Eidsvoll: Forskjell mellom sideversjoner

1 511 byte lagt til ,  16. sep. 2008
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Eidsvoll''' er et tettsted i [[Akershus]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]].
'''Eidsvoll''' er et tettsted i [[Akershus]] og administrasjonssenter i [[Eidsvoll kommune]]. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da [[Eidsivatinget]] tok sete på [[Tingvoll (Eidsvoll)|Tingvoll]], der [[Eidsvoll kirke]] nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[Eidsvollsbygningen]].


Eidsvoll er nevnt alt i gamle [[norrøne skrifter]] og på [[1000-tallet]] var [[Eidsivatinget]] et [[lagting]] i [[Østlandet|Østnorge]], som en erstatning for [[Vang i Hedmark|Vang]]. [[Eidsivatinget]] hadde sete på Tingvoll ved [[Eidsvoll kirke]] i over 600 år.


Eidsvoll var et viktig holdepunkt på grunn av sin tilknytning til elven [[Vorma]] og [[Mjøsa]], som ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge. [[Pilegrimsleden]] har derfor et viktig knutepunkt på Eidsvoll.


[[Eidsvoll Verk]] ble åpnet av kong [[Christian IV]] i [[1624]] som et [[smelteverk]] for [[jern]], drevet av [[vannkraft]] fra [[Andelva]]. I [[1688]] var verket eid av direktøren ved sølvgruvene i [[Kongsberg]], [[Heinrich von Schlanbusch]], og var i hans families eie frem til [[1781]]. Og i [[1794]] tok [[Carsten Anker]] over, som i [[1811]] slo seg ned i Eidsoll i det som senere skulle bli kjent som ''Eidsvollbygningen''.


I [[1758]] ble det funnet [[gull]] i Eidsvoll og bygda opplevde et mindre gullrush, disse områdene er fortsatt kjent som [[Gullverket]].


[[Grunnloven]] ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]] i [[Eidsvollsbygningen]] i [[1814]].
[[Hovedbanen]] åpnet i [[1854]] som den første [[jernbane]]forbindelse til [[Christiania]].
==Litteratur==
*[[Andreas Holmsen]]: ''Eidsvoll Bygds Historie''. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961. Bd. I del 1 - Bygdehistorien til omkring 1700/Bd. II del 1 - Gardene på østsiden av Vorma/Kirkeby, Birger: Bd. II del 2 og 3 - Gardene på vestsida av Vorma [sc]


[[Kategori:Steder i Akershus]]
[[Kategori:Steder i Akershus]]
[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
{{stubb}}
{{stubb}}
2 411

redigeringer