Eidsvoll Jernverk: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Eidsvoll Jernverk''' (Eidsvold Jernværk) var et tidligere jernverk i [[Eidsvoll]] kommune [[1624]]-[[1822]]. Jernverket lå på området til dagens herregården [[Eidsvoll Verk]].  
'''Eidsvoll Jernverk''' (Eidsvold Jernværk) var et tidligere jernverk i [[Eidsvoll]] kommune [[1624]]-[[1822]]. Jernverket lå på området til dagens herregården [[Eidsvoll Verk]].  


Den beste epoke opplevde verket under Overberghauptmann [[Heinrich von Schlanbusch]] ([[1688]]-[[1705]]) som fikk Eidsvold Jernværk  i gave av Kong [[Christian V]] senere overtok sønnen, [[Theodor Georg von Schlanbusch]] ([[1705]]-[[1750]]).  
Den beste epoke opplevde verket under Overberghauptmann [[Heinrich von Schlanbusch]] ([[1688]]-[[1705]]) som fikk Eidsvold Jernværk  i gave av Kong [[Christian V]] senere overtok sønnen, Theodor Georg von Schlanbusch ([[1705]]-[[1750]]).
Ved [[Eidsvollsbygningen]] står fortsatt krutthuset, det eneste som står igjen etter jernverket.
 
 
== Historie ==
De første eierne var det såkalte Jernkompaniet, hvor Johan Post og Herman Krefting var de fremste aktørene. Jernkompaniet hadde på den tiden nesten monopol på jernverksdrift i Norge. I perioden 1634-1688 hadde Verket flere eierskifter, alle eiere eller forpaktere tilhørte det høyeste sjiktet innen det dansk-norske riket. Av eiere eller forpaktere i denne perioden kan nevnes: Hannibal Sehested, Kong Fredrik III, Gabriel Marselis og hertugene av Kurland.


Ved [[Eidsvollsbygningen]] står fortsatt krutthuset, det eneste som står igjen etter jernverket.


[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
601

redigeringer