Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Utbygging. Presiseringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Utbygging. Presiseringer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Eidsvoll landsgymnas Wilse 1924.jpg|Eidsvoll | <onlyinclude>{{thumb høyre|Eidsvoll landsgymnas Wilse 1924.jpg|Eidsvoll folkehøgskole, som ble tatt i bruk som internat for gymnaset etter at ny undervisningsbygning stod klar i 1926. Foto: [[Anders Beer Wilse]].}}'''[[Eidsvoll landsgymnas|Eidsvoll offentlige landsgymnas]]''' lå på [[Vilberg (Eidsvoll)|Vilberg]] i [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]]. Skolen var i virksomhet fra [[1922]] til [[1967]]. Den var et av i alt tolv [[landsgymnas]] i Norge, og det eneste på [[Østlandet]] før krigen. Fra første stund oppstod det strid rundt gymnaset. Det gjaldt spørsmålet om målform, som var et stridsemne helt fra etableringsfasen. I 1930-åra var det uro omkring noen gymnasiaster som demonstrerte tilslutning til om [[Nasjonal Samling]], og under okkupasjonen fikk skolen rykte for å være et «NS-gymnas», blant annet ved at rektor sluttet seg til Quislings parti. | ||
På [[1950-tallet]] ble Eidsvoll landsgymnas kjent nærmest som en eliteskole, med mange seinere landskjente personligheter som elever. | På [[1950-tallet]] ble Eidsvoll landsgymnas kjent nærmest som en eliteskole, med mange seinere landskjente personligheter som elever. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
En annen viktig kraft bak arbeidet for å få opprettet landsgymnaset på Eidsvoll, var språk- og ungdomsorganisasjonen [[Østlandsk reisning]], med [[Eivind Berggrav]] i spissen. | En annen viktig kraft bak arbeidet for å få opprettet landsgymnaset på Eidsvoll, var språk- og ungdomsorganisasjonen [[Østlandsk reisning]], med [[Eivind Berggrav]] i spissen. | ||
Av forskjellige grunner kom ikke undervisninnngen i gang før høsten 1922. Bygningene var i mellomtida blitt benyttet til skolehjem for «vanskelige» gutter. Det ble | Av forskjellige grunner kom ikke undervisninnngen i gang før høsten 1922. Bygningene var i mellomtida blitt benyttet til skolehjem for «vanskelige» gutter. Med kjøpet fikk gymnaset gymnastikksal og et helt lite gardsbruk. Det ble reist en ny undervisningsbygning som stod ferdig i 1926, og som med noe påbygging er i bruk av Eidsvoll videregående skole den dag i dag. Snart etter ble det planert en stor idrettsplass. Den store folkehøgskolebygningen ble tatt i bruk som internat for førsteklassingene. Den bygningen ble revet i 1980. | ||
== Strid om rektorvalg og målform == | == Strid om rektorvalg og målform == | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Et NS-gymnas? == | == Et NS-gymnas? == | ||
På 1930-tallet ble rektor Voss beskyldt for å være unnfallende overfor et antidemokratisk NS-miljø | På 1930-tallet ble rektor Voss beskyldt for å være unnfallende overfor et antidemokratisk NS-miljø blant skolens elever. Blant annet ble han anklaget for å ha uttalt seg unnskyldende om noen NS-gymnasiastar som i 1938 hadde gjennomført en anti-førstemai-demonstrasjon som omfatta rent hærverk. Voss støtta naturligvis ikke slik oppførsel, men viste til at demonstrasjonen var framprovosert blant annet av «bolsjevikiske» og «forsvarsnihilistiske» krefter innenfor hans egen lærerstab. Beskyldningene om at rektor Voss sjøl hadde NS-sympatier ble bekreftet ved at han gikk inn i partiet i 1940. Han ble avsatt som rektor da freden kom. | ||
Av 10 Eidsvoll-elever som mista livet under krigen, var fem som var i tysk tjeneste på Østfronten.<ref>Landsgymnaset side 135</ref> Tre av lærerne ved skolen (Brakstad, Goksøyr og Svare) ble arrestert og sendt til Kirkenes under [[læreraksjonen]] i 1942. Lærere som ikke ble medlemmer i NS-organisasjonen [[Lærersambandet]], ble erstattet av NS- og sambandsfolk. Lektor Ola Svares familie ble kastet ut av lektorboligen de leide, og fikk ikke vende tilbake før etter krigen. | Av 10 Eidsvoll-elever som mista livet under krigen, var fem som var i tysk tjeneste på Østfronten.<ref>Landsgymnaset side 135</ref> Tre av lærerne ved skolen (Brakstad, Goksøyr og Svare) ble arrestert og sendt til Kirkenes under [[læreraksjonen]] i 1942. Lærere som ikke ble medlemmer i NS-organisasjonen [[Lærersambandet]], ble erstattet av NS- og sambandsfolk. Lektor Ola Svares familie ble kastet ut av lektorboligen de leide, og fikk ikke vende tilbake før etter krigen. | ||
Også blant elevene ble det imidlertid protestert mot NS-regimet. Det ble for eksempel i 1941 aksjonert mot et påtvunget skimesterskap i NS-regi. | Også blant elevene ble det imidlertid protestert mot NS-regimet. Det ble for eksempel i 1941 aksjonert mot et påtvunget skimesterskap i NS-regi. Etter at situasjonen spisset seg til med læreraksjonen, var det mange elever som slutta, og mye færre nye som søkte seg inn. Elevtallet gikk ned til under det halve. Bare 14 elever tok artium der i 1943 mot hele 63 året før, og flere av de yngre lektorene måtte finne seg annet arbeid. I perioden 1942-1945 gikk Eidsvoll for å være et NS-gymnas. | ||
== Linjer og elevgrunnlag == | == Linjer og elevgrunnlag == | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
*Simensen, Jarle: «Eidsvoll. 1956-kullet som sosialhistorie», i ''Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset'', Oslo 2007, s. 117-135. | *Simensen, Jarle: «Eidsvoll. 1956-kullet som sosialhistorie», i ''Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset'', Oslo 2007, s. 117-135. | ||
*Sookermany, Anders McD & Eriksen, Jørgen W.: ''Veglederen : et festskrift til Nils Faarlund'', s. 13-14. | *Sookermany, Anders McD & Eriksen, Jørgen W.: ''Veglederen : et festskrift til Nils Faarlund'', s. 13-14. | ||
*Svare, Ivar: ''Minner fra Barndom og Krigstid'', (privat distribuert beretning, 2012). | |||
[[Kategori:Utdanning i Eidsvoll kommune]] | [[Kategori:Utdanning i Eidsvoll kommune]] | ||