[Sanne og Soli brug]], dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i [[Sølvstufoss]] som ville ha ødelagt mye tømmer. | ||
Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom [[Mingevannet]], [[Vestvannet]] og [[Visterflo]]. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville | Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom [[Mingevannet]], [[Vestvannet (Sarpsborg)|Vestvannet]] og [[Visterflo]]. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet.</onlyinclude> | ||
== Bygging == | == Bygging == | ||
Linje 20: | Linje 20: | ||
Tunnelmunningen mot Visterflo er utformet som et portal i hugget granitt, og over selve munningen er det festet en bronseplate hvor det står skrevet «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar». | Tunnelmunningen mot Visterflo er utformet som et portal i hugget granitt, og over selve munningen er det festet en bronseplate hvor det står skrevet «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar». | ||
Etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. Den som hadde ideen, sto for utformingen og var den ansvarlige konstruktøren av tunnelen var ingeniør [[Wilhelm Blakstad (1863–1936)|Wilhelm Blakstad]] (1863–1936) som senere ble direktør i Fredrikstad Tømmerdireksjon | Etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. Den som hadde ideen, sto for utformingen og var den ansvarlige konstruktøren av tunnelen var ingeniør [[Wilhelm Blakstad (1863–1936)|Wilhelm Blakstad]] (1863–1936) som senere ble direktør i Fredrikstad Tømmerdireksjon, ordfører i Fredrikstad kommune og [[stortingsmann]] for [[Høyre|Høire]] fra Østfold i årene 1919 til 1933. Blakstad ble tildelt Den norske ingeniørforenings ærespris for arbeidet med tunnelen. | ||
== Drift == | == Drift == | ||
Linje 35: | Linje 35: | ||
På lensene hvilke de tunge maskinene på godt forankrede pontonger, og mannskapsbrakker med oppholdsrom og utedoer hvilte på store tømmerstokker. | På lensene hvilke de tunge maskinene på godt forankrede pontonger, og mannskapsbrakker med oppholdsrom og utedoer hvilte på store tømmerstokker. | ||
Driften skjedde uten uhell, bortsett fra da fløteren Anton Hansen 14. juli 1955 ramlet ned i innløpet ved Isnesfjorden og forsvant inn i tunnelen. Han kom lykksalig nok relativt uskadd ut av utløpet i Eidet. | Driften skjedde uten uhell, bortsett fra da fløteren Anton Hansen 14. juli 1955 ramlet ned i innløpet ved Isnesfjorden og forsvant inn i tunnelen. Han kom lykksalig nok relativt uskadd ut av utløpet i Eidet, 13-14 minutter senere. | ||
Anlegget hadde behov for løpende vedlikehold, og dette ble ivaretatt ved hjelp av egen sag, smie og mekanisk verksted, beliggende ved Eidet. | Anlegget hadde behov for løpende vedlikehold, og dette ble ivaretatt ved hjelp av egen sag, smie og mekanisk verksted, beliggende ved Eidet. | ||
== Betydning == | |||
Lensearbeidet i Eidet var en god arbeidsplass, og tok imot mange arbeidere fra [[Sanne og Soli brug]] da dette ble lagt ned i 1925. Virksomheten ga i denne perioden en jevn sysselsedtting, og en relativ velstand i en periode hvor økonomien slet mange steder i landet, selv om det var sesongarbeid. Men i sesongen ga det sysselsetting til mange ulike grupper, fra småbrukeren til kjøpmannen og skoleeleven, og slik ble fløtingen en betydelig ressurs for Tune kommune. Ved kommunevalget i 1934 var f.eks. seks lensearbeidere oppført på Tune Arbeiderpartis liste og syv var oppført på Tune Høires liste. | Lensearbeidet i Eidet var en god arbeidsplass, og tok imot mange arbeidere fra [[Sanne og Soli brug]] da dette ble lagt ned i 1925. Virksomheten ga i denne perioden en jevn sysselsedtting, og en relativ velstand i en periode hvor økonomien slet mange steder i landet, selv om det var sesongarbeid. Men i sesongen ga det sysselsetting til mange ulike grupper, fra småbrukeren til kjøpmannen og skoleeleven, og slik ble fløtingen en betydelig ressurs for Tune kommune. Ved kommunevalget i 1934 var f.eks. seks lensearbeidere oppført på Tune Arbeiderpartis liste og syv var oppført på Tune Høires liste. | ||
== Idag == | == Idag == | ||
Tunnelen gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985, og for å sikre almenheten fri ferdsel, kjøpte [[Tune kommune]] anlegget av Glomma Fellesfløtningsforening. Dette lå midlertid brakk i mange år, før en venneforening tok tak i dette. Med bistand og rådgivning fra [[Fylkeskonservatorene|Fylkeskonservatoren i Østfold]] og Sarpsborg kommune er installasjonene og utearealene restaurert og åpnet for publikum. Bygningsmiljøet på Eidet er ivaretatt, sammen med utstyr som ble brukt under arbeidet med tunnelen og i lensearbeidet, herunder de typiske lensebåtene med spiss i begge ender. | |||
Selve tunnelen leder i dag drikkevann fra Vestvannet til [[Fredrikstad]], videre i rør under Visterflo, da Visterflo ligger så lavt at det får saltvannsinnslag av tidevannet. | Selve tunnelen leder i dag drikkevann fra Vestvannet til [[Fredrikstad]], videre i rør under Visterflo, da Visterflo ligger så lavt at det får saltvannsinnslag av tidevannet. | ||
Åpningene til anleggssjaktene ligger fortsatt i terrenget, og er sikret. Med et litt øvet blikk kan man også se stedene der hvor mye av fyllmassene ble tippet på skogbunnen for over 100 år siden. | Åpningene til anleggssjaktene ligger fortsatt i terrenget, og er sikret. Med et litt øvet blikk kan man også se stedene der hvor mye av fyllmassene ble tippet på skogbunnen for over 100 år siden. | ||
== Galleri anlegget idag == | |||
<gallery> | |||
Eidet tømmertunnel tunnelåpning.jpg|Tunnelåpningen.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}} | |||
Eidet tømmertunnel bronseplate.jpg|Bronseplaten.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}} | |||
Eidet tømmertunnel utløp fra tunnelåpningen.jpg|Renna sett fra toppen av tunnelåpningen. [[Visterflo]] i bakgrunnen.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}} | |||
Eidet tømmerkanal renne og skiftebu.jpg|Renna med skiftebua, sett mot tunnelåpningen.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}} | |||
Eidet tømmertunnel utløp Visterflo.jpg|Utløpet mot [[Visterflo]].{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://ostfoldmuseene.no/fordypning/utforsk-eidet-lenser/ Eidet lenser], [[Østfoldmuseene]] | * [https://ostfoldmuseene.no/fordypning/utforsk-eidet-lenser/ Eidet lenser], [[Østfoldmuseene]] | ||
* [https://www.tunehistorielag.com/severdigheter/eidet-lense/ Eidet lense], [[Tune historielag]] | * [https://www.tunehistorielag.com/severdigheter/eidet-lense/ Eidet lense], [[Tune historielag]] | ||
* [https://www.historiekartet.no/eidetlense/ Eidet lense], historiekartet | |||
* [https://www.sarpsborg.com/nyhetsarkiv/tommertunnelen-i-eidet-pusset-opp/ Tømmertunnelene i Eidet pusset opp], [[Sarpsborg kommune]], 26. august 2017 | * [https://www.sarpsborg.com/nyhetsarkiv/tommertunnelen-i-eidet-pusset-opp/ Tømmertunnelene i Eidet pusset opp], [[Sarpsborg kommune]], 26. august 2017 | ||
* [https://www.f-b.no/arkiv/unik-tunnel/s/2-2.952-1.2179651 «Unik tunnel»], ''[[Fredrikstad Blad]]'', 3. juni 2006 | * [https://www.f-b.no/arkiv/unik-tunnel/s/2-2.952-1.2179651 «Unik tunnel»], ''[[Fredrikstad Blad]]'', 3. juni 2006 | ||
Linje 67: | Linje 78: | ||
[[Kategori:Opphør i 1985]] | [[Kategori:Opphør i 1985]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F2}} |