Eidsvoll folkehøgskole: Forskjell mellom sideversjoner

Tilføyelser og justeringer
(Tilføyelser og justeringer)
(Tilføyelser og justeringer)
Linje 1: Linje 1:
[[Eidsvoll folkehøgskole]] var i virksomhet fra [[1908]] til [[1918]]. Den ble etablert på [[Vilberg (Eidsvoll)|Vilberg]] i [[Eidsvoll kommune]], vel halvannen kilometer fra Eidsvoll stasjon. Skolebygningen, som var nybygd for formålet, var tegnet av [[Arnstein Arneberg]]. Bygningen huset seinere [[Eidsvoll landsgymnas]].
<onlyinclude>[[Eidsvoll folkehøgskole]] var i virksomhet fra [[1908]] til [[1918]]. Den ble etablert på [[Vilberg (Eidsvoll)|Vilberg]] i [[Eidsvoll kommune]], vel halvannen kilometer fra Eidsvoll stasjon. Skolen ble i samtid og ettertid, og i de forskjelligste miljøer, vurdert som et meget vellykket tiltak. Det ble både et lokalt sosialt samlingspunkt og et kultursentrum for store deler av det sentrale Østlandet. Lærerstaben telte en rekke (seinere) landskjente personer. Skolebygningen, som var nybygd for formålet, var tegnet av [[Arnstein Arneberg]]. Bygningen huset fra 1922 [[Eidsvoll landsgymnas]].</onlyinclude>




== Opprettelsen ==
== Opprettelsen ==


Skolen kom i gang som følge av at Stortinget i 1907 bevilget støttebidrag til en ønsket «Østlandets videregående folkehøgskole», og mange kommuner viste sterk interesse for å bli vertskommune for denne nydannelsen. Den fremste pådriver for å få skolen etablert på Eidsvoll, var [[Jon Sørensen]], som var bestyrer for [[Akershus amtsskole]]. Den ambulerende amtsskolen hadde hatt tilhold i Eidsvoll i de nest foregående to åra (1906-1908). Det lyktes å få myndighetene til å støtte Sørensens planer på Eidsvoll. Han ble da eier av og bestyrer for den nye folkehøgskolen. Hans kone, danskfødte Agnes Winding Sørensen, var husmor for internatet og underviste i husstell og annet.  
<onlyinclude>Skolen kom i gang som følge av at Stortinget i 1907 bevilget støttebidrag til en ønsket «Østlandets videregående folkehøgskole», og mange kommuner viste sterk interesse for å bli vertskommune for denne nydannelsen. Den fremste pådriver for å få skolen etablert på Eidsvoll, var [[Jon Sørensen]], som var bestyrer for [[Akershus amtsskole]]. Den ambulerende amtsskolen hadde hatt tilhold i Eidsvoll i de nest foregående to åra (1906-1908). Det lyktes å få myndighetene til å støtte Sørensens planer på Eidsvoll. Han ble da eier av og bestyrer for den nye folkehøgskolen. Hans kone, danskfødte Agnes Winding Sørensen, var husmor for internatet og underviste i husstell og annet.</onlyinclude>


Jon Sørensen sjøl gav mye av æren for at skolen ble etablert der og da til Eidsvoll kommune ved ordfører A. O. Berger og , [[Eidsvoll ungdomslag]] ved lederne Johan Aasgaard og Gudbrand O. Bræk og privatpersonen kammerherre [[Haaken Mathiesen]]. Også [[Eidsvoll sparebank]] gav økonomisk støtte til foretaket. Eidsvold Blad gikk inn for saken, og bygdefolket ytet dugnadshjelp ved byggingen.
Jon Sørensen sjøl gav mye av æren for at skolen ble etablert der og da til Eidsvoll kommune ved ordfører [[A. O. Berger]], [[Eidsvoll ungdomslag]] ved lederne [[Johan Aasgaard]] og [[Gudbrand O. Bræk]] og privatpersonen kammerherre [[Haaken Mathiesen]]. Også [[Eidsvoll sparebank]] gav økonomisk støtte til foretaket. [[Eidsvold Blad]] gikk inn for saken, og bygdefolket ytet dugnadshjelp ved byggingen.


Undervisningen tok til høsten 1908. Den offisielle innvielsen av skolebygningen fant sted den 16. januar 1909 med Olaus Arvesen som festtaler. Han hadde vært med å grunnlegge den første folkehøgskolen i landet.
Undervisningen tok til høsten 1908. Den offisielle innvielsen av skolebygningen fant sted den 16. januar 1909 med [[Olaus Arvesen]] som festtaler. Han hadde vært med å grunnlegge [[Sagatun]], den aller første folkehøgskolen i landet 45 år tidligere.




Linje 47: Linje 47:
Til manges store overraskelse og beklagelse ble Eidsvoll folkehøgskole besluttet nedlagt og anleggene solgt rett før jul 1917. Bak beslutningen lå det i følge ''Eidsvoll bygds historie'' både personlige grunner og økonomiske årsaker. Jon og Agnes Winding Sørensen ble skilt kort tid etter. Dyrtida under første verdenskrig kunne ikke dekkes ved økning av skolepengene, og det ble vanskelig å oppnå tilstrekkelig økte offentlige tilskudd.
Til manges store overraskelse og beklagelse ble Eidsvoll folkehøgskole besluttet nedlagt og anleggene solgt rett før jul 1917. Bak beslutningen lå det i følge ''Eidsvoll bygds historie'' både personlige grunner og økonomiske årsaker. Jon og Agnes Winding Sørensen ble skilt kort tid etter. Dyrtida under første verdenskrig kunne ikke dekkes ved økning av skolepengene, og det ble vanskelig å oppnå tilstrekkelig økte offentlige tilskudd.


Skolen ble først solgt til et konsortium i Kristiania med planer om å drive kurhotell på stedet. Det lyktes imidlertid staten og kommunen i fellesskap å kjøpe anlegget tilbake fra konsortiet, riktig nok til en betydelig høyere pris. Dette skjedde med tanke på å bruke skolen til et nytt landsgymnas. Fram til Eidsvoll landsgymnas kom i virksomhet i 1923, ble skolebygningene først brukt til et hjem for «vanskelige» gutter, deretter til midlertidige lokaler for fylkesskolen, som nå Sørensen igjen ble bestyrer for.
Skolen ble først solgt til et konsortium i Kristiania med planer om å drive kurhotell på stedet. Det lyktes imidlertid staten og kommunen i fellesskap å kjøpe anlegget tilbake fra konsortiet, riktig nok til en betydelig høyere pris. Dette skjedde med tanke på å bruke skolen til et nytt landsgymnas. Fram til Eidsvoll landsgymnas kom i virksomhet høsten 1922, ble skolebygningene først brukt til et hjem for «vanskelige» gutter, deretter til midlertidige lokaler for fylkesskolen, som nå Sørensen igjen ble bestyrer for.




Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer