Skribenter
95 046
redigeringer
Eidsvoll landsgymnas: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Eidsvoll landsgymnas Wilse 1924.jpg|Eidsvoll folkehøgskole, som ble tatt i bruk som internat for gymnaset etter at ny undervisningsbygning stod klar i 1926.|[[Anders Beer Wilse]]}}'''[[Eidsvoll landsgymnas|Eidsvoll offentlige landsgymnas]]''' lå på [[Vilberg (Eidsvoll)|Vilberg]] i [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]]. Skolen var i virksomhet fra [[1922]] til [[1967]]. Den var et av i alt tolv [[landsgymnas]] i Norge, og det eneste på [[Østlandet]] før krigen. Fra første stund oppstod det strid rundt gymnaset. Det gjaldt spørsmålet om målform, som var et stridsemne helt fra etableringsfasen. I 1930-åra var det uro omkring noen gymnasiaster som demonstrerte tilslutning til om [[Nasjonal Samling]], og under okkupasjonen fikk skolen rykte for å være et «NS-gymnas», blant annet ved at rektor sluttet seg til Quislings parti. På [[1950-tallet]] ble Eidsvoll landsgymnas kjent nærmest som en eliteskole, med mange seinere landskjente personligheter som elever. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Allerede to år tidligere hadde [[Romerike ungdomsforbund]] begynt et aktivt arbeid for å få skolen til Eidsvoll. Initiativtaker og seinare formann i den lokale gymnaskomiteen var amtsdyrlege [[Baard Arne Hjelde]]. Viktige lokale støttespillere ellers var stortingsmann og ordfører i Eidsvoll [[Anders Venger]] og banksjef [[Gudbrand Bræk]]. Sammen med advokat W. Arvesen utgjorde Hjelde, Venger og Bræk en forhandlingskomite overfor de statlige myndighetene. Et møte mellom denne komiteen og kirkestatsråd [[Jørgen Løvland]] ble utslagsgivende for lokaliseringsvedtaket. | Allerede to år tidligere hadde [[Romerike ungdomsforbund]] begynt et aktivt arbeid for å få skolen til Eidsvoll. Initiativtaker og seinare formann i den lokale gymnaskomiteen var amtsdyrlege [[Baard Arne Hjelde]]. Viktige lokale støttespillere ellers var stortingsmann og ordfører i Eidsvoll [[Anders Venger]] og banksjef [[Gudbrand Bræk]]. Sammen med advokat W. Arvesen utgjorde Hjelde, Venger og Bræk en forhandlingskomite overfor de statlige myndighetene. Et møte mellom denne komiteen og kirkestatsråd [[Jørgen Løvland]] ble utslagsgivende for lokaliseringsvedtaket. | ||
En annen viktig kraft bak arbeidet for å få opprettet landsgymnaset på Eidsvoll, var språk- og ungdomsorganisasjonen [[Østlandsk reisning]], med [[Eivind Berggrav]] i spissen. | En annen viktig kraft bak arbeidet for å få opprettet landsgymnaset på Eidsvoll, var språk- og ungdomsorganisasjonen [[Østlandsk reisning]], med sogneprest og senere biskop [[Eivind Berggrav]] i spissen. | ||
Av forskjellige grunner kom ikke undervisningen i gang før høsten 1922. Bygningene var i mellomtida blitt benyttet til skolehjem for «vanskelige» gutter. Med kjøpet fikk gymnaset gymnastikksal og et helt lite gardsbruk. Det ble reist en ny undervisningsbygning som stod ferdig i 1926, og som med noe påbygging er i bruk av Eidsvoll videregående skole den dag i dag. Snart etter ble det planert en stor idrettsplass. Den store folkehøgskolebygningen ble tatt i bruk som internat for førsteklassingene. Den bygningen ble revet i 1980. | Av forskjellige grunner kom ikke undervisningen i gang før høsten 1922. Bygningene var i mellomtida blitt benyttet til skolehjem for «vanskelige» gutter. Med kjøpet fikk gymnaset gymnastikksal og et helt lite gardsbruk. Det ble reist en ny undervisningsbygning som stod ferdig i 1926, og som med noe påbygging er i bruk av Eidsvoll videregående skole den dag i dag. Snart etter ble det planert en stor idrettsplass. Den store folkehøgskolebygningen ble tatt i bruk som internat for førsteklassingene. Den bygningen ble revet i 1980. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Landsgymnaset var ei flaggsak for målrørsla, og landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de landsgymnasa som til da var blitt etablert. Østlandsk reisning, som gikk inn for østlandske folkemålsformer i både landsmål og riksmål, hadde håp om at dette språksynet skulle bli lagt til grunn på Eidsvoll. Amtsdyrlege Hjelde og ordfører Venger var begge riksmålsfolk, mens Gudbrand Bræk var landsmålstilhenger. | Landsgymnaset var ei flaggsak for målrørsla, og landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de landsgymnasa som til da var blitt etablert. Østlandsk reisning, som gikk inn for østlandske folkemålsformer i både landsmål og riksmål, hadde håp om at dette språksynet skulle bli lagt til grunn på Eidsvoll. Amtsdyrlege Hjelde og ordfører Venger var begge riksmålsfolk, mens Gudbrand Bræk var landsmålstilhenger. | ||
Da Kirkedepartementet i 1922 ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen [[Johan Fredrik Voss]] som rektor, var det i strid både med den lokale folkemeningen og også med viljen til gymnasets forstanderskap, som hadde gått inn for Østlandsk reisnings mann, [[Torgeir Krogsrud]]. Fra Stortingets talerstol protesterte Anders Venger sterkt og uttalte på vegne av Eidsvoll herredsstyre at hvis en hadde visst at det skulle bli et landsmålsgymnas, ville ikke kommunen ha bevilget en øre til formålet. | Da Kirkedepartementet i 1922 ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen [[Johan Fredrik Voss]] som rektor, var det i strid både med den lokale folkemeningen og også med viljen til gymnasets forstanderskap, som hadde gått inn for Østlandsk reisnings mann, [[Torgeir Krogsrud]]. Fra Stortingets talerstol protesterte Anders Venger sterkt og uttalte på vegne av Eidsvoll herredsstyre at hvis en hadde visst at det skulle bli et landsmålsgymnas, ville ikke kommunen ha bevilget en øre til formålet. Det endte med at skolen ikke fikk noe formelt hovedmål, og den enkelte elevs valg ble avgjørende for den enkelte, slik det også var på de andre landsgymnasene. På Eidsvoll delte imidlertid elevmassen seg på midten. | ||
== Et NS-gymnas? == | == Et NS-gymnas? == | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Gjennom skolens historie kom de fleste elevene fra landsbygda, særlig fra østlandsbygdene. | Gjennom skolens historie kom de fleste elevene fra landsbygda, særlig fra østlandsbygdene. | ||
Den kjente friluftsmannen [[Nils Faarlund]] søkte seg i 1953 til Eidsvoll, «for det var et utklekningssted for de som skulle ha gode karakterer». [[Einar Førde]] var en av de få vestlendingene på skolen. Elevene bodde alle på internat (revet i 1980). | Den kjente friluftsmannen [[Nils Faarlund]] søkte seg i 1953 til Eidsvoll, «for det var et utklekningssted for de som skulle ha gode karakterer». [[Einar Førde]] var en av de få vestlendingene på skolen. Elevene bodde alle på internat (revet i 1980). | ||
Det første kullet gikk ut i 1926, og var på 25 kandidater, hvorav tre kvinner. Antall kandidater økte jevnt med 40-55 før krigen, og 84 og størst i landet i 1948, og opp til 148 i 1962. Kvinneandelen var fra 17 til 23 % før krigen og økte til 40 % og drøyt 45 % fram på 1960-årene. | |||
I boka om landsgymnaset fra 2007 blir følgende kjente navn blant elevene oppregnet: [[Hallvard Lie]] (1926), [[Sigmund Moren]] (1934), [[Ivar Svare]] (1950), [[Sigmund Kvaløy]] (1955), [[Baard Owe]] (1955), [[Ragnhild Svare]] (1956), [[Jarle Simensen]] (1956), [[Tor Røste Fossen]] (1959), [[Berit Mørdre (Lammedal)]] (1959), [[Lars Velsand]] (1960), [[Arne Bendik Sjur]] (1961), [[Einar Førde]] (1961), [[Øyvind Østerud]] (1963), [[Helge Høibraaten]] (1965) og [[Per Edgar Kokkvold]] (1966). | I boka om landsgymnaset fra 2007 blir følgende kjente navn blant elevene oppregnet: [[Hallvard Lie]] (1926), [[Sigmund Moren]] (1934), [[Ivar Svare]] (1950), [[Sigmund Kvaløy]] (1955), [[Baard Owe]] (1955), [[Ragnhild Svare]] (1956), [[Jarle Simensen]] (1956), [[Tor Røste Fossen]] (1959), [[Berit Mørdre (Lammedal)]] (1959), [[Lars Velsand]] (1960), [[Arne Bendik Sjur]] (1961), [[Einar Førde]] (1961), [[Øyvind Østerud]] (1963), [[Helge Høibraaten]] (1965) og [[Per Edgar Kokkvold]] (1966). | ||
| Linje 54: | Linje 56: | ||
*Svare, Ivar: ''Minner fra Barndom og Krigstid'', (privat distribuert beretning, 2012). | *Svare, Ivar: ''Minner fra Barndom og Krigstid'', (privat distribuert beretning, 2012). | ||
[[Kategori: | {{Artikkelkoord|60.3368|N|11.2638|Ø}} | ||
[[Kategori:Videregående utdanning]] | |||
[[kategori:Eidsvoll kommune]] | [[kategori:Eidsvoll kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1922]] | [[Kategori:Etableringer i 1922]] | ||