Eidet tømmertunnel: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til [[Sandesund]] i [[Sarpsborg]].
I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til [[Sandesund]] i [[Sarpsborg]].


Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra [[Glengshølen]] til [[Torsbekkdalen]], mens et annet var å fløte gjennom [[Ågårdselva]]. Dette møtte imidlertid motstand fra [[Sanne og Soli brug]], dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i [[Sølvstufoss]] som ville ha ødelagt mye tømmer.
Fredrikstad Tømmerdirektion diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra [[Glengshølen]] til Torsbekkdalen og videre til Sandesund, mens et annet var å fløte gjennom [[Ågårdselva]]. Dette møtte imidlertid motstand fra [[Sanne og Soli brug]], dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i [[Sølvstufoss]] som ville ha ødelagt mye tømmer.


Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom [[Mingevannet]], [[Vestvannet (Sarpsborg)|Vestvannet]] og [[Visterflo]]. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet.</onlyinclude>
Fredrikstad Tømmerdirektion vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom [[Mingevannet]], [[Vestvannet (Sarpsborg)|Vestvannet]] og [[Visterflo]]. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet.</onlyinclude>


== Bygging ==
== Bygging ==
Linje 16: Linje 16:
Arbeidet ble påbegynt rett etter nyttår 1906, og selve tunnelsprengningen begynte 1. juni 1906 og tunnelen stod ferdig 18.september 1908. Anleggsarbeidet var krevende. For å komme til ble det to steder sprengt sjakter, kalt «synker», på henholdsvis 40 og 90 meters dybde ned til der tunnelen skulle gå og går litt på skrå slik at de kommer opp på et platå ved siden av selve tunnelen. Slik kunne man sprenge ut i seks retninger og forskjellige deler av tunnelene samtidig.  
Arbeidet ble påbegynt rett etter nyttår 1906, og selve tunnelsprengningen begynte 1. juni 1906 og tunnelen stod ferdig 18.september 1908. Anleggsarbeidet var krevende. For å komme til ble det to steder sprengt sjakter, kalt «synker», på henholdsvis 40 og 90 meters dybde ned til der tunnelen skulle gå og går litt på skrå slik at de kommer opp på et platå ved siden av selve tunnelen. Slik kunne man sprenge ut i seks retninger og forskjellige deler av tunnelene samtidig.  


Gjennom sjaktene var det en skinnegang hvor en dampmaskin med vinsj som halte opp steinmassene i vagger, og fraktet bort med hestekraft. Rundt {{formatnum:10000}} kubikkmeter fjell ble tatt ut. Også anleggsarbeiderne ble fraktet ned gjennom disse. Gjennom bankesignaler kunne kjørekaren kommunisere med arbeiderne dypt nede i fjellet. Boringen ble utført ved at en mann holdt jernboret mens en annen slo med feisel eller slegge. Det ble jobbet i skift, hvert på åtte timer, til lys fra karbidlamper.
Gjennom sjaktene var det en skinnegang hvor en dampmaskin med vinsj som halte opp steinmassene i vagger, og fraktet bort med hestekraft. Rundt {{formatnum:10000}} kubikkmeter fjell ble tatt ut. Også anleggsarbeiderne ble fraktet ned gjennom disse. Gjennom bankesignaler kunne kjørekaren kommunisere med arbeiderne dypt nede i fjellet. Boringen ble utført ved at en mann holdt jernboret mens en annen slo med feisel eller slegge. Det ble jobbet i skift, hvert på åtte timer, til lys fra [[karbidlampe]]r.


Tunnelmunningen mot Visterflo er utformet som et portal i hugget granitt, og over selve munningen er det festet en bronseplate hvor det står skrevet «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar».  
Tunnelmunningen mot Visterflo er utformet som et portal i hugget granitt, og over selve munningen er det festet en bronseplate hvor det står skrevet «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar».  
Linje 31: Linje 31:
Ved inntaket var det drevet ned to parallelle stolperekker som forankret flåtegangene som fløterne gikk på når de sørget for at tømmeret drev mot tunnelen og lå riktig. Litt framfor inntakspunktet var det en liten hytte på den ene siden hvor det var en innretning som kunne heve og senke den såkalte «inntaksskuffen», som var en rundta 30 meter lang jernrenne under vannspeilet, og slik kunne tilpasse inntaket til den noe varierende vannføringa i Isnesfjorden.
Ved inntaket var det drevet ned to parallelle stolperekker som forankret flåtegangene som fløterne gikk på når de sørget for at tømmeret drev mot tunnelen og lå riktig. Litt framfor inntakspunktet var det en liten hytte på den ene siden hvor det var en innretning som kunne heve og senke den såkalte «inntaksskuffen», som var en rundta 30 meter lang jernrenne under vannspeilet, og slik kunne tilpasse inntaket til den noe varierende vannføringa i Isnesfjorden.


Fra Eidet ble tømmeret slept videre over Visterflo i store bunter, kalt «moser». I 1901 ble det konstruert en maskin for å lage disse, og denne besto av en fast og en bevegelig del. Fløterne ordnet slik at rundt 300 stokker gikk parallelt inn i maskinen, hvor de ble klemt sammen og buntet med 3 til 4 vaiere med reguklerbare låseanordninger. Mosene kunne ble lagret over hele Visterflo hvor de ble forankret til peler før de ble buksert videre til mottakerne. Dette kunne skje ved hjelp av motorbåtene DS «Per» og DS «Vister», eller dratt ut ved hjelp av et gangspill ytterst på lensa. Spillet hadde en talje på den såkalte «flyndra» rundt 400 meter ute. Dette faste punktet er i dag den siste synlige rest av lenseanlegget til vanns. De to motorbåtene slepte mosene utenfor Rolvsøysund bru, hvor større slepebåter overtok slepingen ut Glomma og rundt kysten til de forskjellige mottakere.  
Fra Eidet ble tømmeret slept videre over Visterflo i store bunter, kalt «moser». I 1901 ble det konstruert en maskin for å lage disse, og denne besto av en fast og en bevegelig del. Fløterne ordnet slik at rundt 300 stokker gikk parallelt inn i maskinen, hvor de ble klemt sammen og buntet med 3 til 4 vaiere med regulerbare låseanordninger. Mosene kunne ble lagret over hele Visterflo hvor de ble forankret til peler før de ble buksert videre til mottakerne. Dette kunne skje ved hjelp av motorbåtene DS «Per» og DS «Vister», eller dratt ut ved hjelp av et gangspill ytterst på lensa. Spillet hadde en talje på den såkalte «flyndra» rundt 400 meter ute. Dette faste punktet er i dag den siste synlige rest av lenseanlegget til vanns. De to motorbåtene slepte mosene utenfor Rolvsøysund bru, hvor større slepebåter overtok slepingen ut Glomma og rundt kysten til de forskjellige mottakere.  


På lensene hvilke de tunge maskinene på godt forankrede pontonger, og mannskapsbrakker med oppholdsrom og utedoer hvilte på store tømmerstokker.
På lensene hvilke de tunge maskinene på godt forankrede pontonger, og mannskapsbrakker med oppholdsrom og utedoer hvilte på store tømmerstokker.


Driften skjedde uten uhell, bortsett fra da fløteren Anton Hansen 14. juli 1955 ramlet ned i innløpet ved Isnesfjorden og forsvant inn i tunnelen. Han kom lykksalig nok relativt uskadd ut av utløpet i Eidet, 13-14 minutter senere.
Driften skjedde uten uhell, bortsett fra da fløteren Anton Hansen 14. juli 1953 ramlet ned i innløpet ved Isnesfjorden og forsvant inn i tunnelen. Han kom lykksalig nok relativt uskadd ut av utløpet i Eidet, 13-14 minutter senere.


Anlegget hadde behov for løpende vedlikehold, og dette ble ivaretatt ved hjelp av egen sag, smie og mekanisk verksted, beliggende ved Eidet.
Anlegget hadde behov for løpende vedlikehold, og dette ble ivaretatt ved hjelp av egen sag, smie og mekanisk verksted, beliggende ved Eidet.


== Betydning ==
== Betydning ==
Lensearbeidet i Eidet var en god arbeidsplass, og tok imot mange arbeidere fra [[Sanne og Soli brug]] da dette ble lagt ned i 1925. Virksomheten ga i denne perioden en jevn sysselsedtting, og en relativ velstand i en periode hvor økonomien slet mange steder i landet, selv om det var sesongarbeid. Men i sesongen ga det sysselsetting til mange ulike grupper, fra småbrukeren til kjøpmannen og skoleeleven, og slik ble fløtingen en betydelig ressurs for Tune kommune. Ved kommunevalget i 1934 var f.eks. seks lensearbeidere oppført på Tune Arbeiderpartis liste og syv var oppført på Tune Høires liste.
Lensearbeidet i Eidet var en god arbeidsplass, og tok imot mange arbeidere fra [[Sanne og Soli brug]] da dette ble lagt ned i 1925. Virksomheten ga i denne perioden en jevn sysselsetting, og en relativ velstand i en periode hvor økonomien slet mange steder i landet, selv om det var sesongarbeid. Men i sesongen ga det sysselsetting til mange ulike grupper, fra småbrukeren til kjøpmannen og skoleeleven, og slik ble fløtingen en betydelig ressurs for Tune kommune. Ved kommunevalget i 1934 var f.eks. seks lensearbeidere oppført på Tune Arbeiderpartis liste og syv var oppført på Tune Høires liste.


== Idag ==
== Idag ==
Linje 51: Linje 51:
== Galleri anlegget idag ==
== Galleri anlegget idag ==
<gallery>
<gallery>
Eidet tømmertunnel utløp Visterflo.jpg|Utløpet mot [[Visterflo]]{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}}
Eidet tømmertunnel tunnelåpning.jpg|Tunnelåpningen.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}}
Eidet tømmertunnel bronseplate.jpg|Bronseplaten{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}}
Eidet tømmertunnel bronseplate.jpg|Bronseplaten.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}}
Eidet tømmertunnel utløp fra tunnelåpningen.jpg|Renna sett fra toppen av tunnelåpningen. [[Visterflo]] i bakgrunnen.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}}
Eidet tømmerkanal renne og skiftebu.jpg|Renna med skiftebua, sett mot tunnelåpningen.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}}
Eidet tømmertunnel utløp Visterflo.jpg|Utløpet mot [[Visterflo]].{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}}
</gallery>
</gallery>


Linje 61: Linje 64:
* [https://www.sarpsborg.com/nyhetsarkiv/tommertunnelen-i-eidet-pusset-opp/ Tømmertunnelene i Eidet pusset opp], [[Sarpsborg kommune]], 26. august 2017
* [https://www.sarpsborg.com/nyhetsarkiv/tommertunnelen-i-eidet-pusset-opp/ Tømmertunnelene i Eidet pusset opp], [[Sarpsborg kommune]], 26. august 2017
* [https://www.f-b.no/arkiv/unik-tunnel/s/2-2.952-1.2179651 «Unik tunnel»], ''[[Fredrikstad Blad]]'', 3. juni 2006
* [https://www.f-b.no/arkiv/unik-tunnel/s/2-2.952-1.2179651 «Unik tunnel»], ''[[Fredrikstad Blad]]'', 3. juni 2006
* ''Oppland Arbeiderblad, 16. juli 1953'': «Kald tømmerfløter på dødsseilas». {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19530716_30_161_1}}.
* Digitalt museum
* Digitalt museum


Skribenter
95 491

redigeringer