Eik (gård i Bærum)

Eik, tidligere gård i Bærum, gårdsnr. 34. Gårdsnavnet er på 1300-, 1500- og 1700-tallet skrevet Eik, Egh og Eeg. Gården hørte i 1398 under Nonneseter kloster, tilhørende bispestolen i Oslo. I 1577 lå hovedparten under Hovedøya kloster. Eik kom under Bogstadgodset rundt 1670, senere under Nordmarksgodset og Fossum Jordbruk. I 1826 ble Eik matrikulert med 280 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 16 sauer. Gården kan ha blitt delt på et ukjent tidspunkt. Øvre/Store Eik, lå vest for dagens kryss Eiksveien–Otto Ruges vei. Nedre/Gamle Eik lå nær krysset Eiksveien–Eikstien.

Eik hadde seter i Bærumsmarka, muligens skogshusværet som i vår tid kalles Eiksbakkhytta, eller bare Eiksbakk, som ligger etter blåmerket sti mellom Østernvann og Tjæregrashøgda.

Lia var husmannsplass under Eik, og kan ha gitt navn til Lijordet, senere holdeplass på Røa/Østeråsbanen. Andre jordenavn under Eik var Eiksletta, Hojern, Labbenenga og -jordet, Rugekra og Skabba.

De første utvandrerne fra Bærum til Amerika kom fra Eik. Ifølge flytteattest av 1. mai 1851 drog Tore Ingebretsen Eik og hustru Hele Nilsdatter, 31 og 32 år gamle, sammen med sine fire barn. Følgende uke drog 21 personer fra Eik og nabogårdene Østern, Dæli, Fossum samt Isi i Vestre Bærum.

Det meste av gårdens inn- og utmark ble etter krigen utlagt til boliger. Grunneier Carl-Otto Løvenskiold utlyste i 1946 en konkurranse som ble vunnet av arkitektene Hans Mollø-Christensen og Odd Gengenbach, kalt «Eiksmarkas fedre». DNL-blokkene (Det Norske Luftfartsselskap), som ble oppført i 1947 nær den store Eik-låven, bar bud om en ny tid. Kjøpesenteret på Eiksmarka regnes for å være landets første i sitt slag, åpnet i 1952, senere utbygd i flere etapper.