Skribenter
95 754
redigeringer
→Drift
Ingen redigeringsforklaring |
(→Drift) |
||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
I høysesongen sørget rundt 90 mann, fordelt ved både inntaket i Vestvannet og uttaket ved Visterflo, for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen, og de brukte mellom 13 og 14 minutter på turen fra Vestvannet til Visterflo. Toppåret var i 1953 da ble det ekspedert over sju millioner stokker gjennom anlegget. Dette var midt under gjensreiningen etter [[andre verdenskrig]] med stor etterspørsel etter byggematerialer. | I høysesongen sørget rundt 90 mann, fordelt ved både inntaket i Vestvannet og uttaket ved Visterflo, for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen, og de brukte mellom 13 og 14 minutter på turen fra Vestvannet til Visterflo. Toppåret var i 1953 da ble det ekspedert over sju millioner stokker gjennom anlegget. Dette var midt under gjensreiningen etter [[andre verdenskrig]] med stor etterspørsel etter byggematerialer. | ||
Fra Eidet ble tømmeret slept videre over Visterflo i store bunter, kalt «moser». I 1901 ble det konstruert en maskin for å lage disse, og denne besto av en fast og en bevegelig del. Fløterne ordnet slik at rundt 300 stokker gikk parallelt inn i maskinen, hvor de ble klemt sammen og buntet med 3 til 4 vaiere med reguklerbare låseanordninger. | Fra Eidet ble tømmeret slept videre over Visterflo i store bunter, kalt «moser». I 1901 ble det konstruert en maskin for å lage disse, og denne besto av en fast og en bevegelig del. Fløterne ordnet slik at rundt 300 stokker gikk parallelt inn i maskinen, hvor de ble klemt sammen og buntet med 3 til 4 vaiere med reguklerbare låseanordninger. Mosene kunne ble lagret over hele Visterflo hvor de ble forankret til peler før de ble buksert videre til mottakerne. Dette kunne skje ved hjelp av motorbåtene DS «Per» og DS «Vister», eller dratt ut ved hjelp av et gangspill ytterst på lensa. Spillet hadde en talje på den såkalte «flyndra» rundt 400 meter ute. Dette faste punktet er i dag den siste synlige rest av lenseanlegget til vanns. De to motorbåtene slepte mosene utenfor Rolvsøysund bru, hvor større slepebåter overtok slepingen ut Glomma og rundt kysten til de forskjellige mottakere. | ||
På lensene hvilke de tunge maskinene på godt forankrede pontonger, og mannskapsbrakker med oppholdsrom og utedoer hvilte på store tømmerstokker. | På lensene hvilke de tunge maskinene på godt forankrede pontonger, og mannskapsbrakker med oppholdsrom og utedoer hvilte på store tømmerstokker. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Anlegget hadde behov for løpende vedlikehold, og dette ble ivaretatt ved hjelp av egen sag, smie og mekanisk verksted, beliggende ved Eidet. | Anlegget hadde behov for løpende vedlikehold, og dette ble ivaretatt ved hjelp av egen sag, smie og mekanisk verksted, beliggende ved Eidet. | ||
Lensearbeidet i Eidet var en god arbeidsplass, og tok imot mange arbeidere fra [[Sanne og Soli brug]] da dette ble lagt ned i 1925. Virksomheten ga i denne perioden en jevn sysselsedtting, og en relativ velstand i en periode hvor økonomien slet mange steder i landet, selv om det var sesongarbeid. Men i sesongen ga det sysselsetting til mange ulike grupper, fra småbrukeren til kjøpmannen og skoleeleven, og slik ble fløtingen en betydelig ressurs for Tune kommune. Ved kommunevalget i 1934 var f.eks. seks lensearbeidere oppført på Tune Arbeiderpartis liste og syv var oppført på Tune Høires liste. | |||
== Idag == | == Idag == | ||