Eidsvoll prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(fotograf) |
(noen prester) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Eidsvoll prestegjeld]]''' var et av [[Den norske kirke]]s [[prestegjeld]] i [[Akershus]]. Det besto opprinnelig av sokna [[Eidsvoll sokn|Eidsvoll]], [[Langset sokn|Langset]], [[Hurdal sokn|Hurdal]] og [[Feiring sokn|Feiring]], og tilsvarte dagens [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]] og [[Hurdal kommune|Hurdal]] kommuner. | '''[[Eidsvoll prestegjeld]]''' var et av [[Den norske kirke]]s [[prestegjeld]] i [[Akershus]]. Det besto opprinnelig av sokna [[Eidsvoll sokn|Eidsvoll]], [[Langset sokn|Langset]], [[Hurdal sokn|Hurdal]] og [[Feiring sokn|Feiring]], og tilsvarte dagens [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]] og [[Hurdal kommune|Hurdal]] kommuner. | ||
I 1777 ble [[Hurdal prestegjeld]] med Hurdal og Feiring sokn utskilt. Ved avviklinga av prestegjeldene i 2000-åra besto Eidsvoll prestegjeld av Eidsvoll, Feiring, Langset og [[Råholt sokn|Råholt]] sokn. Feiring ble altså tilbakeført til Eidsvoll, slik at prestegjeldet tilsvarte dagens kommune. | I 1777 ble [[Hurdal prestegjeld]] med Hurdal og Feiring sokn utskilt, og den sittende soknepresten [[Hans Schrøder Eriksen Leganger]] fordelte de to nye prestegjelda mellom sønnene: [[Erik Leganger]] fikk Hurdal, mens [[Christopher Munthe Leganger]] fikk Eidsvoll. Ved avviklinga av prestegjeldene i 2000-åra besto Eidsvoll prestegjeld av Eidsvoll, Feiring, Langset og [[Råholt sokn|Råholt]] sokn. Feiring ble altså tilbakeført til Eidsvoll, slik at prestegjeldet tilsvarte dagens kommune. | ||
[[Kirkebok|Kirkebøkene]] for Eidsvoll gikk tapt da [[Eidsvoll prestegård|prestegården]] brant den 8. januar 1877. Det er bevart klokkerbøker tilbake til 1861. | [[Kirkebok|Kirkebøkene]] for Eidsvoll gikk tapt da [[Eidsvoll prestegård|prestegården]] brant den 8. januar 1877. Det er bevart klokkerbøker tilbake til 1861. | ||
Hovedkirken i prestegjeldet var [[Eidsvoll kirke]], mens de andre soknekirkene var [[Feiring kirke]], [[Langset kirke]], [[Råholt kirke]] og fram til 1777 også [[Hurdal kirke]]. | Hovedkirken i prestegjeldet var [[Eidsvoll kirke]], mens de andre soknekirkene var [[Feiring kirke]], [[Langset kirke]], [[Råholt kirke]] og fram til 1777 også [[Hurdal kirke]]. | ||
== Sokneprester i Eidsvoll == | |||
* Herr Peder, nevnt 1560 | |||
* Herr Jens Lauritzøn, nevnt 1575 | |||
* Svend Nielssøn, død før 1610 | |||
* Poul Tharaldsen, 1610-1639 | |||
* Mads Gram | |||
* Laurits Gram, 1663-1674 | |||
* Jens Christophersen Kraft 1674-1713 | |||
* Bendt Mogensen, 1713-1735 | |||
* Hans Schrøder Eriksen Leganger, 1734-1777, prost fra 1743 | |||
* Christopher Munthe Leganger, 1777-1816<ref>Til og med ham hentet fra Holmsen 1941, side 351-353; og Fladby 1961, side 113-117.</ref> | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Feiring kirke (Eidsvoll kommune).jpg|Feiring kirke. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | Fil:Feiring kirke (Eidsvoll kommune).jpg|Feiring kirke. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
| Linje 16: | Linje 27: | ||
Fil:Hurdal kirke 1.jpg|Hurdal kirke fra 1681 tilhørte Eidsvoll prestegjeld til 1777. {{byline|Harry Wad (2009)}} | Fil:Hurdal kirke 1.jpg|Hurdal kirke fra 1681 tilhørte Eidsvoll prestegjeld til 1777. {{byline|Harry Wad (2009)}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Fotnoter == | |||
{{reflist}} | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Prestegjeld og sokn i Akershus}} | * {{Prestegjeld og sokn i Akershus}} | ||
* {{Årbok for Den norske kirke 2004}} | * {{Årbok for Den norske kirke 2004}} | ||
Sideversjonen fra 24. apr. 2015 kl. 12:26
Eidsvoll prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Akershus. Det besto opprinnelig av sokna Eidsvoll, Langset, Hurdal og Feiring, og tilsvarte dagens Eidsvoll og Hurdal kommuner.
I 1777 ble Hurdal prestegjeld med Hurdal og Feiring sokn utskilt, og den sittende soknepresten Hans Schrøder Eriksen Leganger fordelte de to nye prestegjelda mellom sønnene: Erik Leganger fikk Hurdal, mens Christopher Munthe Leganger fikk Eidsvoll. Ved avviklinga av prestegjeldene i 2000-åra besto Eidsvoll prestegjeld av Eidsvoll, Feiring, Langset og Råholt sokn. Feiring ble altså tilbakeført til Eidsvoll, slik at prestegjeldet tilsvarte dagens kommune.
Kirkebøkene for Eidsvoll gikk tapt da prestegården brant den 8. januar 1877. Det er bevart klokkerbøker tilbake til 1861.
Hovedkirken i prestegjeldet var Eidsvoll kirke, mens de andre soknekirkene var Feiring kirke, Langset kirke, Råholt kirke og fram til 1777 også Hurdal kirke.
Sokneprester i Eidsvoll
- Herr Peder, nevnt 1560
- Herr Jens Lauritzøn, nevnt 1575
- Svend Nielssøn, død før 1610
- Poul Tharaldsen, 1610-1639
- Mads Gram
- Laurits Gram, 1663-1674
- Jens Christophersen Kraft 1674-1713
- Bendt Mogensen, 1713-1735
- Hans Schrøder Eriksen Leganger, 1734-1777, prost fra 1743
- Christopher Munthe Leganger, 1777-1816[1]
Galleri
Feiring kirke.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Langset kirke.Foto: Harry Wad (2007)
Råholt kirke.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Hurdal kirke fra 1681 tilhørte Eidsvoll prestegjeld til 1777.Foto: Harry Wad (2009)
.jpg)
Fotnoter
- ↑ Til og med ham hentet fra Holmsen 1941, side 351-353; og Fladby 1961, side 113-117.
Kilder
- Prestegjeld og sokn i Akershus på Digitalarkivet
- Årbok for Den norske kirke. Utg. Kirkens informasjonstjeneste. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket