Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
==Frå kyrkjegods til kongegods== | ==Frå kyrkjegods til kongegods== | ||
I skattematrikkelen 1647 heiter det om alle gardane i Jostedalen at dei "ehr Apostelsguodtz", og bygda har | I skattematrikkelen 1647 heiter det om alle gardane i Jostedalen at dei "ehr Apostelsguodtz", og bygda har truleg vorte ein del av godset til [[Apostelkyrkja i Bergen]] alt i mellomalderen. Til liks med anna apostelgods er ikkje jostedalsgardane nemnde i [[Bergens kalvskinn]]. | ||
Med reformasjonen i 1536/37 la kongen under seg alt kyrkjeleg gods, så seinast frå dette tidspunktet har nok Jostedalen vore i kongeleg eige. Det er òg temmeleg sikkert at Jostedalen vart folketom i nedgangstida i seinmellomalderen, så Jostedalen vart av den grunn òg kongeleg eigedom. I 1664 er Jostedalen omtala som "tilforen Kongens Øde march".<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=797 Brev frå Tøger Jensson, 9.8.1664]</ref> | |||
Då Jostedalen vart folkesett att i siste halvdel av 1500-talet, må dalen ha høyrt til Dale len. I 1565 vart Dale prestegjeld skilt ut frå Sogn len som eit eige len. Denne ordninga stod ved lag til 1614 då Dale vart lagt under Bergenhus len.<ref>[http://nrk.no/sf/leksikon/index.php/Dale_var_eige_len_og_futed%C3%B8me Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane]</ref> | |||
Då Jostedalen vart folkesett att i siste halvdel av 1500-talet, må dalen ha høyrt til Dale len. I 1565 vart | |||
Dale prestegjeld skilt ut frå Sogn len som eit eige len. Denne ordninga stod ved lag til 1614 då Dale vart | |||
lagt under Bergenhus len.<ref>[http://nrk.no/sf/leksikon/index.php/Dale_var_eige_len_og_futed%C3%B8me | |||
Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane]</ref> | |||
==Privateigd gods== | ==Privateigd gods== | ||
I det statlege gjeldsoppgjeret etter 1660 selde kongemakta ut mykje joregods, og det galdt òg Jostedalen. 24. | I det statlege gjeldsoppgjeret etter 1660 selde kongemakta ut mykje joregods, og det galdt òg Jostedalen. 24. januar 1664 fekk lagmann og stiftsamtmannforvaltar [[Hans Hansson Lillenskiold]] frå Askøy skøyte på heile dalen. | ||
Lillenskiold selde 26. mars 1681 dalen vidare til [[Bertha Ludvigsdotter Munthe]] på [[Flahammar]] i Luster, enkja etter futen [[Christoffer Giertsen]]. Gjertsen hadde tidlegare fått hand om mykje av apostelgodset i Indre Sogn. Etterkomarane deira kalla seg sidan Munthe.<ref>[http://nrk.no/sf/leksikon/index.php/Flahamar_vert_futegard Fylkesleksikon NRK Sogn og Fjordane]</ref> | |||
Lillenskiold selde 26. mars 1681 dalen vidare til [[Bertha Ludvigsdotter Munthe]] på [[Flahammar]] i Luster, | |||
enkja etter futen [[Christoffer Giertsen]]. Gjertsen hadde tidlegare fått hand om mykje av apostelgodset i | |||
Indre Sogn. Etterkomarane deira kalla seg sidan Munthe.<ref> | |||
[http://nrk.no/sf/leksikon/index.php/Flahamar_vert_futegard Fylkesleksikon NRK Sogn og Fjordane]</ref> | |||
Etter Bertha Munthe vart jostedalsgodset kløyvd opp gjennom ei rekkje arveoppgjer dei neste generasjonane. | Etter Bertha Munthe vart jostedalsgodset kløyvd opp gjennom ei rekkje arveoppgjer dei neste generasjonane. | ||
Linje 47: | Linje 19: | ||
Det følgjande oversynet tek berre med fyrste tidspunkt gardar i Jostedalen gjekk frå eksternt eige til lokalt bondeeige. Ikkje alle gardar vart i fyrste omgang kjøpte av gardbrukaren på garden, sjølv om det var det vanlegaste. Dette er difor ikkje heilt ut overgangen til ''sjølveige'' i Jostedalen. | Det følgjande oversynet tek berre med fyrste tidspunkt gardar i Jostedalen gjekk frå eksternt eige til lokalt bondeeige. Ikkje alle gardar vart i fyrste omgang kjøpte av gardbrukaren på garden, sjølv om det var det vanlegaste. Dette er difor ikkje heilt ut overgangen til ''sjølveige'' i Jostedalen. | ||
{|class="sortable wikitable" | {|class="sortable wikitable" | ||
!Gnr!!Gard!!År!!Fyrste sjølveigar!!Siste godseigar!!Merknader | !Gnr!!Gard!!År!!Fyrste sjølveigar!!Siste godseigar!!Merknader | ||
|- | |- | ||
| 186/1 || Nedre Myklemyr || 1682 || Hans Otteson Ravn || Bertha Ludvigsdotter Munthe || Overgangen til sjølveige | | 186/1 || Nedre Myklemyr || 1682 || Hans Otteson Ravn || Bertha Ludvigsdotter Munthe || Overgangen til sjølveige var seinare for dei andre bruka, men eigartilhøva var lenge skiftande og kompliserte Øyane s. 2 og | ||
var seinare for dei andre bruka, men eigartilhøva var lenge skiftande og kompliserte Øyane s. 2 og | |||
|- | |- | ||
| 187 || Ormberg || 1771, 10. september || Anders Andersson Ormberg || Ludvig Munthe || Øyane s. 95 | | 187 || Ormberg || 1771, 10. september || Anders Andersson Ormberg || Ludvig Munthe || Øyane s. 95 | ||
Linje 64: | Linje 33: | ||
| 190 || Åsen || 1771, 10. januar || Ole Andersson Åsen || Ludvig Christopherson Munthe || Øyane s. 212 | | 190 || Åsen || 1771, 10. januar || Ole Andersson Åsen || Ludvig Christopherson Munthe || Øyane s. 212 | ||
|- | |- | ||
|191 || Nedrelid || 1771, 10. september || Lars Halvorson Garen || Ludvig Christopherson Munthe || Øyane s. 255 | | 191 || Nedrelid || 1771, 10. september || Lars Halvorson Garen || Ludvig Christopherson Munthe || Øyane s. 255 | ||
|- | |- | ||
| 192 || Bruheim || 1787, 13. oktober || Sjur Olson Breum || Hartvig Kaas Gerhardson Munthe og Frantz Rieck | | 192 || Bruheim || 1787, 13. oktober || Sjur Olson Breum || Hartvig Kaas Gerhardson Munthe og Frantz Rieck Gerhardson Munte || Øyane s. 276 | ||
Gerhardson Munte || Øyane s. 276 | |||
|- | |- | ||
| 194 || Bakken || 1778, 28. juli || Lars Sjurson Bakken || Jens Christopherson Munthe || Øyane s. 376 | | 194 || Bakken || 1778, 28. juli || Lars Sjurson Bakken || Jens Christopherson Munthe || Øyane s. 376 | ||
Linje 76: | Linje 43: | ||
| 196 || Vamberg || 1778, 28. juli || Otto Larsson Vamberg || Jens Christopherson Munthe || Øyane s. 462 | | 196 || Vamberg || 1778, 28. juli || Otto Larsson Vamberg || Jens Christopherson Munthe || Øyane s. 462 | ||
|- | |- | ||
| 197 || Ytri || 1794, 3. juni || Knut Jetmundson Ytri || Peder Leganger Rumohr || Var i 1794 det siste | | 197 || Ytri || 1794, 3. juni || Knut Jetmundson Ytri || Peder Leganger Rumohr || Var i 1794 det siste leiglendingsbruket i Jostedalen. øyane s. 4 | ||
leiglendingsbruket i Jostedalen. øyane s. 4 | |||
|- | |- | ||
| 198 || Kjervik || 1771, 10. september || Erik Knutson Kjervik || Ludvig Christopherson Munthe || Øyane s. 498 | | 198 || Kjervik || 1771, 10. september || Erik Knutson Kjervik || Ludvig Christopherson Munthe || Øyane s. 498 | ||
Linje 84: | Linje 49: | ||
| 199 || Kreken || 1771, 10. september || Ole Henrikson Kreken || Ludvig Christopher Munthe || Øyane s. 521 | | 199 || Kreken || 1771, 10. september || Ole Henrikson Kreken || Ludvig Christopher Munthe || Øyane s. 521 | ||
|- | |- | ||
| 200 || Espe || 1770, 16. mars || Lars Jetmundson Espe || Gerhard Munthe || Lars måtte gje frå seg garden att i | | 200 || Espe || 1770, 16. mars || Lars Jetmundson Espe || Gerhard Munthe || Lars måtte gje frå seg garden att i 1772 til Jens Christopherson Munthe etter ei odelssak, men fekk kjøpt garden av han att 28. juli 1778. Øyane s. 545 | ||
1772 til Jens Christopherson Munthe etter ei odelssak, men fekk kjøpt garden av han att 28. juli 1778. Øyane | |||
s. 545 | |||
|- | |- | ||
| 201 || Elvekrok || 1778, 14. april || Knut Olson Elvekrok || Jens Christopherson Munthe || Øyane s. 574 | | 201 || Elvekrok || 1778, 14. april || Knut Olson Elvekrok || Jens Christopherson Munthe || Øyane s. 574 | ||
|- | |- | ||
| 202 || Mjølver || 1787, 23. oktober || Rasmus Erikson Bergset || Frantz Wilhelm Riech Munthe og Christopher | | 202 || Mjølver || 1787, 23. oktober || Rasmus Erikson Bergset || Frantz Wilhelm Riech Munthe og Christopher Munthe || Andre halvparten kjøpt av Chr. Munthe 25. mai 1788. Øyane s. 597 | ||
Munthe || Andre halvparten kjøpt av Chr. | |||
|- | |- | ||
| 202/7 || Bjørkehaugen || 1691, 6. mars || Anders Sjurson Kruna || Ludvig Christopherson Munthe || Bruket var i lokalt bondeeige frå 1691, men den fyrste brukaren som var sjølveigar, var Ole Jetmundson Bjørkehaug som | | 202/7 || Bjørkehaugen || 1691, 6. mars || Anders Sjurson Kruna || Ludvig Christopherson Munthe || Bruket var i lokalt bondeeige frå 1691, men den fyrste brukaren som var sjølveigar, var Ole Jetmundson Bjørkehaug som kjøpte bruket 7. juni 1781. øyane s. 629 og 632 | ||
kjøpte bruket 7. juni 1781. øyane s. 629 og 632 | |||
|- | |- | ||
| 203 || Li || 1771, 10. september || Hans Olson Lien || Ludvig Christopherson Munthe || Øyane s. 668 | | 203 || Li || 1771, 10. september || Hans Olson Lien || Ludvig Christopherson Munthe || Øyane s. 668 |