Skribenter
95 103
redigeringer
→Oppstarten
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Allerede to år tidligere hadde [[Romerike ungdomsforbund]] begynt et aktivt arbeid for å få skolen til Eidsvoll. Initiativtaker og seinare formann i den lokale gymnaskomiteen var amtsdyrlege [[Baard Arne Hjelde]]. Viktige lokale støttespillere ellers var stortingsmann og ordfører i Eidsvoll [[Anders Venger]] og banksjef [[Gudbrand Bræk]]. Sammen med advokat W. Arvesen utgjorde Hjelde, Venger og Bræk en forhandlingskomite overfor de statlige myndighetene. Et møte mellom denne komiteen og kirkestatsråd [[Jørgen Løvland]] ble utslagsgivende for lokaliseringsvedtaket. | Allerede to år tidligere hadde [[Romerike ungdomsforbund]] begynt et aktivt arbeid for å få skolen til Eidsvoll. Initiativtaker og seinare formann i den lokale gymnaskomiteen var amtsdyrlege [[Baard Arne Hjelde]]. Viktige lokale støttespillere ellers var stortingsmann og ordfører i Eidsvoll [[Anders Venger]] og banksjef [[Gudbrand Bræk]]. Sammen med advokat W. Arvesen utgjorde Hjelde, Venger og Bræk en forhandlingskomite overfor de statlige myndighetene. Et møte mellom denne komiteen og kirkestatsråd [[Jørgen Løvland]] ble utslagsgivende for lokaliseringsvedtaket. | ||
En annen viktig kraft bak arbeidet for å få opprettet landsgymnaset på Eidsvoll, var språk- og ungdomsorganisasjonen [[Østlandsk reisning]], med [[Eivind Berggrav]] i spissen. | En annen viktig kraft bak arbeidet for å få opprettet landsgymnaset på Eidsvoll, var språk- og ungdomsorganisasjonen [[Østlandsk reisning]], med sogneprest og senere biskop [[Eivind Berggrav]] i spissen. | ||
Av forskjellige grunner kom ikke undervisningen i gang før høsten 1922. Bygningene var i mellomtida blitt benyttet til skolehjem for «vanskelige» gutter. Med kjøpet fikk gymnaset gymnastikksal og et helt lite gardsbruk. Det ble reist en ny undervisningsbygning som stod ferdig i 1926, og som med noe påbygging er i bruk av Eidsvoll videregående skole den dag i dag. Snart etter ble det planert en stor idrettsplass. Den store folkehøgskolebygningen ble tatt i bruk som internat for førsteklassingene. Den bygningen ble revet i 1980. | Av forskjellige grunner kom ikke undervisningen i gang før høsten 1922. Bygningene var i mellomtida blitt benyttet til skolehjem for «vanskelige» gutter. Med kjøpet fikk gymnaset gymnastikksal og et helt lite gardsbruk. Det ble reist en ny undervisningsbygning som stod ferdig i 1926, og som med noe påbygging er i bruk av Eidsvoll videregående skole den dag i dag. Snart etter ble det planert en stor idrettsplass. Den store folkehøgskolebygningen ble tatt i bruk som internat for førsteklassingene. Den bygningen ble revet i 1980. | ||